Ordforklaringer Flashcards
Absolutt nullpunkt
Nedre grense for temperatur, –273,15 °C.
Absolutt temperatur
Temperaturskala med nullpunkt i det absolutte nullpunktet. Se kelvinskalaen.
Absorpsjon
Energien i lys (eller annen stråling) blir overført til indre energi i det legemet lyset går gjennom. Vi sier at lyset blir absorbert.
Absorpsjonsspekter
Mørke linjer eller bånd i et kontinuerlig spekter. Skyldes absorpsjon i et stoff som lyset har gått gjennom.
Adiabatisk prosess
Tilstandsendringer i et system uten utveksling av varme med omgivelsene. Det samme som varmeisolert prosess.
Aggregattilstand
Tilstandsform som et stoff kan være i, f.eks. fast, flytende og gassform. Det samme som fase 2.
Akselerasjon
Fartsendring per tid. Et legeme er akselerert hvis farten endrer verdi (øker eller minker) eller retning eller begge deler. Akselerasjon er en vektor med samme retning som fartsendringen. Se gjennomsnittsakselerasjon og momentanakselerasjon.
Aktiveringsprodukt
Radioaktivt av fall fra kjerneenergiverk som dannes ved at stoffer i og rundt reaktoren absorberer nøytroner og dermed blir radioaktive.
Alfastråling
Stråling fra et radioaktivt stoff. Består av partikler med to protoner og to nøytroner (identisk med He-4-kjerner).
Ampere, A
enhet for elektrisk strøm. Grunnenhet i SI-systemet.
Amperemeter
instrument til måling av elektrisk strøm.
Amplitude
det største utslaget i en svingning.
Anode
den positive polen i et elektrolysekar eller et utladningsrør. Se katode.
Antipartikkel
alle elementærpartikler har en antipartikkel med samme masse, men med motsatte verdier for elektrisk ladning og visse andre størrelser. For eksempel har antipartikkelen til elektronet – positronet – positiv ladning.
Arbeid
kraft multiplisert med forflytningen av kraftens angrepspunkt og cosinus til vinkelen mellom kraften og forflytningen. Arbeid kan overføre energi fra ett legeme til et annet, eller det kan omforme den energien et legeme har, fra en form til en annen.
Atom
består av en positivt ladd atomkjerne og negativt ladde elektroner som beveger seg rundt kjernen.
Atombombe
våpen med stor sprengkraft som utnytter reaksjonsenergien i fisjons- og/eller fusjonsprosesser. Det samme som kjernevåpen.
Atomfysikk
den delen av fysikken som handler om atomene.
Atomkjerne
atomkjernen er positivt elektrisk ladd og inneholder det meste av atomets masse, men den utgjør bare en liten del av volumet. Kjernen består av protoner og nøytroner, som med et felles navn kalles nukleoner.
Atommasseenheten, u
masseenhet som er lik en tolvdel av massen til en C-12-nuklide.
Atommodell
modell som gir oss et inntrykk av hvordan atomet kan se ut. (Vi bruker flere atom modeller: Rutherfords modell, Bohrs modell og skymodellen.)
Atomnummer
nummeret på et grunnstoff i periodesystemet. Det samme som protontall.
Basis
et av de tre sjiktene (og tilkoplingspunktene) i en bipolar transistor. De to andre er kollektor og emitter. I en npn-transistor er basis p-dopet.
Betastråling
stråling fra et radioaktivt stoff. Består av elektroner og er alltid i følge med et nøytrion.
Bevaringslov
lov som sier at en størrelse er konstant over tid. Eksempler er bevaringslovene for energi, ladning og nukleontall.
Bevegelseslikninger
Bevegelseslikninger: likninger som gir sammenheng mellom tre av størrelsene tid, posisjon, fart og akselerasjon. Bevegelseslikningene følger av de matematiske definisjonene av fart og akselerasjon.
Big Bang
Den rådende kosmologiske modellen i dag. Den sier at universet tok til i en eksplosjonsartet prosess for ca. 14 milliarder år siden. Modellen beskriver også hvordan universet seinere har ut - viklet seg.
Blåforskyvning
forskyvning mot kortere bølgelengder av spektrallinjene i spekteret fra en lyskilde som beveger seg mot oss. Blåforskyvning er en dopplereffekt.
Bohrs atommodell
bygger på Ruther fords atommodell. Sier at atomet bare kan eksistere i visse energitilstander. Lys kan emitteres eller absorberes ved sprang mellom energinivåene.
Brenselsstav
metallstav som inneholder et fissilt materiale, som regel uran, i en fisjonsreaktor.
Brownske bevegelser
uregelmessige bevegelser til partikler i en væske eller en gass. Skyldes kollisjoner mellom partiklene og molekylene i væsken (gassen).
Brytning
lys eller andre bølger som kommer fra ett stoff og går inn i et annet, skifter retning, bortsett fra når det kommer inn langs innfallsloddet.
Brytningsvinkel
vinkelen mellom den brutte strålen og innfallsloddet.
