Helse Og Ernæring Flashcards
Kva tre næringsstoff gir oss energi?
Karbohydrat, feitt og protein.
Kva skjer med næringsstoffa i kroppen?
Karbohydrat blir brote ned av enzymet amylase til glukose.
• Protein blir brote ned av enzymet pepsin til aminosyrer.
• Feitt blir brote ned av lipase og galle til glyserol og feittsyrer.
• Dei små molekyla blir tekne opp i tynntarmen.
• Dei blir frakta med blodet til cellene.
• I cellene blir dei brukte til energi (celleanding) eller til bygging og reparasjon av vev.
Kvifor er vatn viktig for kroppen, sjølv om det ikkje gir energi?
Vatn er nødvendig for å transportere næringsstoff og avfallsstoff rundt i kroppen, fordi stoff må løysast i vatn for å kunne fraktast i blodet.
• Det deltek i mange kjemiske reaksjonar, som fordøying og celleprosessar.
• Vatn regulerer kroppstemperaturen ved å fordampe som sveitte.
• Det held cellene hydrerte og sikrar at organ fungerer som dei skal.
Utan nok vatn kan ikkje kroppen fungere normalt.
Kvifor er oksygen viktig?
Oksygen blir brukt i forbrenninga i cellene, der glukose og oksygen blir omdanna til energi.
• Denne prosessen skjer i mitokondriene og gir kroppen ATP, som er energien cellene brukar til å fungere.
• Utan oksygen kan ikkje cellene lage nok energi, og då stoppar viktige funksjonar i kroppen.
• I tillegg blir avfallsstoffet karbondioksid laga i forbrenninga, og vi pustar det ut for å kvitte oss med det.
Kva er karbohydrat?
Karbohydrat er eit næringsstoff som gir energi til kroppen. Dei består av karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydrat kan vere:
• Monosakkarid (som glukose) – ein enkel sukkerenhet.
• Disakkarid (som sukrose) – to sukkerenheter.
• Polysakkarid (som stivelse) – mange sukkerenheter saman.
Karbohydrat blir brytt ned til glukose i kroppen, som gir energi til cellene våre.
Gi døme på karbohydrat
Glukose (blodsukker), fruktose (sukker i frukt), sukrose (vanleg sukker) og cellulose(finns i plantevev, men kan ikkje brytast ned av menneske)
Kva er fotosyntese og kvifor er den viktig?
Fotosyntese er prosessen der plantar lagar mat ved hjelp av sollys. Dei tek opp vatn frå jorda og karbondioksid frå lufta, og brukar sollyset til å lage glukose (sukker) og oksygen.
Næring for plantene:
Glukose som blir laga i fotosyntesen, er mat for planten, og den blir brukt til vekst og utvikling.
Energi for andre organismar: Plantene er grunnlaget for næring i økosystemet, ettersom dyr og menneske et plantene eller dyr som eter planter.
Oksygen til atmosfæren: Fotosyntesen produserer oksygen, som vi menneske og dyr treng for å puste og gjennomføre celleandinga.
Oppbygging av karbohydrat
Karbohydrat er bygd opp av enkle sukkerenheter kalla sakkarid. Desse sakkaridane består av tre hovudelement: karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O).
Einingane i karbohydrat er ringforma molekyl. Karbohydrater får namn etter kor mange ringformamolekyl det er i kjeda.
Kva hovudgrupper deler vi karbohydrata inn i?
Monosakkarid, disakkarid og polysakkarid
Korleis vert feitt definert kjemisk?
Kjemisk sambinding av glyserol og 3 feittsyrer
Forklar monosakkarid
Glukose(druesukker) og fruktose(fruktsukker) er dei vanlegaste monosakkarida. Dei finner naturleg i frukt, bær og honning.
Glukose
Alle monosakkarid har samme molekylformel (c6h12o6), men er bygde opp litt ulikt.
Kroppen kan berre nyttigjere seg energien i karbohydrat når han er i glukose form. Derfor må alle karbohydrat, feitt og protein brytast ned eller omdannast til glukose(blodsukker) før det kan fraktas til blodet.
Forklar disakkarid
Sukrose(vanleg sukker), maltose(maltsukker) og laktose (mjølkesukker) er disakkarid. Disakkarid smakar søtt.
2 ulike monosakkarid bindne saman, (eks. Sukrose består av glukose og fruktose) (laktose består av glukose og galaktose) (maltose er 2 glukosemolekyl)
Forklar polysakkarid
Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarid. Dei består av lange kjeder med glukosemolekyl. Kjedene kan vere rette eller forgreina.
I kva matvarer finn vi stivelse?
Poteter, ris og brød
I kva matvarer finn vi cellulose
Finner i plantecellene spesielt i celleveggene.
Kan finnast i:
Grønnsaker, frukt, heilkorn og bønner og linser
Kan ikkje fordøye, men brukast som fiber og hjelper til med fordøyinga
Forklar oppbygging av cellulose.
Består av lange, ugreina kjeder med glukose. Ligg tett saman i cellulosefibrar som menneske ikkje kan bryte ned i fordøyinga
Kva er kostfiber?
Kostfiber er delar av planter som kroppen ikkje kan fordøye. Cellulose er eit eksempel på kostfiber som finst i mat som grønsaker og frukt.
Sidan vi ikkje kan bryte ned cellulose, går det ufordøyd gjennom tarmen. Det hjelper til med å:
• Regulere fordøyelsen ved å gi bulk til avføringa.
• Forbetre tarmhelsa og kan bidra til å senke kolesterol og blodsukker.
Kvar får vi i oss karbohydrat frå?
Spesielt mykje karbohydrat i mat som er rik på stivelse(potet og kornprodukt som pasta og frokostblanding)
Sukker utgjer omtrent 20% av karbohydratinntaket vårt.
Forklar feitt
Felles nemning på mange ulike feittstoff. Feitt finst i alle levende organismar. Mange levende organismar som menneske lagrar energi som feitt.
Feitt inneheld dobbelt så masse energi per gram samanlikna med karbohydrat og protein.
Korleis blir feitt danna?
Når alkoholen glycerol bind seg med tre feittsyrer
Kvifor treng vi feitt
Energilager, isolasjon, byggestein i cellemembraner og hormon, lager og transport for ein del vitamin.
Forklar oppbygging av feittsyrer
Feittsyrer består av en lang kjede av karbonatomer (C) med hydrogenatomer (H) bundet til seg, og en karboksylgruppe (COOH) i enden.
Metta feittsyrer har bare enkeltbindingar mellom karbonatomene og er faste ved romtemperatur (f.eks. smør).
Umetta feittsyrer har ein eller fleire dobbeltbindingar mellom karbonatomene og er flytande ved romtemperatur (f.eks. olivenolje).
Kva typer feittsyrer finst det
Mettede feittsyrer:
Ingen dobbeltbindingar mellom karbonatomene, kun enkeltbindingar.
Umetta:
Feittsyrer med ei dobbeltbinding mellom c atoma
Fleirumetta:
Meir enn ei dobbelbinding mellom c atoma
For mykje feitt?
Vektøkning: Overskudd av fett blir lagret som kroppsfett.
Hjerteproblemer: For mye mettet fett kan øke dårlig kolesterol (LDL), som kan føre til hjerte- og karsykdommer.
Ubalansert kosthold: For mye fett kan føre til at vi får i oss mindre av andre viktige næringsstoffer.
Kvar får vi feitt frå?
Animalsk fett:
Finnes i kjøtt, fisk og
meieriprodukter (som smør og ost).
Dette fettet kommer fra dyr.
Marineoljer:
Oljer som finnes i tran eller omega-3 kapsler, og kommer fra fisk eller andre dyr i havet.
Disse oljene kalles marineoljer og er rike på omega-3 fettsyrer, som er bra for helsen.
Planteoljer:
Kommer fra planter, som olivenolje, rapsolje og solsikkeolje.
Disse oljene er ofte rike på umettet fett, som er sunnere enn mettet fett.
Så fett kan komme fra både dyr og planter.
Forklar omegafeittsyrer
Umetta feittsyrer=omegafeittsyrer
To av dei er essensielle(3 og 6)
Omega 3=feit fisk, tran rapsolje og linfrø
Omega 6=kornprodukt, planteoljer,margarin og egg
Protein
Nødvendig for at kroppen skal danne skjelettet, muskler hud og hår. Hormon, antistoff som vernar mot virus og bakterier.
Aminosyrer
Protein består av lange kjeder av aminosyrer.
Kan vere bygd opp av fleire tusen aminosyrer.
20 ulike aminosyrer. Kroppen lagar 12 sjølv, medan 8 må tilførast.
Får vi ikkje i oss nok av desse 8 kan vi få mangelsjukdommar.
Kva grunnstoff er i aminosyrer?
C, O, H, N +ev. S
Alle aminosyrene har ein felles del med ei syregruppe og ei aminogeuppe
Syregruppe=(-COOH)
Aminogeuppe=(-NH2)
Kva fører mangel på protein til?
Når mengde protein e mangelfull he kroppen en tendens til å ta protein frå skjellettmusklane. Det fører til muskelsvinn over tid
Matvarer som inneheld protein
Kjøtt, fisk, egg, mjølk, tofu og bønner
Kvifor sei vi at egg er så viktig?
Inneheld nesten alt vi treng
Har mange av dei essensielle aminosyrene som kroppen treng
Det einaste vitaminet som manglar i egg er c-vitamin.
Egg er også rikt på mineral.
Egg inneheld høg del av det umetta feittet, og litt metta feitt
Kva er eigenskapane til egg?
Hevne: Gjer bakst luftig.
Tjukne: Gjer sausar og kremer tjukkare.
Binde: Held ingrediensar saman.
Finfordele: Gjer røra glatt og jevn.
Blanke: Gir fin og blank overflate.
Når vi koker det, strekker proteinmolekyla i eggekvita ut og hektar seg fast i kvarandre. Derfor stivner eggekvita.
Vitamin
Næringsstoff som ikkje gir energi, men er livsviktige.
Trengst berre i små mengder og må tilførast i mat.
Kva er dei to typene vitamin?
Vassløyselige og feittløyselige vitamin.
Vassløyselige:
C og b vitamin, blir skilde ut i urinen og må derfor tilførast jamt i maten
Feittløyselig:
A, d, e og k
Kan bli lagra i feittet i kroppen, og kan bygge opp eit lager av desse vitamina.
Kvar får vi vitamin frå?
Vitamin A: Gulrøtter, spinat, egg, lever.
Vitamin B: Fullkorn, kjøtt, fisk, melk, grønne grønnsaker.
Vitamin C: Sitrusfrukter, bær, paprika, brokkoli.
Vitamin D: Fet fisk (som laks), tran, sollys.
Vitamin E: Nøtter, frø, planteoljer, grønne grønnsaker.
Vitamin K: Grønne bladgrønnsaker, kål, planteoljer.
Kva er skjørbuk?
Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på vitamin C. Vitamin C er viktig for å holde bindevevet i kroppen sunt, og uten nok vitamin C kan blodårer, tenner og hud bli svekket.
Symptomer på skjørbuk kan inkludere:
• Blødende tannkjøtt
• Tannløsnelse
• Tretthet
• Blåmerker og sår som ikke gror
• Hudproblemer
Sykdommen var vanlig i gamle dager, spesielt blant sjømenn som ikke fikk nok frukt og grønnsaker på lange sjøreiser. I dag kan skjørbuk unngås ved å spise nok mat som er rik på vitamin C, som sitrusfrukter, bær, paprika og brokkoli.
Mineral
Mineraler er stoffer som finnes naturlig i jorden, men vi kan ikke spise mineraler rett fra jorda. Når mineraler er i mat (som grønnsaker, kjøtt eller fisk), er de bundet sammen med andre stoffer, som for eksempel i form av salter. Når vi spiser mat som inneholder disse mineralene, tar kroppen dem opp og bruker dem til å holde oss friske.
Kva er kalsiumion viktig for?
Beinbygning, overføring av nerveimpulser og muskelsamantrekking
Sporstoff
Mineralstoffer som vi treng mindre av enn 100 meg per dag.
Judion: for at skjoldbruskkjertelen skal fungere normalt og for at vi veks normalt
selenion: immunforsvaret skal fungere godt
fluorin: motvirke tannrote
Jod, jern, selen
Forgiftning
EIT stoff er giftig når det i små mengder gir alvorlege helseskadar når vi et, drikk eller puster det inn, eller om det kjem i kroppen vår på andre måtar.
Vi har ulike tolegrenser for ulike stoff. Forgiftning opptrer når konsentrasjonen av stoffet i kroppen er så høg at det kjem over tolegrensa.
Små mengder salt har Inga negativ effekt, men ei stor mengd salt er skadeleg.
Det samme med jern. Vi treng litt, men for masse gir jernforgifting.
Fordøyinga
Maten vi et blir brutt ned både mekanisk og kjemisk.
Mekanisk: når vi tygg
Kjemisk: enzym bryt ned karbohydrat, feittstoff og protein i forsøyingskanalen
Enzym
Sørger for at det skjer ein bestemt kjemisk reaksjon, men enzymet blir sjølv ikkje oppbrukt i reaksjonen.
Enzym er protein. Verkar best ved normal kroppstemperatur (37). Ved temperatur over omslag 40, blir mange av enzyma i kroppen øydelagde.
Laktoseintoleranse
Alle spedbarn produserer enzymet laktase, som spaltar laktose i tarmen. Det er nødvendig for å tåle morsmjølka.
Men mange sluttar å produsere dette enzymet når dei blir vaksne. Då har dei laktoseintoleranse.
Magesmerter og diaré er symptomer
Fordøyingssystemet
Består av:
Fordøyingskanalen, men munnen og matrøyret, magesekken og tarmane
Kjertlar, mellom anna spyttkjertlene i munnen og bukspyttkjertelen
Levra
På veg gjennom fordøyingssystemet sørger meir enn 20 ulike enzym for at maten skal bli broten ned. Maten passerer gjennom dei ulike avdelingane og kvar avdeling blir maten bearbeidd på ein bestemt måte.
Yrande liv i tarmen
Meir enn 5 hundre ulike bakteriar og andre mikroorganismer lever av restane etter den fordøyde maten. Dei er avgjerande for den siste delen av fordøyinga.
Dei produserer gassar som må ut ein stad.
Kvar blir det av næringsstoffa?
Næringsstoff blir transporterte til blodet etter at dei er tekne opp frå fordøyingskanalen
Kva gjer levra?
Levra behandlar næringsstoffa etter at dei er tekne opp frå tarmen. Dei regulerer nivået av næringsstoff i blodet.
Sukker i blodet
Viktig at mengda av glukose i blodet, blodsukkeret, held seg på eit jamt nivå. For lite glukose i blodet er ikkje bra, for da får cellene i kroppen ikkje nok brensel.
Det er heller ikkje bra med for høg konsentrasjon av glukose, det fører til at vatn blir trekt ut av cellene i kroppen.
Insulin og glukagon er viktig for reguleringa av sukker i blodet.
Energi i cellene
Glukose og feittsyrer er energikjelder for cellene, men kan ikkje bruke denne energien direkte.
ATP er et stoff som gir cellene våre energi. Når cellene trenger energi for å gjøre noe (som å bevege muskler eller lage nye celler), bruker de ATP.
Tenk på ATP som et batteri. Når batteriet (ATP) er fullt, har det mye energi. Når cellene bruker energien, blir ATP til ADP (som er et “brukte” batteri), og cellen må fylle det opp igjen for å få mer energi.
Celleanding
Nedbryting av glukose med oksygen til stades kallast aerob celleanding.
Aerob celleanding: nedbryting av glukose med oksygen
Nedbryting av glukose utan nok oksygen til stades. Det blir Kalla anaerob celleanding. Fører til melkesyre
Einingar for energi
Joule(J) og kaloriar(cal) blir nytta som einingar for energien maten inneheld, og den energien vi forbruker.
1 cal=4,2 J og 1J=0,24 cal
1kcal=1000 cal og 1kJ=1000J
Tomme kaloriar
Brukt i samband med mat som tilfører oss stort sett berre energi(kaloriar) og nesten ingen av dei næringsstoffa vi treng elles.
dette kan vere: godteri, is, potetgull, pommesfrites, kaker, bollar og loff
