Prøve helse og ernæring

Question 1

Kva næringsstoff gir oss energi? og korleis skaffar vi oss desse stoffa?

Answer 1

Karbohydrat, feitt og protein

Question 2

Kva er glukose?

Answer 2

Karbohydrat som blir danna i fotosyntesen. Frå glukose kan kroppen lage feitt, protein og andre karbohydrat.

Question 3

Kvifor treng vi vitamin og mineral?

Answer 3

Vi treng vitamin og mineral for at kroppen skal fungere normalt, som til dømes for immunforsvar, energiomsetning og oppbygging av skjelett. Dei gir ikkje energi.

Question 4

Kva skjer med næringsstoffa i kroppen?

Answer 4

Når vi et, blir næringsstoffa fordøyd i magen og tarmane. Karbohydrat blir brote ned til glukose, feitt til fettsyrer og protein til aminosyrer. Desse små molekylane vert teke opp i blodet og frakta til cellene gjennom blodstraumen. I cellene blir dei brukt i ulike prosessar, som å produsere energi (gjennom forbrenning), bygge celler og reparere vev.

Question 5

kvifor er vatn eit viktig stoff for kroppen vår?

Question 6

Kva rolle spelar karbohydrata i kroppen vår?

Question 7

Kva meiner vi med mono- di- og polysakkarid?

Question 8

Kva er det som lagar søtsmaken i modne bær og frukter?

Question 9

Vanleg sukker (sukrose) er eit disakkarid som er bygd opp av to monosakkarid. Kva er det?

Question 10

Kva grunnstoff består karbohydrata av?

Question 11

Kva skjer med sukrose når han blir fordøydd i tarmen?

Question 12

Nemn tre døme på matvarer som inneheld mykje stivelse.

Question 13

Kva skjer med stivelsen i maten når han blir fordøydd?

Question 14

Kvifor er det viktig at vi har ei viss mengd cellulose i kosten?

Question 15

Kva er fellesnemninga på stivelse, cellulose og glykogen, og i kva matvarer finn vi kvar av dei?

Question 16

Kva blir spalta saman når to monosakkarid bind seg saman og dannar eit disakkarid?

Question 17

Kva skal ut? Glukose, fruktose, druesukker, blodsukker

Question 18

Forklar kvifor umetta feitt er flytande ved romtemperatur

Question 19

Kva brukar kroppen feitt til?

Question 20

Kva er herda feitt?

Question 21

Kva skjer når feitt harsknar?

Question 22

Kva vil det seie at ei feittsyre er essensiell?

Question 23

I kva matvarer finn vi omega-6-feittsyrer, og kvifor er dette bra for oss?

Question 24

Kva skjer i kroppen dersom vi et meir feitt enn vi treng?

Question 25

Kva er skilnaden i oppbygginga av dei ulike feittmolekyla?

Question 26

Kvifor er det ikkje likegyldig kva type feitt vi et?

Question 27

Finn døme på matvarer som inneheld metta, umettafeitt og fleirumetta feitt.

Question 28

Døme på matvarer som inneheld omega-6-feitt.

Question 29

Kva er transfeitt?Kva er fordelene og ulempene ved å bruke det i matvarer.

Question 30

Kva fordelar gir det å ha mykje cis-feitt i kosthaldet?

Question 31

Kva bruker kroppen aminosyrer til?

Question 32

Kva brukar kroppen protein til?

Question 33

Kva matvarer innheld protein?

Question 34

Protein som kjem i kontakt med sterke syrer eller blir varma opp, kan bli denatuerte. Kva skjer med desse proteina? kva effekt har det på eigenskapane til protein?

Question 35

Nevn nokre veganske protein kjelder

Question 36

Kva skje om vi får i oss meir protein enn det kroppen treng?

Question 37

Forklar korleis ein aminosyre er bygd opp.

Question 38

Kva for eit grunnstoff finn vi i protein. men ikkje i feitt og karbohydrat?

Question 39

Kva skal ut: syre, varme, bakteriar, mekanisk stress

Question 40

Kva følgjer kan mangel på essensielle aminosyrer i kosten vår ha?

Question 41

Dersom ein ikkje et kjøtt, kva for matvarer bør ein passe på at kosten består av.

Question 42

Kva treng kroppen vitamin d til?

Question 43

Kvifor er tilskot av vitamin d vanlegvis unødvendig om sommaren?

Question 44

Nemn døme på matslag som inneheld vitamin D.

Question 45

Kva er dei vassløyselege vitamina, og i kva matvarer finn vi dei?

Question 46

Kva er dei feittløyselege vitamina og i kva matvarer finn vi dei?

Question 47

Kva typar vitamin er det mogleg for kroppen å bygge opp eit lager av?

Question 48

Gi døme på ulike antioksidantar.

Question 49

Kva for matvarer inneheld mykje antioksidantar?

Question 50

Kva rolle spelar antioksidantar i cellene våre?

Question 51

Kva er skjørbuk?

Question 52

Nemn dømer på sjukdommar som kjem av mangel på vitamin.

Question 58

Kva er dei viktigaste næringsstoffa?

Answer 58

Karbohydrat, feitt, protein, vitamin, mineral, og vatn.

Question 59

Kva er hovudfunksjonen til karbohydrat i kroppen?

Answer 59

Karbohydrat gir kroppen energi, og blir brote ned til glukose som cellene bruker til å produsere energi.

Question 60

Kva er forskjellen på metta og umetta feitt?

Answer 60

Metta feitt finn vi i for eksempel kjøtt og meieriprodukt, og det er fast i romtemperatur. Umetta feitt finn vi i planter som olivenolje og fet fisk, og det er flytande i romtemperatur. Umetta feitt er sunnare for helsa.

Question 61

Kvifor treng vi protein?

Answer 61

Protein er viktig for at kroppen skal kunne vekse og reparere seg sjølv. Det hjelper til med å bygge og fikse celler, vev og muskler. Protein blir også brukt til å lage enzymer, som er stoff som styrer prosessar i kroppen, og hormon, som er signalmolekyl som styrer ulike funksjonar som vekst og energinivå.

Question 62

Kva skjer med næringsstoffa i kroppen etter vi har ete?

Answer 62

Næringsstoffa blir fordøyd i magen og tarmane, der dei blir delt opp i mindre molekyl (glukose, fettsyrer, aminosyrer). Dei blir deretter teke opp i blodet og transportert til cellene som bruker dei til energi, vekst og reparasjon.

Question 63

Kva er dei viktigaste kjeldene til vitamin D?

Answer 63

Sollys er den viktigaste kjelda, men vi finn også vitamin D i fet fisk, eggeplomme og berika matvarer.

Question 64

Kva er forskjellen på vannløselige og fettløselige vitamin?

Answer 64

Vannløselige vitamin (som vitamin C og B-vitamin) blir utskilt i urin, medan fettløselige vitamin (som vitamin A, D, E og K) blir lagra i fettvev og lever.

Question 65

Kva er dei viktigaste kjeldene til jern i kostholdet?

Answer 65

Jern finst i kjøtt, spesielt rød kjøtt, men også i planter som linser og spinat. Jern frå kjøtt blir lettare tatt opp av kroppen enn jern frå planter.

Question 66

Kva er kroppens hovudkjelde til energi?

Answer 66

Karbohydrat er kroppens hovudkjelde til rask energi, spesielt glukose som blir brukt i musklane og hjernen.

Question 67

Kva er eit monosakkarid?

Answer 67

Monosakkarid er dei enklaste sukkerartane og består av éi sukkereining, som glukose og fruktose. Dei gir rask energi til kroppen.

Question 68

Kva er eit disakkarid?

Answer 68

Disakkarid består av to monosakkarid som er bundne saman, som sukrose (vanleg sukker) og laktose (mjølkesukker). Dei må brytast ned til monosakkarid før kroppen kan bruke dei.

Question 69

Kva er eit polysakkarid?

Answer 69

Polysakkarid er lange kjeder av monosakkarid, som stivelse, glykogen og cellulose. Stivelse gir energi, glykogen er energilageret vårt, og cellulose er fiber som hjelper fordøyinga.

Question 70

Kva gjer enzym i kroppen?

Answer 70

Enzym er protein som hjelper til med å få kjemiske reaksjonar til å skje raskare, som å bryte ned mat i fordøyinga.

Question 71

Kva er eit døme på enzym i fordøyinga?

Answer 71

Amylase, som bryt ned stivelse til mindre sukker, og pepsin, som bryt ned protein til aminosyrer.

Question 72

Kva er forskjellen på glukose og fruktose?

Answer 72

Glukose er kroppen sin hovudkjelde til energi, medan fruktose finst i frukt og må omdannast til glukose i leveren før kroppen kan bruke det.

Question 73

Kva er cellulose, og kvifor er det viktig?

Answer 73

Cellulose er eit polysakkarid som finst i plantecelleveggar. Menneske kan ikkje fordøye det, men det fungerer som fiber og hjelper fordøyinga.

Question 74

Kva er glykogen?

Answer 74

Glykogen er eit polysakkarid som blir lagra i lever og muskler som eit energilager. Når kroppen treng energi, blir glykogen brote ned til glukose.

Question 75

Kva rolle spelar insulin i kroppen?

Answer 75

Insulin er eit hormon som hjelper cellene å ta opp glukose frå blodet. Det regulerer blodsukkernivået.

Question 76

Kva skjer dersom vi får i oss for lite fiber?

Answer 76

For lite fiber kan føre til fordøyingsproblem, som forstopping, og aukar risikoen for sjukdomar som tarmkreft og diabetes.