Helse Og Ernæring

Question 1

Kva tre næringsstoff gir oss energi?

Answer 1

Karbohydrat, feitt og protein.

Question 2

Kva skjer med næringsstoffa i kroppen?

Answer 2

Karbohydrat blir brote ned av enzymet amylase til glukose.
• Protein blir brote ned av enzymet pepsin til aminosyrer.
• Feitt blir brote ned av lipase og galle til glyserol og feittsyrer.
• Dei små molekyla blir tekne opp i tynntarmen.
• Dei blir frakta med blodet til cellene.
• I cellene blir dei brukte til energi (celleanding) eller til bygging og reparasjon av vev.

Question 3

Kvifor er vatn viktig for kroppen, sjølv om det ikkje gir energi?

Answer 3

Vatn er nødvendig for å transportere næringsstoff og avfallsstoff rundt i kroppen, fordi stoff må løysast i vatn for å kunne fraktast i blodet.
• Det deltek i mange kjemiske reaksjonar, som fordøying og celleprosessar.
• Vatn regulerer kroppstemperaturen ved å fordampe som sveitte.
• Det held cellene hydrerte og sikrar at organ fungerer som dei skal.
Utan nok vatn kan ikkje kroppen fungere normalt.

Question 4

Kvifor er oksygen viktig?

Answer 4

Oksygen blir brukt i forbrenninga i cellene, der glukose og oksygen blir omdanna til energi.
• Denne prosessen skjer i mitokondriene og gir kroppen ATP, som er energien cellene brukar til å fungere.
• Utan oksygen kan ikkje cellene lage nok energi, og då stoppar viktige funksjonar i kroppen.
• I tillegg blir avfallsstoffet karbondioksid laga i forbrenninga, og vi pustar det ut for å kvitte oss med det.

Question 5

Kva er karbohydrat?

Answer 5

Karbohydrat er eit næringsstoff som gir energi til kroppen. Dei består av karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydrat kan vere:
• Monosakkarid (som glukose) – ein enkel sukkerenhet.
• Disakkarid (som sukrose) – to sukkerenheter.
• Polysakkarid (som stivelse) – mange sukkerenheter saman.

Karbohydrat blir brytt ned til glukose i kroppen, som gir energi til cellene våre.

Question 6

Gi døme på karbohydrat

Answer 6

Glukose (blodsukker), fruktose (sukker i frukt), sukrose (vanleg sukker) og cellulose(finns i plantevev, men kan ikkje brytast ned av menneske)

Question 7

Kva er fotosyntese og kvifor er den viktig?

Answer 7

Fotosyntese er prosessen der plantar lagar mat ved hjelp av sollys. Dei tek opp vatn frå jorda og karbondioksid frå lufta, og brukar sollyset til å lage glukose (sukker) og oksygen.

Næring for plantene:
Glukose som blir laga i fotosyntesen, er mat for planten, og den blir brukt til vekst og utvikling.

Energi for andre organismar: Plantene er grunnlaget for næring i økosystemet, ettersom dyr og menneske et plantene eller dyr som eter planter.

Oksygen til atmosfæren: Fotosyntesen produserer oksygen, som vi menneske og dyr treng for å puste og gjennomføre celleandinga.

Question 8

Oppbygging av karbohydrat

Answer 8

Karbohydrat er bygd opp av enkle sukkerenheter kalla sakkarid. Desse sakkaridane består av tre hovudelement: karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O).

Einingane i karbohydrat er ringforma molekyl. Karbohydrater får namn etter kor mange ringformamolekyl det er i kjeda.

Question 9

Kva hovudgrupper deler vi karbohydrata inn i?

Answer 9

Monosakkarid, disakkarid og polysakkarid

Question 10

Korleis vert feitt definert kjemisk?

Answer 10

Kjemisk sambinding av glyserol og 3 feittsyrer

Question 11

Forklar monosakkarid

Answer 11

Glukose(druesukker) og fruktose(fruktsukker) er dei vanlegaste monosakkarida. Dei finner naturleg i frukt, bær og honning.
Glukose

Alle monosakkarid har samme molekylformel (c6h12o6), men er bygde opp litt ulikt.

Kroppen kan berre nyttigjere seg energien i karbohydrat når han er i glukose form. Derfor må alle karbohydrat, feitt og protein brytast ned eller omdannast til glukose(blodsukker) før det kan fraktas til blodet.

Question 12

Forklar disakkarid

Answer 12

Sukrose(vanleg sukker), maltose(maltsukker) og laktose (mjølkesukker) er disakkarid. Disakkarid smakar søtt.

2 ulike monosakkarid bindne saman, (eks. Sukrose består av glukose og fruktose) (laktose består av glukose og galaktose) (maltose er 2 glukosemolekyl)

Question 13

Forklar polysakkarid

Answer 13

Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarid. Dei består av lange kjeder med glukosemolekyl. Kjedene kan vere rette eller forgreina.

Question 14

I kva matvarer finn vi stivelse?

Answer 14

Poteter, ris og brød

Question 15

I kva matvarer finn vi cellulose

Answer 15

Finner i plantecellene spesielt i celleveggene.

Kan finnast i:
Grønnsaker, frukt, heilkorn og bønner og linser

Kan ikkje fordøye, men brukast som fiber og hjelper til med fordøyinga

Question 16

Forklar oppbygging av cellulose.

Answer 16

Består av lange, ugreina kjeder med glukose. Ligg tett saman i cellulosefibrar som menneske ikkje kan bryte ned i fordøyinga

Question 17

Kva er kostfiber?

Answer 17

Kostfiber er delar av planter som kroppen ikkje kan fordøye. Cellulose er eit eksempel på kostfiber som finst i mat som grønsaker og frukt.

Sidan vi ikkje kan bryte ned cellulose, går det ufordøyd gjennom tarmen. Det hjelper til med å:
• Regulere fordøyelsen ved å gi bulk til avføringa.
• Forbetre tarmhelsa og kan bidra til å senke kolesterol og blodsukker.

Question 18

Kvar får vi i oss karbohydrat frå?

Answer 18

Spesielt mykje karbohydrat i mat som er rik på stivelse(potet og kornprodukt som pasta og frokostblanding)

Sukker utgjer omtrent 20% av karbohydratinntaket vårt.

Question 19

Forklar feitt

Answer 19

Felles nemning på mange ulike feittstoff. Feitt finst i alle levende organismar. Mange levende organismar som menneske lagrar energi som feitt.

Feitt inneheld dobbelt så masse energi per gram samanlikna med karbohydrat og protein.

Question 20

Korleis blir feitt danna?

Answer 20

Når alkoholen glycerol bind seg med tre feittsyrer

Question 21

Kvifor treng vi feitt

Answer 21

Energilager, isolasjon, byggestein i cellemembraner og hormon, lager og transport for ein del vitamin.

Question 22

Forklar oppbygging av feittsyrer

Answer 22

Feittsyrer består av en lang kjede av karbonatomer (C) med hydrogenatomer (H) bundet til seg, og en karboksylgruppe (COOH) i enden.

Metta feittsyrer har bare enkeltbindingar mellom karbonatomene og er faste ved romtemperatur (f.eks. smør).

Umetta feittsyrer har ein eller fleire dobbeltbindingar mellom karbonatomene og er flytande ved romtemperatur (f.eks. olivenolje).

Question 23

Kva typer feittsyrer finst det

Answer 23

Mettede feittsyrer:
Ingen dobbeltbindingar mellom karbonatomene, kun enkeltbindingar.

Umetta:
Feittsyrer med ei dobbeltbinding mellom c atoma

Fleirumetta:
Meir enn ei dobbelbinding mellom c atoma

Question 24

For mykje feitt?

Answer 24

Vektøkning: Overskudd av fett blir lagret som kroppsfett.

Hjerteproblemer: For mye mettet fett kan øke dårlig kolesterol (LDL), som kan føre til hjerte- og karsykdommer.

Ubalansert kosthold: For mye fett kan føre til at vi får i oss mindre av andre viktige næringsstoffer.

Question 25

Kvar får vi feitt frå?

Answer 25

Animalsk fett:
Finnes i kjøtt, fisk og

meieriprodukter (som smør og ost).
Dette fettet kommer fra dyr.

Marineoljer:
Oljer som finnes i tran eller omega-3 kapsler, og kommer fra fisk eller andre dyr i havet.

Disse oljene kalles marineoljer og er rike på omega-3 fettsyrer, som er bra for helsen.

Planteoljer:
Kommer fra planter, som olivenolje, rapsolje og solsikkeolje.

Disse oljene er ofte rike på umettet fett, som er sunnere enn mettet fett.

Så fett kan komme fra både dyr og planter.

Question 26

Forklar omegafeittsyrer

Answer 26

Umetta feittsyrer=omegafeittsyrer

To av dei er essensielle(3 og 6)

Omega 3=feit fisk, tran rapsolje og linfrø

Omega 6=kornprodukt, planteoljer,margarin og egg

Question 27

Protein

Answer 27

Nødvendig for at kroppen skal danne skjelettet, muskler hud og hår. Hormon, antistoff som vernar mot virus og bakterier.

Question 28

Aminosyrer

Answer 28

Protein består av lange kjeder av aminosyrer.

Kan vere bygd opp av fleire tusen aminosyrer.

20 ulike aminosyrer. Kroppen lagar 12 sjølv, medan 8 må tilførast.

Får vi ikkje i oss nok av desse 8 kan vi få mangelsjukdommar.

Question 29

Kva grunnstoff er i aminosyrer?

Answer 29

C, O, H, N +ev. S

Question 30

Alle aminosyrene har ein felles del med ei syregruppe og ei aminogeuppe

Answer 30

Syregruppe=(-COOH)

Aminogeuppe=(-NH2)

Question 31

Kva fører mangel på protein til?

Answer 31

Når mengde protein e mangelfull he kroppen en tendens til å ta protein frå skjellettmusklane. Det fører til muskelsvinn over tid

Question 32

Matvarer som inneheld protein

Answer 32

Kjøtt, fisk, egg, mjølk, tofu og bønner

Question 33

Kvifor sei vi at egg er så viktig?

Answer 33

Inneheld nesten alt vi treng

Har mange av dei essensielle aminosyrene som kroppen treng

Det einaste vitaminet som manglar i egg er c-vitamin.

Egg er også rikt på mineral.

Egg inneheld høg del av det umetta feittet, og litt metta feitt

Question 34

Kva er eigenskapane til egg?

Answer 34

Hevne: Gjer bakst luftig.

Tjukne: Gjer sausar og kremer tjukkare.

Binde: Held ingrediensar saman.

Finfordele: Gjer røra glatt og jevn.

Blanke: Gir fin og blank overflate.

Når vi koker det, strekker proteinmolekyla i eggekvita ut og hektar seg fast i kvarandre. Derfor stivner eggekvita.

Question 35

Vitamin

Answer 35

Næringsstoff som ikkje gir energi, men er livsviktige.

Trengst berre i små mengder og må tilførast i mat.

Question 36

Kva er dei to typene vitamin?

Answer 36

Vassløyselige og feittløyselige vitamin.

Vassløyselige:
C og b vitamin, blir skilde ut i urinen og må derfor tilførast jamt i maten

Feittløyselig:
A, d, e og k

Kan bli lagra i feittet i kroppen, og kan bygge opp eit lager av desse vitamina.

Question 37

Kvar får vi vitamin frå?

Answer 37

Vitamin A: Gulrøtter, spinat, egg, lever.

Vitamin B: Fullkorn, kjøtt, fisk, melk, grønne grønnsaker.

Vitamin C: Sitrusfrukter, bær, paprika, brokkoli.

Vitamin D: Fet fisk (som laks), tran, sollys.

Vitamin E: Nøtter, frø, planteoljer, grønne grønnsaker.

Vitamin K: Grønne bladgrønnsaker, kål, planteoljer.

Question 38

Kva er skjørbuk?

Answer 38

Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på vitamin C. Vitamin C er viktig for å holde bindevevet i kroppen sunt, og uten nok vitamin C kan blodårer, tenner og hud bli svekket.

Symptomer på skjørbuk kan inkludere:
• Blødende tannkjøtt
• Tannløsnelse
• Tretthet
• Blåmerker og sår som ikke gror
• Hudproblemer

Sykdommen var vanlig i gamle dager, spesielt blant sjømenn som ikke fikk nok frukt og grønnsaker på lange sjøreiser. I dag kan skjørbuk unngås ved å spise nok mat som er rik på vitamin C, som sitrusfrukter, bær, paprika og brokkoli.

Question 39

Mineral

Answer 39

Mineraler er stoffer som finnes naturlig i jorden, men vi kan ikke spise mineraler rett fra jorda. Når mineraler er i mat (som grønnsaker, kjøtt eller fisk), er de bundet sammen med andre stoffer, som for eksempel i form av salter. Når vi spiser mat som inneholder disse mineralene, tar kroppen dem opp og bruker dem til å holde oss friske.

Question 40

Kva er kalsiumion viktig for?

Answer 40

Beinbygning, overføring av nerveimpulser og muskelsamantrekking

Question 41

Sporstoff

Answer 41

Mineralstoffer som vi treng mindre av enn 100 meg per dag.

Judion: for at skjoldbruskkjertelen skal fungere normalt og for at vi veks normalt

selenion: immunforsvaret skal fungere godt

fluorin: motvirke tannrote

Jod, jern, selen

Question 42

Forgiftning

Answer 42

EIT stoff er giftig når det i små mengder gir alvorlege helseskadar når vi et, drikk eller puster det inn, eller om det kjem i kroppen vår på andre måtar.

Vi har ulike tolegrenser for ulike stoff. Forgiftning opptrer når konsentrasjonen av stoffet i kroppen er så høg at det kjem over tolegrensa.

Små mengder salt har Inga negativ effekt, men ei stor mengd salt er skadeleg.
Det samme med jern. Vi treng litt, men for masse gir jernforgifting.

Question 43

Fordøyinga

Answer 43

Maten vi et blir brutt ned både mekanisk og kjemisk.

Mekanisk: når vi tygg

Kjemisk: enzym bryt ned karbohydrat, feittstoff og protein i forsøyingskanalen

Question 44

Enzym

Answer 44

Sørger for at det skjer ein bestemt kjemisk reaksjon, men enzymet blir sjølv ikkje oppbrukt i reaksjonen.

Enzym er protein. Verkar best ved normal kroppstemperatur (37). Ved temperatur over omslag 40, blir mange av enzyma i kroppen øydelagde.

Question 45

Laktoseintoleranse

Answer 45

Alle spedbarn produserer enzymet laktase, som spaltar laktose i tarmen. Det er nødvendig for å tåle morsmjølka.

Men mange sluttar å produsere dette enzymet når dei blir vaksne. Då har dei laktoseintoleranse.

Magesmerter og diaré er symptomer

Question 46

Fordøyingssystemet

Answer 46

Består av:
Fordøyingskanalen, men munnen og matrøyret, magesekken og tarmane

Kjertlar, mellom anna spyttkjertlene i munnen og bukspyttkjertelen

Levra

På veg gjennom fordøyingssystemet sørger meir enn 20 ulike enzym for at maten skal bli broten ned. Maten passerer gjennom dei ulike avdelingane og kvar avdeling blir maten bearbeidd på ein bestemt måte.

Question 47

Yrande liv i tarmen

Answer 47

Meir enn 5 hundre ulike bakteriar og andre mikroorganismer lever av restane etter den fordøyde maten. Dei er avgjerande for den siste delen av fordøyinga.

Dei produserer gassar som må ut ein stad.

Question 48

Kvar blir det av næringsstoffa?

Answer 48

Næringsstoff blir transporterte til blodet etter at dei er tekne opp frå fordøyingskanalen

Question 49

Kva gjer levra?

Answer 49

Levra behandlar næringsstoffa etter at dei er tekne opp frå tarmen. Dei regulerer nivået av næringsstoff i blodet.

Question 50

Sukker i blodet

Answer 50

Viktig at mengda av glukose i blodet, blodsukkeret, held seg på eit jamt nivå. For lite glukose i blodet er ikkje bra, for da får cellene i kroppen ikkje nok brensel.

Det er heller ikkje bra med for høg konsentrasjon av glukose, det fører til at vatn blir trekt ut av cellene i kroppen.

Insulin og glukagon er viktig for reguleringa av sukker i blodet.

Question 51

Energi i cellene

Answer 51

Glukose og feittsyrer er energikjelder for cellene, men kan ikkje bruke denne energien direkte.

ATP er et stoff som gir cellene våre energi. Når cellene trenger energi for å gjøre noe (som å bevege muskler eller lage nye celler), bruker de ATP.

Tenk på ATP som et batteri. Når batteriet (ATP) er fullt, har det mye energi. Når cellene bruker energien, blir ATP til ADP (som er et “brukte” batteri), og cellen må fylle det opp igjen for å få mer energi.

Question 52

Celleanding

Answer 52

Nedbryting av glukose med oksygen til stades kallast aerob celleanding.

Aerob celleanding: nedbryting av glukose med oksygen

Nedbryting av glukose utan nok oksygen til stades. Det blir Kalla anaerob celleanding. Fører til melkesyre

Question 53

Einingar for energi

Answer 53

Joule(J) og kaloriar(cal) blir nytta som einingar for energien maten inneheld, og den energien vi forbruker.

1 cal=4,2 J og 1J=0,24 cal

1kcal=1000 cal og 1kJ=1000J

Question 54

Tomme kaloriar

Answer 54

Brukt i samband med mat som tilfører oss stort sett berre energi(kaloriar) og nesten ingen av dei næringsstoffa vi treng elles.

dette kan vere: godteri, is, potetgull, pommesfrites, kaker, bollar og loff