Cellebiologi Flashcards

0
Q

Hvilke riker er de eukaryote?

A

Protister, Sopp, Dyr, Planter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Hva er den mest grunnleggende forskjellen mellom de forskjellige rikene?

A

Prokaryot eller eukaryot. Skiller de med et adskilt arvestoff med cellekjerne (eukaryot), og de uten adskilt arvestoff uten cellekjerne (prokaryot).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke riker er de prokaryote?

A

Bakterier, Arkebakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva slags typer celledeling finnes, og hva er forskjellen mellom de?

A

Vi har mitose og meiose. I mitose (kopiering) har dattercellen like mange kromosomer som morscellen. I meiose, kjønnscelledeling, har dattercellene halvparten så mange kromosomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Beskriv gangen i mitose. Start med en diploid celle med to kromosompar.

A

En diploid celle med to kromosompar: 1) Fordobling av kromosompar. Cellen har nå et dobbelt dobbelt sett gener.
2) Kromosomer trekkes av cytoskjellettet mot midten i parvise strukturer. 3) Cellen deler seg og vi har to celler med samme antall kromosomer som morscellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Beskriv gangen i meiose. Ta utgangspunkt i en kjønnscelle med to kromosompar.

A

1) Kromosomene kopieres dobbelt opp i morscellen. 2) Cytoskjellettet trekker kromosomene mot midten. 3) Cellen deler seg i to diploide celler. 4) De diploide cellene deler seg uten å foreta en dobling av arvestoff og vi ender opp med fire haploide celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Skriv en liste over alle kjente organeller i eukaryote celler.

A
  • Cellekjerne
  • Ribosomer
  • Endomembransystem
  • Endoplastisk retikulm
  • Golgiapparat
  • Mitokondrier
  • Cytoskjellett
  • Peroksisomer
  • Cellemembran
  • Lysosomer
  • Vakuoler
  • Kloroplaster
  • Cellevegg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er cellekjernens funksjon?

A
  • Beskytter DNA.
  • Cellekjernen har en dobbeltmembran, som ikke er foldet.
  • Har porter for transport av stoffer og RNA.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva består ribosomene av?

A

Ribosomene består av 2/3 RNA og 1/3 protein som er forbundet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er ribosomenes funksjon?

A

Ribisomene bidrar til proteinsyntesen på den måte at de inngår i oversettelsen av mRNA til aminosyrer, og binder de sammen til polypeptidkjeder. Ribosomet frakter denne polypeptidtråden til ER(endoplasmatisk retikulum).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er endomembransystemet?

A

Endomembransystemet er et transportsystem som består av Endoplasmatisk Retikulum (ER) og Golgiapparatet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er ER (Endoplasmatisk retikulum)?

A

ER er et nettverk av membraner, hvorav en del av det er kjent som “ru ER” og er dekket med ribosomer, og en del av kjent som “glatt ER”. I den ru delen foregår hovedsakelig proteinsyntese, og i den glatte foregår en produksjon av fettsyrer, fosfolipider og hormoner. Det avsnøres blærer med næringstoffer som fraktes til golgiapparatet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er golgiapparatets funksjon?

A

Stabler med vesikler dannes fra blærer i ER, disse gjennomgår en sorterings-og omdanningsprosess før de transporteres ut av cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er mitokondrienes funksjon?

A

Mitokondriene driver med celleånding, har dobbeltmembran og har et eget DNA.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er celleånding?

A

Celleåndingen, som foregår mellom membranene i mitokondriene omformer glukose og oksygengass til karbondioksid, vann og energi. Energien lagres i bindingene til ATP (adenosin trifosfat).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er cytoskjellettet?

A

Cytoskjellettet består av proteinfibre som stiver opp cellen og dens organeller. Bidrar til cellens form. Cytoskjellettet er også deltagende i celledelingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er peroksisomer?

A

Peroksisomer er blærer omgitt av et enkeltmembran. De inneholder enzymer som sørger for nedbrytningen av fett. Et biprodukt er hydrogenperoksid (H2O2), dette biproduktet gir peroksisomene deres navn. Hydrogenperoksid er svært gifitg, og derfor har vi et enzym kalt katalase som spalter hydrogenperoksid til vann og oksygengass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er lysosomer?

A

Lysosomer er blærer som blir avsnørt fra ER og inneholder enzymet lysozym. Lysozym bryter ned celler, f.eks. når cellen er gammel, når celleantallet skal ned (cortical purging), eller i hvite blodceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er vakuoler?

A

Vakuoler er store væskefylte rom i cytoplasma som sørger for et lagringsrom for stoffer. Uten vakuolene ville disse stoffene være nødt til å diffundere ut av cellen. Ofte er det et overskudd av druesukker fra fotosyntesen som lagres, men det kan også være giftstoffer eller vondtsmakende saft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er kloroplaster?

A

Kloroplaster har dobbeltmembran og eget DNA, som mitokondriene. Her foregår fotosyntesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er celleveggen?

A

Cellevegg hos planter er en isolerende og støttende lag av cellulosefibre. Celleveggen hindrer også at cellen skal ta opp for mye vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvem oppdaget cellen?

A

Robert Hooke(1635-1703) oppkalte cellene han fant i det nyoppfunne lysmikroskopet etter cellene i et kloster.

22
Q

Tegn den grunnleggende strukturen til en bakterie.

A

Du bør ha med: cellemembran, flagell, slimlag, klorofyll (hos blågrønnbakteriene (i membranen)), ribosom, cilia, DNA, cellevegg (karbohydrater + protein).

23
Q

I sykdomssammenheng deler man opp bakterier i to typer. Hvilke?

A

Patogene (sykdomsfremkallende) eller ikke patogene.

24
Q

De patogene (sykdomsfremkallende) bakteriene deles opp i tre forskjellige typer, etter form. Hvilke?

A

Basiller (avlange), kokker (runde) og spiriller (spiral).

25
Q

Penicilin er et kjent antibiotikum som tar livet av bakterier. Hvordan?

A

Penicilin hindrer dannelsen av en cellevegg, noe som fører til av bakterien kaster celleveggen når den deles, men forblir en celle. Uten cellevegg vil bakterien ta til seg for mye vann ved osmose, og dø.

26
Q

Noen bakterier lever i mer eller mindre symbiotiske forhold med mennesker. Hva kalles disse?

A

Normalflora.

27
Q

Noen bakterier er heterotrofe, hva vil det si?

A

At de er konsumenter, de må derfor spise autotrofe organismer.

28
Q

Noen bakterier er autotrofe, hva menes med det?

A

Autotrofe er produsernter, og kan lage organiske forbindelser fra uorganiske.

29
Q

Hvilke måter kan bakterier formere seg på?

A

Konjugasjon, Transformasjon og transduksjon.

30
Q

Hva er konjugasjon?

A

Konjugasjon er overføring av DNA og plasmid via en trådliknende forbindelse mellom to bakterier.

31
Q

Hva er transduksjon hos bakterier?

A

Transduksjon er overføring av arvemateriale over cellevegg-og membran fra løst DNA i miljøet rundt bakterien.

32
Q

Hva er transduksjon hos bakterier?

A

Transduksjon er overføring av arvemateriale som en bieffekt av at vira eller fag som ikke dreper bakterien, men som likevel interagerer med bakteriens arvestoff, noen ganger kan ta med seg deler av batkerie-DNA til en annen bakterie.

33
Q

Hva er forksjellene mellom dråpesmitte og støvsmitte?

A

Det er ingen forskjeller, det er i grunnen det samme.

34
Q

Hva er arkebakterier?

A

Arkebakterier er prokaryote organismer, og danner sitt eget rike. Arkebakteriene skiller seg fra bakteriene på flere måter. For det første har de likheter med eukaryote organismer i membranen og ribosomene. Celleveggen blir heller ikke ødelagt av antibiotika. Arkebatkerier er ekstremotrofe, det vil si at de har spesialisert seg til å overleve under ekstreme forhold.

35
Q

Hva er vira?

A

Vira (pl.) eller virus(sing.) er parasitt-DNA som gjør særs lite annet enn å spre sitt arvestoff på enklest mulig måte. Dets DNA koder for et lite knippe proteiner som beskytter dets DNA og gjør det mulig for viruset å penetrere andre celler og få de til å reprodusere viruset.

36
Q

Hva er et retrovirus?

A

Retrovira, som f.eks HIV (human immunoineficciency virus) eller herpes, har RNA i stedet for DNA. RNA oversettes til DNA av revers transkriptase i vertscellen, og dette tillegges cellens eget DNA. Infeksjonen vil slik være kronisk. Det kan ta måneder eller år før viruset blir produsert.

37
Q

Hva er navnet på virusets bestanddeler?

A
  • Proteinkappe beskytter arvestoffet
  • Haletråder sørger for at viruset sitter fast på vertscellen.
  • Røret sørger for å penetrere cellemembran eller cellevegg på vertscellen, og gir en passasje for arvestoffet inn i cellen.
38
Q

Hva er prioner?

A

Prioner er ikke-levende proteiner som forekommer naturlig i nervevev.

39
Q

Hva gjør at det har vært et søkelys mot prionene i forskningen?

A

Prioner, som antagelig har en naturlig ønsket funskjon i kroppen har en tendens til å forårsake sykdom av typen TSE (transmissable spongiform ecephalopathy). De skifter av uviss grunn form til nåler som punkterer celler slik at innholdet renner ut.

40
Q

Hva forårsaker TSE (transmissable spongiform encephalopathy), hva er TSE, og gi to eksempel på sykdommer der samlebetegnelsen TSE brukes.

A

TSE forårsakes av at naturlig forekommende prioner i nervevev endrer form til skadelige “nåler” og punkterer cellene rundt. Vi vet ikke enda hvorfor dette skjer. To sykdommer som forårsakes av TSE er skrapesyke og kugalskap, og Creutzfeldt-Jakobs-sykdom.

41
Q

Hva er cytoskjellettet?

A

Cytoskjellettet er proteinrør-og staver som sørger for å støtte opp om en struktur i cellen. Cytoskjellettet bidrar også i f.eks. celledelingen.

42
Q

Beskriv celleåndingen.

A

Her må visse ting være nevnt:

  • Hvorfor celleånding?
  • Hvor foregår celleånding?
  • Om mitokondriene.
  • Hva er celleånding:
    • ATP
    • Karbohydrat, fett og proteiner.
    • prioriteringsrekkefølgen i forbrenning av disse.
  • Reaksjonslikningen
  • Anaerob vs. Aerob celleånding.
  • Hydrogenperoksiddannelse
    • Hvorfor, hvor og hvordan rettes dette opp?
43
Q

Hva består ATP av og hvordan brukes stoffet?

A

ATP står for adenosin trifosfat og består av en adenin-ring (en av basene også kjent fra DNA), bundet sammen med en ribosering og tre fosfatgrupper. ATP brukes for å lagre energi fra celleånding i enkle “pakker”. Her blir ADP (med to fosfatgrupper) gitt energi i form av en binding mot en tredje fosfatgruppe. Dette kan lett avsnøres på andre steder i cellen, noe som frigir den energien som ble bundet i bindingen.

44
Q

Hvordan er klorofyllkornene/ kloroplastene oppbygd og hva gjør de?

A

Klorofyllkorn har dobbeltmembran og et eget DNA. I kloroplastene fins “stablede membransekker” kalt granum, med en tylakoidmembran som inneholder fotopigmenter (lyspigmenter) som har den egenskap at de kan absorbere lysenergi av spesifike bølgelengder. Denne energien frigis umiddelbart i en serie av reaksjoner som utgjør fotosyntesen. Fotosyntese er en biokjemiske prosessen der solenergi blir lagret som kjemisk energi i form av glukose (druesukker).

45
Q

Fotosyntesen er delt opp i to forskjellige reaksjoner. Kan du kort beskrive hva forskjellen på de er?

A

Lysreaksjonen er den første av de to reaksjonene, og er der fotopigmentene (f.eks. klorofyll) blir ladd med solenergi og avgir elektroner. Dette brukes til å lage et ATP-molekyl.
I mørkereaksjonen så blir ATP fra lysreaksjonen brukt sammen med karbondioksid og vann til å danne glukose.

46
Q

Hva er lysosomer?

A

Lysosomer er en type organeller best kjent fra dyreceller (men også påvist hos planter). Lysosomene kalles ofte “fordøyelsesorganeller” eller “selvdestruksjonsorganelle”. De inneholder blærer fylt med syre og sterke enzymer (lysozym, elastase). Disse organellene sørger for å bryte ned celler som skal dø, eller hjelper til med å oppløse antigen.

47
Q

Hva består cellemembranen av? Tegn og forklar på modellnivå og mikronivå.

A

Cellemembranen består av en type lipider (fettstoffer, upolare, hydrofobe) kalt fosfolipider fordi de har en fosfatgruppe i stedet for en fettsyregruppe bundet til en av de tre karbonatomene i glyserol. (Tenk triglyserider, med fosfatgruppe i stedet for hydrokarbongruppe). Til fosfatgruppen er det som regel bundet et organisk molekyl. Hos fosfolipider er fettsyrene upolare, mens glyserol og fosfat er polart. Det gir fosfolipidet en hydrofob og en hydrofil del, som skylder organiseringen.

48
Q

Hvilke typer molekyler kan lett passere lipidlaget i cellemembranen?

A

Fettløselige, upolare, molekyler. Dette er fordi lipidlaget selv er upolart.

49
Q

Hvilke molekyler kan lett passere glyserol og fosfatdelen av cellemembranen?

A

Polare molekyler, som vann. Glyserol og fosfat er polare.

50
Q

Cellemembranen består av fosfolipider og….

A
  • Proteiner (ofte som porter)
  • Karbohydrater ( som identifikasjon for cellen)
    • Bundet til protein: glukoprotein
    • Bundet til lipider: glukolipider
  • Lipider (f.eks kolesterol, som holder cellemembranene myke).
51
Q

Hva er hensikten med kolesterol i cellemembranet?

A

Det holder cellemembranet mykt.

52
Q

Hva menes med aktiv og passiv transport gjennom cellemembranen?

A

Passiv transport krever ingen energi og går av seg selv etter prinsippene om diffusjon. Aktiv transport skjer som regel når den ønskede transportretning blir motarbeidet av konsentrasjonsgradienten, og da må energi brukes for å oppnå ønsket transport.

53
Q

På hvilke måter skjer aktiv transport i menneskets celler?

A

Det vanligste er via transportproteiner i cellemembranen. Disse er ofte stoffspesifikke, og de trenger ATP for å kunne pumpe molekylene gjennom membranen. Om molekylene er store, eller om det er flere stoffer samtidig, kan partiklene transporteres via eksocytose og endocytose. Dvs at stoffene lagres i vesikler (gjerne fra golgiapparatet), som smelter sammen med cellemembranen og kaster sitt innhold over på andre siden av membranen.