Planter Flashcards
Hvordan er planter inndelt?
Planter karakteriseres av sin evne til å omdanne karbondioksid og vann til karbohydrater og oksygen ved hjelp av lysenergi fra sola. Dette kalles for fotosyntesen. Planter har sitt eget rike i klassifikasjonssystemet. Vi deler planter inn i følgende hovedgrupper: Alger, Moser, Karsporeplanter og frøplanter
Hvordan har planter utviklet seg over tid?
Algene lever i vann og er mer å regne som forløperne til ekte planter. Moser er de enkleste plantene som lever på land, men de er avhengige av fuktighet for å leve. Karsporeplanter kan leve med mindre vann og fuktighet enn mosene. Frøplanter er den gruppen av planter som dominerer på land, ca 90% av jordas planter er frøplanter. utviklingen til mer komplekse planter går bl.a. på avtakende avhengighet av et vandig miljø.
Hvordan er frøplanter inndelt (kategorisert)?
Frøplanter deles videre inn i nakenfrøede planter (bartrær) og dekkfrøede planter (alle blomsterplanter)
Hvordan viderekategoriseres dekkfrøede planter?
Dekkfrøede planter deles videre inn i enfrøbladete og tofrøbladete planter. Der tofrøbladete planter er de mest avanserte.
Hvordan skjer pollinering?
Hanngametofyttene sitter altså i pollenkornene og hunngametofyttene sitter i frøene. For å formere seg må disse spres slik at pollenkorn fra en plante kan befrukte frøene hos en annen plante. Noen blomsterarter har hunn- og hannvarianter av seg, der hannplantene har pollenknopper og hunnplantene produserer frøemne. Andre planter er tvekjønnet, men har da utviklet seg på en slik måte at de hindrer selvpollinering. Frøplantene har den mest avanserte generasjosutvekslingen.
Hva er pollinering?
Pollinering eller bestøvning er prosessen med å spre pollen til andre planter for befruktning. Dersom plantene kun selvpollinerte, ville vi mistet viktig genetisk variasjon. Det har utviklet seg mange tilpasninger for dette. Vanligvis skjer det enten ved hjelp av inntekter som honningbier og humler eller ved vind. Også fugler er med på å spre pollen og dette er særlig vanlig i tropene der store og fargerike blomster tiltrekker seg fugler.
Hvordan funker fotosyntesen?
Fotosyntesen er den viktigste livsprosessen på jorda fordi det dannes energirike molekyler som er viktig næring for alle som ikke selv bedriver fotosyntese. Disse molekylene brukes både til oppbygging av celler, og til prosesser inne i cellene. Samtidig tas det opp CO2 fra atmosfæren som gjøres om til organisk karbon i organismene. Oksygenet som frigis i fotosyntesen er nødvendig for celleånding.
Fotosyntesen bedriver naturlig karbonfangst når det tas opp CO2, og å ta vare på levende natur er et klimatiltak (se klimaendringer).
Fotosyntese kan oppsummeres med formelen
6CO2+12H2O⟶C6H12O6+6O2+6H2O
Denne formelen for fotosyntese er en forenkling. Fotosyntese består av tre viktige prosesser:
produksjon av kjemisk energi i form av ATP (adenosintrifosfat).
karbonfiksering, der CO2 fra luft brukes til å bygge store organiske molekyler som for eksempel sukker, C6H12O6.
spalting av vann, H2O, som frigir oksygengass, O2.
Hvor skjer fotosyntesen?
Hos karplanter skjer en stor andel av fotosyntesen i bladene, som har fotosyntese som sin primære oppgave. Men fotosyntese kan også skje i andre deler av planten, for eksempel i barken eller i grønne frukter.
Fotosyntese foregår i kloroplaster, en type organeller som kun finnes i planteceller. Kloroplastene finnes hovedsakelig i de grønne plantedelene over jordoverflaten. Plantedeler som vanligvis befinner seg under jorda kan danne kloroplaster hvis de utsettes for lys, et eksempel er potet.
Mens lys er nødvendig for at kloroplastene skal utvikle seg, kan fravær av lys medføre at blad visner og faller av. Dette skjer fordi næringsstoffer og vann hele tiden transporteres vekk fra der fotosyntesen foregår og sendes til plantedeler som gir avkastning. Plantedelene som ikke får dette vil dø.
Blågrønnbakterier (cyanobakterier) har fotosyntese, men ikke kloroplaster. Her skjer fotosyntesen delvis i cellemembranen og delvis inne i bakterien.
Hva er celleånding?
En annen essensiell prosess for livet på jorda er celleånding, der kjemisk energi frigis til bruk i cellene. I celleåndingen blir karbohydrater, fett og molekyler brutt ned for å få tak i den kjemiske energien. I fotosyntesen utnyttes energi fra lys til å lage kjemisk energi, og til dannelse av organiske molekyler.
Celleånding ifht fotosyntesen
Ofte kalles celleånding og fotosyntese for motsvarende prosesser, fordi sluttproduktene i celleåndingen tilsvarer startproduktene i fotosyntesen, og omvendt. Energirike molekyler og oksygen blir til vann, karbondioksid og energi i celleåndingen, og det motsatte skjer i fotosyntesen. Men celleånding er ikke det motsatte av fotosyntese, begge prosessene er svært komplekse og skjer i mange steg. Noen av de samme enzymene er i bruk i begge prosesser.
Hva er krebssyklus?
Krebssyklus - Et annet navn på sitronsyresyklus eller trikarboksylsyresyklus. Enzymkontrollert syklus i mitokondriene hvor pyrudruesyre (pyruvat) aerobt brytes ned til karbondioksid og energi frigis i form av adenosintrifosfat (ATP) og reduksjonskraft
