Omsorgsideologi

Question 1

Gjør rede for Nirjes prinsipp om normalisering, og gi eksempel på hva som kan være utfordrende med normaliseringstenkning?

Answer 1

Normalisering er en streng teori om menneskelige tjenester, som kan brukes på uføre tjenester. Normaliseringsteori oppstod på begynnelsen på 1970- tallet, mot slutten av institusjonaliseringsperioden i USA; det er en av de sterkeste og langvarige integrasjonsteoriene for mennesker med alvorlige funksjonshemninger.

Nirjes prinsipp om normalisering handler om å tilgjengeliggjøre for de psykisk utviklingshemmede mønstrene og forholdene i hverdagen som ligger så nært opp til de normene og mønstrene i samfunnets mainstream som mulig.
En utfordring med normaliseringsbegrepet er at det som er normalt for en person behøver ikke å være normalt for en annen. Vi har ofte stor variasjon i hva folk mener er normalt. I en situasjon der normalisering er normer, så må man spørre hvem som definerer hva som er normalt.

Question 2

Gjør rede for to ulike forståelser av begrepet empowerment og hvordan disse ulike perspektivene vil påvirke vernepleierens arbeid

Answer 2

Askehiem fremhever at empowerment begrepet innen det sosialfaglige feltet anses som et radikalt begrep med et opprinnelig samfunnskritisk perspektiv. Han definerer begrepet empowerment utfra kjerneordet power, altså kraft eller makt.

Et grunnleggende utgangspunkt i empowermenttilnermingen er oppfatningen om at enkeltindividers eller gruppers posisjon i samfunnslivet ikke er naturgitte. posisjonen er avhengig av historiske prosesser, hvor asymetriskemaktforhold gradvis utelukkes.

Denne tilnærmingen fokuserer på hvordan enkeltindividene kan forbedre sin egen personlige situasjon uten å sette dette inn i et større og helhetlig samfunnsmessig perspektiv. Ved å følge denne tilnærmingen vil det være en veldig asymmetrisk tilnærming til brukeren der vernepleieren har veldig mye makt. I Vik sitt syn så er det en forutsetning at helsefagarbeideren må være en aktiv medspiller for at empowermentprosessen skal være konstruktiv så langt det er mulig må helsefagarbeideren oppmuntre brukeren til å være med å ta ansvar for sin egen situasjon. Samtidig må helsefagarbeideren legge tilrette for at brukeren sin egen kompetanse for størst mulig spillerom underveis i empowerment prosessen. Dette vil påvirke vernepleieren til å legge opp til mest mulig brukermedvirkning i hverdagen.