Om rehabilitering og om ICF Flashcards
Hva er rehabilitering?
Rehabilitering og habilitering defineres som:
Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet
Rehabilitering:
- Gjenvinne tapte ferdigheter etter sykdom og skade ervervet senere i livet
Habilitering:
- Å oppøve funksjon man aldri har hatt; medfødte/tidlig ervervete tilstander
Hva er noen viktige momenter ved rehabilitering?
Pasient/bruker er hovedaktør: rett til medvirkning:
- Spør pas.: hva er viktig for deg?
Skal legges til rette for at pårørende, familie og nettverk kan medvirke
Rehabilitering skal bidra til mestring, selvstendighet og deltakelse
Det må være sammenheng i tjenester; de (vi) må samarbeide!
Rehabiliteringen bør være integrert i dagliglivets arenaer hvis mulig
Tilbudet skal være samordnet, tverrfaglig og planlagt
Hvilket moment er veldig viktig ved rehabilitering og dens forhold til pasienten?
Taushetsplikten og samtykke
Rehabilitering engasjerer (gjerne) mange fagpersoner og instanser; som lege sitter man med mange sensitive opplysninger:
- Man skal ikke utlevere mer opplysninger til annet helsepersonell enn det de har behov for når de skal utføre sine oppgaver; man skal derfor ikke sende ut uredigerte epikriser o.l. selv om det virker som en tidsbesparende løsningen. Dette gjelder ikke hvis det er pasientens eget ønske at opplysninger deles med andre; imidlertidig viktig at pasienten da vet akkurat hva slags opplysninger som står i de ulike dokumentene
- Pasienten har rett til å nekte deg å gi viktig informasjon til annet helsepersonell, selv om det går på bekostning av at disse får ytt god helsehjelp.
Rehablitering, som all annen helsehjelp, baserer seg på at pasienten samtykker til å motta den:
- Det vil komme i situasjoner der det er åpenbart eller usikkert om pasienten mentalt sett er i stand til å samtykke til nødvendig helsehjelp.
- Man må kunne vurdere samtykkekompetanse i den enkelte situasjon, og ikke minst, forså at det er en pasienterettighet å få god medisinsk behandling selv om man ikke forstår behovet der og da; det betyr f.eks. at man skal hindre forvirrede pas. i å dra fra avdeling hvis man anser det som utrygt eller i å gi pas. (svært) viktige medisiner selv om de motsetter seg det mm.
- Det er et lovverk rundt dette og prosedyrer for hvordan vurderingene skal dokumenteres og hvordan tiltakene skal utføres
Hvor foregår rehabiliteringen, og hvem har ansvaret?
I kommunene, så langt det er mulig; sørge-for-ansvar:
- Kommunene har det største ansvaret for rehabilitering i et større perspektiv; de kan henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov.
Spesialisthelsetjenesten har og et ansvar for rehabilitering
- Har et mer avgrenset ansvar
Det skal og etableres samarbeid med etater utenfor helsevesenet:
- NAV
- Skole
- Arbeidsliv
Begge nivåer (kommune og spesialisthelsetjenesten) har ansvar:
- Alle har rett til nødvendig rehabilitering; kommunene og helseforetakene skal ha koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering
Pasienter med sammensatte behov skal ha koordinator i kommunen og i spesialisthelsetjenesten
Hva er kommunenes ansvar ved rehabilitering?
Skal ha tverrfaglig habilitering/rehabilitering; både tjenester og fagkompetanse:
- Døgnbasert
- Dagtilbud
- Tilbud i hjemmet
- Tilbud integrert i dagligliv
- Lærings- og mestringstilbud
- Hjelpemidler
Vanskelig for mange små kommuner:
- Helt små kommuner vil måtte søke et interkommunalt samarbeid
- Små kommuner har ikke den kompetansen det er lagt opp til f.eks. ved:
- Ergoterapi- Logopedi
Skal tilby rehabilitering til de som trenger det
Skal utrede behov for rehabilitering og fange opp behov:
- Bør bruke ICF-modellen
Skal henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov
Skal samarbeide med fastlegen og med andre aktører
Hva er spesialisthelsetjenesten sitt ansvar i ved rehabilitering?
Mer konkret “sørge-for-ansvar”; resten er kommunenes ansvar
Skal ha habilitering/rehabilitering; både i institusjon og utenfor (ambulant):
- Ambulante tjenester er det mange som strever med, ikke et godt nok utbygd tjeneste
- Er tidkrevende og dårlig finansiert
Spesialisert og intensiv funksjonstrening
Sikre rehabilitering i tidlig fase, ved behov i spesialiserte rehabiliteringsavdelinger
Høyspesialisert rehabilitering, f.eks.:
- Spinalskader
- Traumatisk hjerneskade
- Hjerneslag med komplekse utfall
- Amputasjoner
- Nevrologiske tilstander
- Multitraume
- Sjeldne diagnoser
Rehabilitering med arbeid som mål
Veiledningsplikt overfor kommunene
Spesialisthelsetjenesten kan ha opptreningstilbud som f.eks. Unicare på Hysnes, Merkåker og Sellie eller f.eks. St. Olavs enheter på Lian og avd. for ryggmargsskade, som tilbyr rehabilitering på samme nivå som Sunnaas gjør på Østlandet
Hva er fastlegens rolle ved rehabilitering?
Har det medisinsk-faglige koordineringsansvaret
Ansvar for bl.a. fastlegen er å stille spørsmålet: “Trenger denne brukeren/pasienten habilitering eller rehabilitering? f.eks. etter:
- Skade/sykdom
- Langvarig sykmelding
- Langvarige smertetilstander
- Sosiale/psykososiale mestringsutfordringer
Fastlege må samarbeide med andre for å sikre tverrfaglig utredning og kartlegging
Fastlege har plikt til å delta i arbeid med individuell plan:
- Til de brukerne som trenger dette
Utdyp viktigheten til fastlegen hos en rehabiliteringspasient.
Fastlegen har et tydelig medansvar for å vurdere om en pasient som ikke lenger er i sykehus har behov for rehabilitering:
- Viktig å tenke på når pasienter skrives ut fra sykehus etter sykdommer og skader som har langvarige konsekvenser.
- Mange pasienter bestiller seg ikke time hvis de ikke har noe helt spesielt å ta opp, særlig ikke hvis de har fått nye, kognitive problemer; det kan være riktig å kontakte slike pasienter hvis de ikke bestiller time selv.
- Vis at du vet de har en helt ny utfordring når det gjelder helse og funksjon og signialiser tydelig at du er en partner på veien til bedring
Vær en støtte for pasienten også når det ikke er snakk om spesifikk behandling eller henvisning videre
- Forebygg funksjonstap og opprettholde helse og god livsstil
Som fastlege kan man henvise rehabilteringspasienter til spesialisthelsetjenesten. Når er dette aktuelt, og hva skal denne inneholde?
Henvisninger til spesialishelsetjenesten er nødvendig når det er behov for mer kompetanse enn det kommunen har, eller for å avklare behov
Henvisningen skal inneholde:
- Problemstilling kommunen ber om hjelp til
- Diagnoser, funksjonsnedsettelser
- Tidligere utredninger
- Medisinske opplysninger
- Om pasienten har en individuell plan, evt. kontaktinfo til koordinator
- Aktuelle samarbeidspartnere
- Viktige opplysninger fra tverrfaglige rapporter
En kvinne på 47 år skrives ut til videre rehabilitering med diagnosen:
- I63.3 Hjerneinfarkt forårsaket av trombose i hjernearterier
Hva mer bør man få vite for å få oversikt over konsekvensene for henne av dette hjerneslaget?
Hvilken side er rammet
Hvor omfattende er utfallene
Hva slags funksjon har hun:
- Kan hun gå?
- Kan hun snakke?
Kodene fra ICD 10 formidler lite om utfall og funksjon:
- Det er behov for andre kodeverk for å systematisere det
Hva er ICF?
Det er WHO sin internasjonale klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (International Classification of Functioning, Disability and Health):
- Supplerer ICD 10
- Klassifiserer funksjon og funksjonsnedsettelse bredere og settes i en sammenheng
ICF er en klassifikasjon av helse og helserelaterte tilstander og funksjonshemming; inneholder punkter om:
- Kroppsstruktur og funksjon
- Aktivitet og deltakelse
- Kontekstuelle faktorer; miljøfaktorer og personlige faktorer
ICF er en bio-psyko-sosial modell for funksjonshemming
Hvordan ser ICF-modellen ut?
Helsetilstand; sykdom eller lidelse:
- Overskriften på hele modellen
Fem elementer:
- Kroppfunksjoner- og strukturer
- Aktiviteter
- Deltagelse
- Miljøfaktorer
- Personlige faktorer
Viktig å kunne ICF for å sette seg inn i en pasients situasjon og rehabilitering
Konsekvensene av sykdommen har tre nivåer:
Kroppfunksjon- og strukturer
- Omfatter patologien i kroppens strukturer, f.eks. hjerneinfarkt og evt. andre lidelser
Aktivitet
- Hvilke aktiviterer man får til med den aktuelle kroppsfunksjonen- og strukturen.
- Personlig ADL kommer sterkt inn; de personlige aktivitetene man får til
Deltagelse:
- Hva man kan gjøre sammen med andre, f.eks. deltagelse i arbeid, familie, arbeid osv.
Miljøfaktorer:
- Handler om hvilke rammevilkår pasienten har rundt seg
Personlige faktorer:
- Hvem man er som person:
- Personlighet- Livssyn- Kunnskap og erfaringer- Bruk av rusmidler- ++ - Kan representere en ressurs eller en sårbarhet
Man har flere arbeidspunkter man kan sette inn tiltak for å forbedre totalsituasjonen til en pasient
Hvilke to ulike funksjoner har ICF?
Som teoretisk modell:
- Et enhetelig språk og idegrunnlag for å beskrive og forstå helse og helserelaterte tilstander
- En flerdimensjonal forståelse av funksjon og funksjonshemming
- ICF ligger til grunne for de fleste rehabiliteringsplaner og har også påvirket hvordan man innad i rehabilitering tenker og kommuniserer når det gjelder pasientens totale helsesituasjon
Som klassifikasjons- og kodesystem:
- Et hierarisk klassifikasjonsskjema
- Overordnede kategorier inkluderer de underordnede og arver deres egenskaper (generiske)
- Organisert etter taksonomiske prinsipper der kategoriene skal være gjensidig konkluderende
- Som kodeverk er det lite i bruk i norsk klinisk medisin, men det arbeides med noen kortere kjernesett, og det brukes litt i forskning
En kvinne på 47 år skrives ut til videre rehabilitering med diagnosen:
- I63.3 Hjerneinfarkt forårsaket av trombose i hjernearterier
Hvordan vil en ICF-modell se ut for denne pasienten?
