Kapittel 8 - Sammendrag - Naturvitenskapen fysikk Flashcards
Naturvitenskap
Naturvitenskapens mål er å utvikle begreper og forestillinger som gjør det mulig å beskrive naturfenomener. Denne kunnskapen om naturen blir satt opp i form av begreper, hypoteser, lover, modeller og teorier. Når kunnskapen kan etterprøves og er personuavhengig, sier vi at den er objektiv.
Forskere og forskersamfunnet
Det er naturforskere som gjennom århundrer har skapt den vitenskapelige forståelsen av naturen. Forskerne er en del av et forskersamfunn der idealene er åpenhet omkring framgangsmåter og data og vilje til å godta at en ny teori er bedre enn den aksepterte dersom den nye teorien stemmer bedre med eksperimentelle resultater.
Forskere er alminnelige mennesker som kan ha bestemte forventninger til et forskningsresultat. Dette kan lett prege deres tolkning av observasjoner og eksperimenter og skygge for en riktig tolkning av resultatene. Før resultatene blir akseptert av forskersamfunnet, må observasjoner og eksperimenter derfor gjentas av andre. På den måten kan en hindre at bestemte personers forventninger eller fordommer får spille noen rolle i tolkningen.
For at en teori skal kunne kalles naturvitenskapelig, må den kunne kritiseres og diskuteres, og være åpen slik at det er mulig å prøve å falsifisere den (påvise at den er feilaktig).
Den hypotetisk-deduktive metoden
I den hypotetisk-deduktive metoden er det sentrale at konsekvensene av en hypotese eller en teori blir prøvd mot den virkelige verden. Dersom resultatet av eksperimentene ikke stemmer overens med hypotesen eller teorien, blir hypotesen (teorien) forkastet eller modifisert. Men dersom eksperimentene bekrefter hypotesen, er den styrket.
Paravitenskaplige fenomener
Fenomener vi ikke kan beskrive ut fra dagens naturvitenskapelige teorier, kalles paravitenskapelige. Et eksempel på et paravitenskapelig fenomen er tankeoverføring. Det finnes foreløpig ingen teorier i fysikken som kan beskrive overføring av tanker fra et menneske til et annet.
Naturlov, teori og modell
Lovmessigheter eller sammenhenger i naturen som er blitt bekreftet i en rekke eksperimenter, kaller vi naturlover. En naturlov kan ofte formuleres på en enkel matematisk måte.
En teori samler ofte flere naturlover og gir dem en felles begrunnelse.
Når vi bruker ord eller bilder fra vår kjente verden til å beskrive noe ukjent, lager vi en modell for det ukjente. Modellen vil aldri være selve virkeligheten, men den kan fange opp noen viktige sider ved virkeligheten. Bølgemodellen for lys beskriver for eksempel vesentlige sider ved lys, men ikke alle.