Bevis - Straffeprosess Flashcards
Hvordan skal bevisene føres?
Skilles mellom bevisførsel i og utenfor hovedforhandling.
Under hovedforhandling -> prinsippet om umiddelbar bevisførsel
* Tiltalte og vitner skal forklare seg direkte for retten. Opplesning kan bare skje på nærmere vilkår (se § 290, §§ 296 til 298, og § 300)
* Dokumentbevis skal gjennomgås i retten, jf. § 302.
* Unntak: Sakkyndigbevis skal i utgangspunktet gis skriftlig dersom muntlig forklaring ikke er nødvendig, jf. § 299, jf. § 143 annet og tredje ledd.
Utenfor hovedforhandling -> middelbar bevisførsel
* Saker som ikke behandles med hovedforhandling er ofte så lite alvorlig at hensynet til en hurtig og kostnadseffektiv behandling veier tyngre.
* Bare et utgangspunkt - § 294 kan medføre en plikt til å beslutte umiddelbar bevisføring.
Hva inngår i rettens avgjørelsesgrunnlag?
Retten kan alltid ta i betrakning vitterlige kjennsgjerninger og generelle erfaringssetninger, jf. prinsippet i tvl. § 21-2 (3) og Rt. 2012 s. 65.
Saker med hovedforhandling -> De bevis som er “ført” under hovedforhandling, jf. § 305.
Saker uten hovedforhandling -> Alle dokumenter som regnes som “sakens dokumenter” i henhold til § 242 og § 264.
* Samme som etter tvl. § 11-2.
Hvilke sentrale hensyn ivaretar strpl. § 305?
- Kontradiksjon og tiltaltes rett til å forsvare seg mot anklagen
- Bevisumiddelbarhetsprinsippet
- Muntlighetsprinsippet
Hva innebærer retten til kontradiksjon, og hva er begrunnelsen?
Kontradiksjonskravet består av to hovedkomponenter:
1. Retten til innsyn i avgjørelsesgrunnlaget
2. Retten til imøtegåelse av anklagene
Begrunnelse:
1. Sakens opplysning blir bedre
2. Forutsetning for å sikre at prosessen inngir tillit hos partene og andre aktører. Helt grunnleggende for blant annet prinsippet om fri bevisvurdering.
Hva omfatter vitneplikten?
Strpl. § 108 - En møte- og forklaringsplikt.
Hva plikter man å forklare seg om?
* Ordlyden gir lite veiledning.
* Strpl. § 133 - man skal oppfordre vitnet til å forklare seg om “hva det vet om gjenstanden for bevisførselen”.
* Omfatter dermed klart egne observasjoner, tanker og følelser og faktiske vurderinger av egne observasjoner.
* Omfatter også observasjoner gjenfortalt av en annen. Norsk rett oppstiller ikke forbud mot “hearsay-evidence”.
* Avgrenses mot bevisvurderinger, rettslige vurderinger og sakkyndig vurderinger.
Siktede har rett til å forholde seg taus.
Kan man likevel trekke bevismessige slutninger fra siktedes taushet?
Strpl. § 93 bygger på en klar forutsetning om at taushet kan vektlegges.
* Lagt til grunn av HR
* Også i tråd med prinsippene om fri bevisføring og fri bevisvurdering.
Spørsmålet er om vernet mot selvinkriminering (EMK artikkel 6) setter skranker.
* John Murray v. Storbritannia er den sentrale dommen.
* EMK artikkel 6 setter en absolutt skranke for å domfelle “solely or mainly” på bakgrunn av taushet.
* Ellers må det foretas en helhetsvurdering, hvor det sentrale er om rettergangen samlet sett var “fair”.
* Momenter:
1. Om det foreligger en situasjon som “clearly call for an explanation”.
2. Om siktede har hatt forsvarer
3. Hvor stor vekt man legger på tausheten
4. Graden av tvang i situasjonen
Hva innebærer rettens plikt etter § 294?
Retten skal sørge for at saken er “fullstendig opplyst”.
* Innebærer en bevisføringsplikt
* Allmenn regel - gjelder for alle avgjørelser og for alle trinn av saksbehandlingen.
Må foretas en helhetsvurdering.
*Det sentrale er hvor viktig beviset er for saken, og hvor stor mulighet det er for at beviset kan bli utslagsgivende.
* Dette må veies opp mot:
1. Sakens art og alvorlighet
2. Om partene uttrykkelig ønsker ytterligere bevisførsel
3. Hvem bevisførselen er til gunst for
4. Hensynet til en hurtig og kostnadseffektiv behandling
Når har retten en plikt til å føre ytterligere bevis til ugunst for tiltalte?
Strpl. § 38 første ledd 2. pkt. -> Retten fører bare ytterligere bevis som kan bringe forholdet inn under et strengere straffebud der det foreligger “særlig grunn”.
* Skal følgelig mer til før plikten i § 294 inntrer til ugunst for tiltalte.
Hva regulerer prinsippet om fri bevisførsel?
Partene kan føre ethvert relevant bevis, og avskjæring av beviset krever rettsgrunnlag.
* Alle typer bevis, også de med lav bevisverdi
Gir ikke rett til å føre bevis om rettsspørsmål.
Gir heller ikke rett til å føre bevisene på den måten man ønsker.
* Formen på bevisføringen følger av reglene om umiddelbar og middelbar bevisføring.
Når kan man avskjære bevis etter strpl. § 292 første ledd?
Bevis som mangler beviskraft eller som ikke er relevante for saken kan avskjæres.
* “Kan”-regel -> ikke en plikt til å avskjære.
* Hvorvidt avskjæring skal skje må vurderes konkret “på bakgrunn av hensynet til en effektiv og rask behandling og hva som er hensiktsmessig”, jf. forarbeidene.
Direkte gjelder § 292 kun under hovedforhandling, jf. plasseringen i kap. 22.
* Utslag av en allmenn regel, og må derfor anvendes analogisk også utenfor hovedforhandling.
Når bør bevisavskjæringsspørsmålet vurderes?
Bør besluttes allerede under hovedforhandling, men det kan utsettes dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig, jf. § 273.
Kan bevis avskjæres fordi de er fremsatt for sent?
Ingen preklusjonshjemmel tilsvarende tvl. § 9-16 i straffeprosessen.
* Skal beviset kunne nektes ført må dette bygge på andre avskjæringshjemler, eks. § 292 annet ledd.
Dersom beviset blir fremsatt så sent at motparten ikke får tilstrekkelig mulighet til kontradiksjon må løsningen bli å utsette behandlingen, jf. § 293.
Kan informasjon som siktede pliktmessig har avgitt brukes som bevis?
Ingen forbud mot dette i strpl. EMK artikkel 6 setter skranker.
* Vernet mot selvinkriminering medfører et bevisforbud, jf. Saunders v. Storbritannia.
Må foretas en helhetsvurdering av om beviset skal kunne brukes.
Kan ulovlig eller utilbørlig ervervede bevis avskjæres?
Hovedregel -> Ulovlig og utilbørlig ervervede bevis kan føres, jf. HR-2021-966-A
Bevisforbud kan oppstilles i særlige tilfeller (sml. tvl. § 22-7):
* Grunnvilkår -> Beviset er ervervet på “ulovlig eller utilbørlig” måte
* Er grunnvilkåret oppfylt må det foretas en bred avveining av flere momenter som må holdes opp mot hensynet til sakens opplysning og målet om en materielt riktig avgjørelse:
1. Grovheten av krenkelsen
2. Om den som satt på beviset pliktet å utlevere det
3. Om føring av beviset oppleves som en fortsatt krenkelse
4. Hvor viktig saken er
5. Hvor sentralt beviset er
6. Hva beviset skal underbygge
Hvilke bevis omfattes av et eventuelt bevisforbud?
Ulovlig eller utilbørlig ervervede bevis
Hovedregel -> Bare den informasjonen som direkte ble frembrakt på ulovlig måte.
* Ikke avledede bevis
Kan tenkes unntak - Må foretas en vurdering med utgangspunkt i de hensynene som begrunner bevisforbudet holdt opp mot hensynet til sakens opplysning.
* Rt. 2014 s. 916 -> Oppstilt bevisforbud for et ulovlig videoopptak. Spørsmålet i saken var om bevisforbudet også skulle gjelde granskerens rapport og forklaringer rundt situasjonen videoopptaket gjaldt.
* HR kom til at rapporten og forklaringen kunne føres. Begge baserte seg på granskerens egne observasjoner, ikke på videoen.
* Hadde rapporten bygget på videoen ville resultatet blitt annerledes.
Hvem gjelder bevisforbudet til fordel for?
Ulovlig eller utilbørlig ervervede bevis
For å besvare spørsmålet må man analysere begrunnelsen for forbudet.
* Forbudet begrunnes i rettssikkerhetsbetraktninger -> allmenne hensyn, vid omkrets
* Forbudet begrunnes i læren om fortsatte krenkelser (selvinkriminering osv.) -> omfatter kun de krenkelsen retter seg mot. Eks. Rt. 2009 s. 567 Skrik.
Kan man lese opp en vitneforklaring dersom vitnet nekter å forklare seg, eller vil det være i strid med EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d?
Når vitnet er tilstede
Etter strpl. -> Ingen skranker for opplesning. Måtte eventuelt vært forankret i § 294.
Etter EMK -> Artikkel 6 nr. 3 bokstav d gir i utgangspunktet ikke rett til å få svar (bare til å stille spørsmål).
* Kan gjøres unntak dersom forklaringen er et meget sentralt bevis.
* Hvorvidt man kan lese opp forklaringen beror på en vurdering av om rettergangen har vært rettferdig. Punkt 2 og 3 i Al-Khawaja-testen.
Kan retten tillate opplesning av vitneforklaring dersom vitnet ikke er tilstede?
Og tiltalte ikke har hatt adgang til å avhøre vitnet tidligere
Etter strpl.
* Utgangspunkt -> muntlig forklaring, jf. § 296
* Unntak -> § 297
Etter EMK
* Retten til krysseksaminasjon er ikke absolutt. Om man kan gjøre unntak beror på en vurdering av om rettergangen er rettferdig.
* EMD har oppstilt tre momenter:
- Foreligger det “good reason” for fraværet?
* Død og alvorlig sykdom er relevante fraværsgrunner.
* Foreligger det ikke relevant fraværsgrunn blir spørsmålet om retten har gjort “every reasonable effort” for å få vitnet til å møte. - Er forklaringen “the sole or decisive evidence” i saken?
- Foreligger det “sufficient counterbalancing factors”?
* Om retten har foretatt en grundig vurdering av vitnets pålitelighet
* Hvor sentralt beviset er (og om man har andre bevis som understøtter forklaringen)
* De prosessuelle tiltakene som er tatt for å kompensere for mangelen (både på etterforsknings- og iretteføringsstadiet).
Hvordan kan man gi avkall på retten til krysseksaminasjon?
- Enten utrykkelig eller ved passivitet fra tiltalte
- Dersom tiltalte gjennom sin handlemåte har skyld i at vitnet ikke møter.
* Må foretas en helhetsvurdering av om handlemåten skal likestilles med et avkall.
* Blant annet sakens karakter, hva som er gjort og sagt mellom partene, konteksten som forelå, tilknytningen mellom partene og hvilket miljø tiltalte tilhører er relevant.
