Prosessforutsetninger - Sivilprosess Flashcards
Når skal domstolen ta stilling til prosessforutsetningene, og hva blir virkningen av at de ikke er oppfylt?
De fleste prosessforutsetninger er absolutte -> Domstolene skal vurdere de på eget initiativ!
Virkning av brudd:
1. I utgangspunktet skal man gis adgang til å rette feilen dersom dette er mulig, jf. tvl. § 16-5
2. Dersom feilen ikke rettes skal saken avvises, jf. tvl. § 19-1 annet ledd bokstav a.
Unntak fra dette -> Saker som er reist for en domstol som mangler saklig eller stedlig kompetanse skal ikke avvises, men henvises, jf. tvl. § 4-2 og § 4-7
Hvem kan opptre som part i saken
Partsevne
Tvl. § 2-1 første ledd -> Alle fysiske personer og de fleste juridiske personer har alltid partsevne
Tvl. § 2-1 annet ledd -> “andre sammenslutninger” enn de som er omfattet av første ledd har begrenset partsevne. Partsevnen må vurderes etter en konkret helhetsvurdering.
Når kan en sammenslutning få partsevne etter tvl. § 2-1 annet ledd?
Svaret beror på en helhetsvurdering hvor blant annet momentene i lovteksten får betydning.
Annet ledd strekpunkt 1-3:
* Sammenslutningen må ha en viss størrelse og varighet får den kan gis partsevne.
* Taler mot partsevne at foreningen har et “døgnflueaktig preg” eller er en ad-hoc-organisasjon, jf. Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 369. (Henger også sammen med momentet “sammenslutningens formål”).
Annet ledd strekpunkt 4:
* Dersom sammenslutningen ikke har midler til å dekke sakskostnadene taler dette mot partsevne.
* Ikke nok at man har midler, hvis disse ikke kan disponeres til dekning av sakskostnader, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005).
* Ikke et vilkår at foreningen har tilstrekkelige midler til en materiell prøving av saken, jf. HR-2017-1199-U.
Annet ledd strekpunkt 5:
* Innebærer en relativisering av partsevnen. Hvorvidt man kan opptre som part avhenger av saksforholdet.
* Må sees i sammenheng med tilknytningskravet etter tvl. §§ 1-3 og 1-4.
* Man kan i utgangspunktet gå til sak om sine egne rettigheter eller plikter (som f.eks. egen husleiekontrakt). Dersom søksmålet ikke gjelder egne rettigheter og plikter må det foretas en bredere vurdering, hvor det er relevant om foreningen fremstår som en naturlig representant for saken.
Hva er hensynene bak reglene om partsevne?
- Saksbehandling og rettsvirkninger - Gjør det klart hvem som kan opptre på vegne av parten, hvem som er bundet av dommen og hvilke midler dommen kan fullbyrdes i.
- Hensynet til motparten - det skal være klart hvem motparten skal forholde seg til og motparten skal ha mulighet til å inndrive sakskostnader
Når kan en part opptre på egne vegne?
Dersom parten er prosessdyktig kan han selv opptre i en rettssak og reise søksmål, jf. tvl. § 2-2 første ledd.
Myndige personer er som regel prosessdyktige, jf. § 2-2 annet ledd.
Mindreårige, personer som er fratatt sin rettslige handleevne og personer som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke kan ivareta egne interesser er som hovedregel ikke prosessdyktige.
For å kunne reise søksmål må man ha rettslig interesse i saken.
Hva skal til for at saksøker har rettslig interesse?
Tvl. § 1-3 -> Tre grunnleggende vilkår.
1. Rettskrav
2. Aktualitet
3. Tilknytning
I grensetilfeller må det foretas en helhetsvurdering, hvor alle tre vilkårene sees i sammenheng. Vil også være relevant om det fremstår som naturlig og rimelig at saken fremmes.
* For aktualitet og tilknytning følger dette av ordlyden “samlet vurdering” i annet ledd.
* Gjelder også for rettskravsvilkåret etter første ledd, jf. Acer I
Tvl. § 1-3 er en rettslig standard. Illustreres av Norsk Tillitsmann-dommen, hvor den tradisjonelle læren om at en fullmektig ikke kunne gå til søksmål ble fraveket, fordi det forelå et stort praktisk behov for at fullmektigen kunne opptre som saksøker.
= Nyere praksis vil ha større betydning enn eldre praksis.
Hva er hovedformålet bak regelen om rettslig interesse som vilkår for saksanlegg?
Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 137 -> Domstolenes oppgaver
* Domstolene skal løse konkrete tvister, basert på faktiske forhold og de rettsregler som kommer til anvendelse på forholdet. Domstolenes organisering og prosessreglene er utformet med dette i tankene.
* Andre tvister er dermed ikke veldig godt egnet for domstolsbehandling, og bør derfor avvises.
Kjernen i vurderingen av “rettskrav”-vilkåret
Spørsmål om HVA det kan gås til søksmål om (Søksmålsgjenstand).
Ordlyden -> Det må dreie seg om et krav regulert av rettsregler. Rene interessetvister og faglige vurderinger faller utenfor, jf. Bakteriologisk kontroll-dommen (sammenheng med domstolens rolle og kvalifikasjoner).
Både plikt- og kompetanseforhold omfattes, jf. forarbeidene.
* Dvs. at f.eks. gyligheten av et forvaltningsvedtak utgjør et rettskrav.
Utgjør saker om rettslige karakteristikker et “rettskrav”?
Beror på en vurdering av hvor klare rettsvirkninger som følger av karakteristikken. Søksmålet kan godtas dersom det påvises et tilstrekkelig reelt behov for avklaring.
* illustrerer sammenhengen mellom vilkårene i § 1-3
HR-2018-1036-A ->
* Var en generelt formulert påstand om hva som skulle regnes som arbeidstid for en politimann et “rettskrav”?
* HR la til grunn at rettslige karakteristikker utgjør et rettskrav “med mindre det er usikkert hva rettsvirkningen vil være”.
Utgjør saker om abstrakte rettsforhold et “rettskrav”?
Abstrakte rettsforhold = forhold som ikke er knyttet til et konkret faktum, f.eks. hvordan en lovbestemmelse generelt skal forstås.
Forarbeidene -> Det skal være adgang til å angripe gyldigheten av forskrifter dersom det foreligger et behov for rettslig avklaring. Beror på en vurdering av aktualitet etter annet ledd.
Acer I-dommen -> Det er adgang til å reise søksmål av mer generell karakter.
* men, jo mer generelt kravet er, jo større behov for rettslig avklaring må påvises etter annet ledd.
* Spørsmålet var om gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke var i strid med Grl. § 115.
Konklusjon = Det er ikke avgjørende om kravet fremstår mer eller mindre konkret.
Kan forhold av mer privat karakter utgjøre et “rettskrav”?
HR-2022-883-A Jehovas vitner -> Beror på en vurdering av “hvilket behov saksøkeren har for å få avgjort kravet”.
* Hvor inngripende er vedtaket, og hvor stor velferdsmessig betydning har det for saksøkeren?
* Er det ut fra hensynet til saksøkers rettssikkerhet “rimelig og naturlig” at tvisten bringes inn for domstolene.
Jehovas vitner-dommen = Vedtak om ekslusjon fra trossamfunn var et rettskrav.
Balalaiorkester = Vedtak om eksklusjon var ikke et rettskrav.
* Foreningen var liten og bar preg av å være privat. Eksklusjonen fikk ikke store velferdsmessige konsekvenser for vedkommende.
Bergen båtforening = Vedtak om eksklusjon var et rettskrav.
* Båtplassen var av økonomisk betydning for vedkommende, og eksklusjonen fikk dermed velferdsmessige konsekvenser.
* Saksøker hadde dermed et reelt behov for å få prøvd saken.
Hva er kjernen i vurderingen av kravets “aktualitet”?
Spørsmålet er NÅR et søksmål kan reises.
Ordlyden -> En dom i favør av saksøker å kunne få rettsvirkninger for vedkommende. Innebærer i utgangspunktet en avgrensning mot fortidige og fremtidige forhold.
* Dom som medfører oppreisning av moralsk karakter er ikke nok, jf. Rt. 2001 s. 1123 Tvangsinnleggelse.
Det må foreligge “en rettsusikkerhet som saksøkeren har behov for å avklare nå”, jf. HR-2023-1044-A Fjellova.
At det må være snakk om en rettsusikkerhet innebærer at det i utgangspunktet ikke kan være enighet om kravet.
* Unntak -> saksøker har behov for tvangsgrunnlag for kravet.
Etter en totalvurdering kan det derimot åpnes for søksmål om både fortidige og fremtidige forhold. Spørsmålet er om man klarer å påvise et tilstrekkelig “reelt behov”.
Hvor tidlig kan man reise søksmål? Hva sier rettspraksis?
Fremtidige disposisjoner
Normalt vil aktualitetskravet ikke være oppfylt dersom det ikke er fattet vedtak i saken, jf. Fjellova-dommen
Unntaksvis likevel et reelt behov for avklaring. Momenter:
* Om faktum i saken er avklart
* Om en dom vil gi klare rettskraftsvirkninger
* Hvor sannsynlig er det at problemstillingen vil aktualisere seg
Rettspraksis:
1. Rt. 1998 s. 300 Draktreklame
* Spørsmål om bryggerier kunne bruke logoer i forretningsøyemed. Departementet hadde ikke truffet vedtak enda.
* Departementet hadde på eget tiltak bragt opp temaet og antydet reaksjoner som ville få store konsekvenser = aktuelt.
- Rt. 1989 s. 508 Spigerverket
* Arbeidstakere la ned påstand om at en fremtidig oppsigelse ville være ugyldig.
* Oppsigelsene var allerede varslet, og måtte man ventet ville arbeidsplassen allerede gått tapt, slik at arbeidstakerene uansett ville tapt saken = Aktuelt. - Rt. 1957 s. 860 Reinbeite
* Norske reindriftssamer gikk til sak for å avklare om departementet hadde kompetanse til å gi svenske flyttsamer beitetillatelse.
* Det forelå ingen slik tillatelse nå, men det hadde vært gitt før. Departementet mente fortsatt at de hadde slik kompetanse, og det kunne derfor ikke utelukkes av en tillatelse ville gis igjen = Aktuelt. - Rt. 2013 s. 1127 Enga
* Lagt ned påstand om at kommunen ikke kunne legge ned en offentlig vei.
* Det var ikke truffet noe vedtak i saken og kommunen hadde ikke foretatt seg noe i strid med saksøkers interesser. De hadde heller ikke gitt uttrykk for at dette ville skje = Ikke aktuelt.
Når er det for sent å reise søksmål?
Fortidige forhold
Utgangspunkt -> Aktualitetskravet må være oppfylt fra kravet blir tatt til retten, helt frem til dom blir avsagt, jf. HR-2022-533-A.
Kravet kan likevel fremmes dersom det påvises et klart behov for rettslig avklaring.
Momenter:
1. Sannsynligheten for at en lignende situasjon igjen vil oppstå (Reinbeitedommen).
2. Om saken er av prinsipiell betydning (Hyttekarantene-dommen).
3. Om man befinner seg på et område der reelle hensyn tilsier at man ikke bør stille for strenge krav (Acer I).
4. Om det finnes mer hensiktsmessige måter å anlegge spørsmålet for retten på
5. Tiden fra tvistegjenstanden oppstår til saksanlegg for domstolen.
Hva er kjernen i vurderingen av “partenes tilknytning”?
Hovedregel
Innebærer et krav til saksøkers tilknytning til søksmålsgjenstanden (aktiv søksmålskompetanse) og et krav til rett saksøkt (passiv søksmålskompetanse).
Tilknytningen må vurderes ut fra det faktum som pretenderes i forhold til tvistegjenstanden.
Aktiv søksmålskompetanse:
Hovedregel -> Søksmålet må gjelde saksøkers egen rett og plikt.
* Ved rettsfelleskap som er selvstendige rettssubjekt er det i utgangspunktet rettsfellesskapet som kan gå til søksmål.
Passiv søksmålskompetanse:
Hovedregel -> Søksmål må reises mot den som er (u)berettiget eller forpliktet i henhold til påstanden.
Hva er begrunnelsen bak tilknytningskravet?
- Disposisjonsprinsippet - det er bare de med tilknytning til tvisten som bør få rådighet over den
- Rettskraftsvirkninger - En dom får bare rettskraftsvirkninger overfor sakens parter. Søksmålet bør derfor stå mellom de som tvisten reelt sett vedkommer, slik at dommen blir bindende overfor rette vedkommende.
Når kan man gå til søksmål om forhold som gjelder andres rettigheter eller plikter?
Modifikasjon av hovedregelen
I visse tilfeller må søksmålsadgangen utvides.
Særlig relevant ved søksmål fra “tredjepersoner” i offentligrettslige forhold.
* Man kan her gå til søksmål dersom tre vilkår er oppfylt:
1. Vedkommende har en konkret og praktisk interesse i saken
2. Denne interessen er beskyttet av reglene som regulerer det materielle forholdet, eller vedkommende på andre måter blir klart berørt av vedtaket
3. Det er rimelig og naturlig at vedkommende gjør gjeldende sin interesse ved søksmål.
Kan en familierelasjon med den (u)berettigede tilstrekkelig tilknytning til kravet?
I utgangspunktet ikke, jf. Rt. 1994 s. 524
* To døtre kunne ikke reise søksmål for å håndheve boretten for deres mor.
Har likevel blitt tillatt i Rt. 2015 s. 93 Maria-dommen. Må kunne regnes som et avvik fra en ellers klar hovedregel.
Hvem er det som har den aktive søksmålskompetansen ved overføring av rettigheter? Har tidligere eller kommende rettighetshaver tilknytning en viss periode før eller etter overføringen.
Hovedregelen gjelder -> Overdragelsestidspunktet som avgjør.
Dersom tvisten har betydning for selgers stilling overfor kjøper kan dette være tilstrekkelig for å gi selgeren rettslig interesse også etter overdragelsen.
* Se Rt. 2008 s. 1022 Kjellerbod - Spørsmål om en kjellerbod fulgte med leiligheten, noe som har betydning for hans stilling overfor kjøper (prisavslag osv.) = Selger kunne reise søksmål.
Kan en fullmektig reise søksmål i eget navn om fullmaktsgiverens rettigheter og plikter?
Hovedregel -> nei, jf. Rt. 1989 s. 338 Gårdeierkjennelsen.
Kan gjøres unntak der det foreligger reelle behov for en slik søksmålsadgang, jf. Rt. 2010 s. 402 Norsk Tillitsmann.
* I denne saken forelå det et klart behov for samordning av obligasjonseiernes interesser. For motparten ville det også fremstå urimelig byrdefullt å måtte forholde seg til hver enkelt eier.
Når vil organisasjoner ha søksmålsadgang?
For å ivareta egne rettskrav -> søksmålsadgang, jf. § 1-3.
For å ivareta allmenne eller ideelle interesser -> § 1-4.
* Tilknytningskravet lempes ved å sette organisasjonens formål og virkeområdet som utgangspunkt for vurderingen
* Det er rettsvirkningene av søksmålet som må ligge innenfor formålet, ikke påstandsgrunnlaget, jf. HR-2021-417-P Acer I-dommen
* Vurderingsmomenter etter Rt. 2003 s. 833 SRØ:
1. Hva er den faktiske virksomheten til organisasjonen (ikke bare se på det vedtektsfestede formålet).
2. Er det snakk om en ad hoc-organisasjon? (Taler mot tilknytning)
3. Fremstår organisasjonen som en naturlig representant, eller er det andre organisasjoner som er nærmere å kunne gå til søksmål? (Hensynet til representativitet)
Hvem må saksøkes under ett i trepartsforhold?
Spørsmål om tvungent prosessfellesskap
Ved offentligrettslige trepartsforhold:
* Det offentlige må saksøkes, jf. § 1-5.
* Ikke noe krav om at den andre private part må bli saksøkt.
Når skal retten legge en anførsel uprøvd til grunn?
Pretensjonslæren
Dersom anførselen kun har betydning for avvisningsspørsmålet = prøves fullt ut.
* Var tilfellet i Rt. 1986 s. 733 Ringnot. Saksøker anførte at det var inngått en avtale som ville gi han tilleggsvederlag dersom et forvaltningsvedtak ble kjent ugyldig. Dette hadde ikke betydning for vedtakets gyldighet og ble derfor prøvd fullt ut.
* Dette kan også lett bli tilfelle ved vurdering av tilknytning i offentligrettslige forhold, hvor det ikke er utpekt én bestemt rettighetshaver (se motsatt Rt. 2015 s. 93 Maria)
Dersom anførselen kun har betydning for det materielle spørsmålet = legges uprøvd tilgrunn.
Anførsler som har betydning for begge -> Retten må legge saksøkers anførsler til grunn, jf. HR-2018-1463-U Talma
* En svensk sameby pretenderte å ha eksklusive rettigheter til et større område enn det som fulgte av forskrift. Dette måtte legges uprøvd til grunn ved vurderingen av sakens aktualitet og tilknytning.
Hvorfor ønsker man å legge noen anførsler uprøvd til grunn under behandling av avvisningsspørsmålet?
Hensyn
- Hensynet til et materielt riktig resultat -> Spørsmål av betydning for den materielle dommen må prøves under en hovedforhandling med muntlighet og full bevisførsel for å sikre at spørsmålet blir tilstrekkelig opplyst.
- Prosessøkonomiske hensyn -> Dersom man legger anførslene av betydning for det materielle spørsmålet uprøvd til grunn i avvisningsomgangen vil man kunne ha en enklere behandlingsform uten at dette går ut over hensynet til et materielt riktig resultat.
