Planter Flashcards
Forklar hvordan spalteåpningene fungerer.
Spalteåpningene består av to lukkerceller. Det er flere klorofyllkorn i lukkercellene. Når fotosyntese skaper druesukker i spaltecellene begynner de å svelle opp. Dette er fordi sukkerkonsentrasjonen skaper et osmotisk trykk som får vann til å trenge inn. På grunn av at den siden av cellen som vender mot den andre lukkercellen, er tykkere og derfor mindre fleksibel, vil cellen åpne seg.
Tegn et snitt av et blad, og navngi de forskjellige delene. Forklar.
Bør være med og forklares:
- Kutikula
- Overhud
- Pallisadevev
- Svampvev
- P + S = Assimilasjonsvev, her foregår det mest av fotosyntesen.
- Silrør
- Vedrør
- Spalteåpnginger på undersiden av bladet.
Hva er hensikten med silvevet hos planter?
Silvevet er levende silrørceller som til sammen danner kolonner ned fra plantens krone til dens rot. Det fungerer hovedsakelig som et transportsystem for fotosynteseproduktene. Mesteparten av overskuddet fra fotosyntesen fraktes via silvevet og lagres i rota. Allerede før frakt eller under frakt blir glukosen bundet til hverandre, og man finner som regel oligosakkarider i silrørene.
Produktet av fotosyntesen er glukose, men for lagring av fotosynteseprodukt bindes monosakkarider sammen. Hva er enheten i de fleste lagringsproduktene?
Fruktose.
Hva skiller silrørecellene fra vanlige andre planteceller, utdyp og forklar.
De har ikke cellekjerne, ribosomer eller vakuoler. De har derimot følgeceller som ligger tett inntil silrørene, og disse har alle de celleorganellene som mangler hos silrørene. En forklaring på dette er at det har krevdes en spesialisering av silrørene for at strømmen av næringstoffer skulle skje. F.eks. kan man tenke seg at strømmen av sakkarider ville ha gått saktere om den skulle treffe på en masse organeller, eller at sukkertrengende organeller ville sinke hastigheten.
I silrørene: transporteres fotosynteseprodukter ved aktiv / passiv eller en kombinasjon av disse transporttypene?
Kun ved passiv.
Hvilke forskjeller forventer du om du får et snitt av stengelen på en tulipan og en solsikke? Utdyp.
Tulipanen er en enfrøbladet plante, og har ledningsvevet (Silrør og Vedrør) tilfeldig spredt i stengelen, mens en solsikken er tofrøbladet og har ledningsvevet i et fast mønster like innenfor ytterhuden. Sylindrene av ledningsvevet er organisert slik at vedrørene ligger innerst, og silrørene ytterst. I mellom laget av Vedrør og Silrør fins et vekstvev som danner nye Vedrør og Silrør. Silrør dannes utover og Vedrør innover. Slik oppstår åringer.
Skisser den tenkte utviklingen av planteriket ut ifra det lille du kan.
Vi antar at planteriket utviklet seg fra grønnalger fra protistriket. Herfra oppsto to grupperinger: moser og karsporeplanter (bregner, sneller og kråkeføtter). Karsporeplantene antas å være forfedrene til frøplantene, som igjen inndeles i to grupper: dekkfrøede og nakenfrøede (gran). De dekkfrøede deles inn i enfrøbladete og tofrøbladete.
Hva er forskjellen mellom en enfrøbladet og en tofrøbladet plante?
Enfrøbladete har rettlinjede nerver i bladene, og en tilfeldig spredt struktur av ledningsvev i stengelen. Tofrøbladete har spredte nerver i bladet, og en fast struktur av ledningsvev i stengelen (nær ytterhuden, Vedrør innerst, Silrør ytterst).
Forklar generasjonsveksling hos sjøsalat.
Sjøsalat er en alge, og derfor en protist. De likner derimot meget på planter, deler mange egenskaper med de. Blant disse er bruken av generasjonsveksling i formeringen. Sjøsalat finnes i to former, som er identiske bortsett fra at den ene versjonen er haploid og formerer seg ved mitose, og den andre er diploid og formerer seg ved meiose. Det er slik fordi sjøsalat veksler mellom den diploide og den haploide generasjonen, derav generasjonsveksling. En diploid sjøsalat kalles også sporofytt fordi den lager haploide sporer ved meiose. Disse sporene vokser opp til å bli haploide kjønnsplanter. Disse gametofyttene produserer haploide kjønnsceller ved mitose av to forskjellige typer. Disse kjønnscellene har to Flageller som gjør at de kan svømme til hverandre. To kjønnsceller vil kunne smelte sammen til en diploid zygote, som vil vokse opp som en diploid sporofytt.
Hva skiller generasjonsvekslingen hos moser og den hos sjøsalat?
Sjøsalaten har isomorf generasjonsveksling, det vil si at den haploide versjonen ser helt lik den diploide versjonen av protisten. Moser har derimot heteromorf generasjonsveksling og fordi sporegenerasjonen og kjønnsgenerasjonen ser helt forskjellige ut.
Beskriv generasjonsvekslingen hos bjørnemose.
Sporeplantene utvikles fra en zygote, og vokser opp på de haploide kjønnsplantene. Sporeplanten er diploid og lager haploide sporer ved meiose i sporehuset sitt. Sporeplanten har ikke klorofyll og derfor trenger den næring fra kjønnsplanten den sitter på. Sporene vil vokse opp som kjønnsplanter (gametofytter), og de lander i fuktig miljø. Kjønnsplantene har enten hankjønn (produserer sædceller), eller eggceller.
Hos bjørnemosen vokser sporeplanten på kjønnsplanten og er helt avhengig av den for å få næring. Hvilket kjønn har denne kjønnsplanten?
Hunkjønn. Sporeplanten dannes fra zygoten som dannes i plantens apex når sædceller når inn til eggcellen.
Beskriv de to forskjellige transportveiene for vann og mineraler inn i vedrørene.
Transporten går enten gjennom cytoplasmaet i cellene, eller mellom celleveggene og cellemembranene. Når vannet har kommet til innerhuden må det gå gjennom cytoplasmaet, fordi cellene i innerhuden har skillevegger som skiller ut suberin - et voksaktig vannavstøtende stoff. Dette stoffet hindrer vannet å trenge inn, foruten ved diffusjon gjennom cellene. Laget av suberin danner bånd vi kaller caspariske bånd.
Vannopptaket skjer i rota. Det skjer ved aktiv eller passiv transport? Kan du nyansere svaret?
Passiv transport, men for at dette skal skje må det oppstå en konsentrasjonsgradient - denne oppnås når rota tar opp mineraler ved hjelp av aktiv transport.
