Norm, skyldkrav og straffetrussel - kap. 7.11, 10.1-10.3.8, 10.9 og 13.2.7

Question 1

Hvilke to alternativer har man etter strl. §268 første ledd?

Answer 1

Uberettighet skaffer seg adgang eller uberettiget forblir på stedet.

Etter alternativ to var adgangen berettiget, men det er ikke berettiget å bli værende utover et viss tidspunkt.

Question 2

Hva kan renger som hus eller annet steg jf. strl. §268 første ledd?

Answer 2

Hjem, fritidseiendom, næringsbygg, boder eller garasjer. Steder avgrenset med mur eller hekk er å anse som ikke fritt tilgjengelig.

Question 3

Må stedet være låst jf. strl. §268 første ledd?

Answer 3

Steder som ikke er fritt tilgjengelig trenger ikke være låst.

Question 4

Hva rammer ofte normen i strl. §268 annet ledd?

Answer 4

Skog og utmark. Mange tilfeller er oppholdet berettiget jf. Friluftsloven §2 første ledd “allemannsretten”.

Question 5

Hvordan må oppfordringene være jf. strl. §268 annet ledd?

Answer 5

Oppfordringene må være konkrete og gitt av f.eks. grunneieren, politiet eller vekter.

Question 6

Hva er skyldkravet i strl. §268?

Answer 6

Forsett jf. strl. §21. Spørsmålet om stedet er fritt tilgjengelig må vurderes jf. strl. §26 om rettslig uvitenhet.

Question 7

Hva er straffetrusselen jf. strl. §268?

Answer 7

Første ledd er det bot eller fengsel inntil to år. Annet ledd er bare bot, dermed er forsøk ikke straffbart.

Question 8

Hvor ligger normen for hva som utgjør et tyveri?

Answer 8

Strl. §321 første ledd.

Question 9

Hva inneholder normen i strl. §321 første ledd?

Answer 9

Krav til tyverihandlingens objektive kjennetegn og krav til gjerningspersonens subjektive forstillinger om hva som kommer til å skje etter at den objektive handlingen er gjennomført.

De objektive kjennetegnene ved tyveri er at man tar et objekt som tihører en annen.

Gjerningspersonens forsett må dekke at han får en uberettiget vinning og at vinningen skal komme som konsekvens av at han tilegner seg den. Skylden skal dekke de objektive elementene i normens beskrivelse.

Question 10

Hva kan regnes som en gjenstand for tyveri jf. strl. §321 første ledd?

Answer 10

Alt annet enn fast eiendom. Eletrisk energi og annen energi er også å anse som gjenstand jf. strl. §12.

Gjenstanden må tilhøre en annen. Det er heller ikke tyveri om gjenstanden er eierløs. Det er tilstrekkelig at gjenstanden delvis tilhører en annen.

Question 11

Hva går kravet om besittelsesovergang ut på jf. strl. §321 første ledd?

Answer 11

Det kreves at personen tar en gjenstand som tilhører en annen. Fjerner den fra besitteren og overtar selv kontrollen.

Bruk av bankkort til uttak av kontanter fra minibank med viten om at det ikke er dekning på konto er å regne som et tyveri. Det er også tyveri når en annens bankkort urettmessig brukes til uttak fra automat.

Hvis man bruker bankkort som er stjålet eller uten dekning mot en butikkansatt er det en villfarelse.

Man kan ikke begå tyveri hvis man er i besittelse av gjenstanden jf. strl. §324.

Question 12

Hva går forsettet om uberettiget vinning jf. strl. §321 første ledd ut på?

Answer 12

At vinningen må være uberettiget. En fordel vedkommende ikke har krav på. Vinningen behøver ikke tilfalle gjerningspersonen.

Question 13

Hva går forsettet om vinning ved å tilegne seg gjenstanden jf. strl. §321 første ledd ut på?

Answer 13

Det vil si å utnytte den som sin egen. Salg og forbruk er særlige tilegnelsesmåter.

Gjerningspersonen må ha forsett om at han skal tilegne seg den på gjerningstidspunktet.

Derimot bruker personene gjenstanden uten å beholde den er det ulovlig bruk av løsøregjenstand.

Question 14

Hvor går grenset mellom forsøk og fullbyrdet tyveri?

Answer 14

Det skal lite til før gjerningspersonen anses å ha tatt gjenstanden. Fullbyrdet tyveri foreligger så snart han har begynt å råde over gjenstanden med sikte på å ta den med seg. Vindommen og kjøttdommen illustrerer dette bra.

Question 15

Hva er skyldkravet jf. strl. §321 første ledd?

Answer 15

Skyldkravet er forsett jf. strl. §21. Derimot tar personene feil av den faktiske situasjonen må han frifinnes jf. strl. §25 første ledd.

Mest praktisk innen tyveri er hensiktsforsettet jf. strl. §22 første ledd bokstav a.

Question 16

Hva er straffetrusselen jf. strl. §321?

Answer 16

Bot eller fengsel inntil to år.

Question 17

Hva er det som gjør et tyveri grovt jf. strl. §322.

Answer 17

Strafferammen er bot eller fengsel inntil 6 år.

Det er fire forskjellige momenter som det skal legges særlig vekt på. Spørsmålet om tyveriet er grovt beror på en helhetsvurdering som tar utgangspunkt i tyveriets objektive grovhet.

Grensen for betydelig verdi er satt av høyesterett til omtrent 1,5 G som er ca 170 000kr.

Når man tar seg inn i boliger eller fritidshus ansees det som grovt. Unntaksvis kan man ta seg inn i en annen type bygning. Hvis man ikke blir dømt for grovt tyveri jf. 322 første ledd bokstav b kan man bli dømt for §268.

Er virksomheten organisert og/eller har stort omfang regnes det som grovt. Er gjennomføringen eller ettefølgende disponering av tyvegodset planlagt ansees det som grovt.

Tyveri kan være samfunnsskadelig hvis beitedyr blir stjålet, blitt benyttet skytevåpen eller sprengstoff, tyveri av post, tyveri av redningsvester og da er det grovt. Det er en forutsetning at våpenet er ladd.

Question 18

Hva er det som gjør et tyveri mindre jf. strl. §323?

Answer 18

Mindre tyveri må sees i sammenheng med tyveri. Momenter som gjør forholdet mindre alvorlig er at straffskylden er liten eller at det gjaldt en ubetydelig verdi. Jf. HR-2018-1660-A er en ubetydelig verdi på omtrent 3000 kr. Hvis forholdene forøvrig tilsier det kan tyveriet regnes som mindre tyveri, dette skal vurderes ut fra de objektive omstendighetene.

Denne paragrafen kan ikke brukes om mange tyveri innen en viss tidsnærhet og som er preget av ensartethet.

Hvis personen tror verdien er høy, mens den egentlig er liten, vil den subjektive oppfatninger føre til at straffskylden ikke kan regnes som liten.

Question 19

Hva er forskjellen mellom tyveri og underslag?

Answer 19

Tyveri krenker både eiendomsretten og besittelsen, mens underslag kun krenker eiendomsretten.

Question 20

Hva gjelder normen i strl. §324 første ledd?

Answer 20

Den som tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som man selv besitter, men som tilhører en annen eller på annen måte er betrodd han. Gjerningspersonene må ha forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre, og handlingen må være ulovlig.

Question 21

Hva er forskjellen mellom besittelse og ihendehvalese jf. strl. §324 første ledd bokstav a?

Answer 21

Forskjellig fra besittelse er ihendehavelse, hvor det foreligger en adgang til faktisk rådighet over tingen, men hvor denne foregår under slike omstendigheter at den virkelige besitterens herredømme ikke bortfaller.

Question 22

Hva er kravet om besittelse jf. strl. §324 første ledd bokstav a?

Answer 22

At gjenstanden er i sin besittelse. Det er av ingen betydning hvordan han har fått den i sin besittelse. Det mmå skilles mellom besittelse og ihendehavelse.

Har ikke personen gjenstanden i sin besittelse foreligger det tyveri når gjerningspersonen urettmessig disponerer over tingen.

Question 23

Hva er objektet for underslag jf. strl. §324 første ledd bokstav a?

Answer 23

Alle former for ting som ikke er del av en fast eiendom. Ting som utskilles fra eiendommen blir løsøre. Penger og verdipapirer er løsøre.

Question 24

Hva menes med kravet om tilegnelse jf. strl. §324 første ledd?

Answer 24

Tilegnelse innebærer at et fullbyrdet underslag foreligger. Salg, forbruk og bruk av gjenstanden er tilegnelsesmåter. Siden han er i besittelse av gjenstanden på forhånd, er det ingen ytre begivenhet som markerer tilegnelsen.

Question 25

Hva omhandler strl. §324 første ledd bokstav b?

Answer 25

Bokstav b gjelder kun for penger. Pengene må være i gjerningpersonens besittelse, eller må disponere dem. Forføying betyr vanligvis at man bruker opp eller gir bort pengene. Ved å innfordre penger betyr det å ha krevd inn penger for en annen. Betrodde gjerningspersoner kan få overlevert for å kjøpe på vegne av noen andre.

Question 26

Hva er skyldkravet i strl. §324?

Answer 26

Skyldkravet er forsett jf. strl. §21. Forsettet må dekke tilegnelsen, besittelsen og at gjenstanden tilhører en annen. Etter bokstav b må det dekke forføyningshandingen og at pengene er betrodd han. Forsettet må dekke at det vil oppstå en vinning og at den er uberettiget.

Question 27

Hva er straffetrusselen jf. strl. §324 tredje ledd?

Answer 27

Bot eller fengsel inntil to år.

Question 28

Hva er det som gjør et underslag grovt jf. strl. §325, jf. §324?

Answer 28

Strafferammen er fengsel inntil seks år. Bot kan ikke anvendes ved grovt underslag. Det skal særlig legges vekt på betydelig verdi, hvor grensen er satt ti 1,5 G som er ca 170 000 kr. Underslag som har pågått over lengre tid er grovere tillitsbrudd enn enkeltstående handlinger. Tillitsbrudd kan være spesielt stort når underslaget begås av personer i visse stillinger, og særlig betrodde stillinger. Underslag av offentlige tjenestepersoner regnes ofte som grovt selv om beløpet er relativt beskjedent. falske dokumenter omfattes ikke av dokstav d, men må istedet anvendes i konkurrens med §324 og §361 om dokumentfalsk. Faktiske omstendighetene som leder til at forholdet objektivt sett grovt, skal dekkes av forsettet.

Question 29

Hva gjør underslag mindre jf. strl. §326, jf. §324?

Answer 29

Straffskylden må være liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi, og omstendighetene for øvrig tilsier det. Straffetrusselen er bot, og forsøk er derfor ikke straffbart.

Question 30

Beskriv normene i straffebudene strl. §§ 343-345.

Answer 30

§343 Gjenstanden må tilhøre en annen. Kreves ikke at gjenstanden er i en annens besittelse. Rettstridige handlingen er å bruk eller forføye over gjenstanden. Det er uten betydning hva slags bruk som utøves. Bruken eller forføyelsen må lede til tap eller ulempe for den berettiget. §344 Identisk straffbar handling med §343. Det kreves at gjerningspersonene gjennom bruken eller forføyelsen gir seg selv eller andre en betydelig vinning eller påfører berettiget et betydelig tap. Grensen er omtrent 40 000 kr. §345 Rammer besittelseskrenkelser. Det er ikke noe krav om at tingen skal bli brukt eller forføyd over. Ikke en forutsetning at tingen tilhører en annen. Besittelsen anses som et beskyttelsesverdig rettsgode, besittelseskrenkelse kan være urettmessig selv om gjerningspersonen er tingens eier.

Question 31

Hva er skyldkravet i strl. §§ 343-345?

Answer 31

Skyldkravet er forsett. Jf. §343 må forsettet dekke bruken eller forføyesen at gjenstanden tilhører en annen, og at det oppstår tap eller ulempe for den berettigede. Jf. §344 må forsettet dekke at man skaffer seg eller andre vinning, eller at den berettigede påføres tap. det må også dekke hvor stor vinningen eller taper et jf. "betydelig". Jf. §345 må forsettet dekke de faktiske omstendighetene som er av betydning for om handlingen er rettmessig eller urettmessig.

Question 32

Hva er straffetrusselen i strl. §§ 343-345?

Answer 32

§343 og §345 kan bare bestå av bot. §344 er det bot eller fengsel inntil 2 år.

Question 33

Hva menes med bedragerilignende handlinger jf. strl. §§377 og 354?

Answer 33

§377 Vilkår for straff at den som unnlater å betale, også lar være å oppgi navn og adresse. Med overnattingssteder menes hotell, pensjonater, campingplasser, herberg osv. Med serveringssted menes restaunranter, barer osv. "Annet sted der en ytelse er motatt" typisk er dette dorsje eller frisørsalong. Når man forlater stedet uten å betale og uten å identifisere seg er forholdet straffbart. §377 kan ikke anvendes etter andre punkt. Da skal §373 anvendes når det kan subsumeres som mindre bedrageri. Hvis verdier overstiger §373 kan §371 anvendes jf. forarbeiderne. Skyldkravet er forsett jf. strl. §21. Kun bot kan anvendesm derned er forsøk ikke straffbart. §354 Gjerningsbeskrivelsen er i stor grad sammenfallende med bedrageribestemmelsene i §371, men skiller seg ut på tre punkter. Det kreves ikke forsett om at det skal oppstå en uberettiget vinning. Straffebudet omfatter kun aktiv forledelse (fremkalle eller styrke en villfarelse). det er ikke nok at det oppstår fra for tap, det skal oppstå tap. Eks. av bruk: Gir bevisst uriktige råd om investeringer, fornærmede handler på grunnlaget av rådene og lider formuestap. Blir ikke rådene fulgt er det forsøk jf. strl. §16. Skyldkravet er forsett jf. strl. §21. Straffetrussel er bot eller fengsel inntil ett år.