Juridisk metode i et nøtteskall - Uferdig Flashcards
Forklar rettkilder har legitimeringsgrunnlag.
Rettslig argumentasjon skal være rasjonell og bidra til at retten som helhet høster legitimitet i samfunnet, er med på å bestemme kretsen av rettskildene. De skal være etterprøvbare og kontinuerlig evaluere argumenter.
Rettskilder har legitimitet som rettskilde fordi de er vedtatt av stortinget. Høysterettspraksis har legitimitet som rettskilde basert på grunnloven §88.
Den juridiske metoden skal ivareta rettens nøkkelrolle i samfunnet. Det er å sikre enkeltmenneskers frihet, likhet og menneskeverd, samtidig legge til rette for sameksitens og samarbeid.
Legitimeringsgrunnlaget er knyttet til en demokratisk valgt lovgivende myndighet. En lov er et eksempel på en slik rettskilde.
Praksis fra andre offentlige myndigheter enn stortinget. Rettspraksis er et eksempel på rettskilde.
Privatpersoners autonomi og praksis. Eksempel her er kontrakter som rettskilde.
Rettskilder som gir opphav til argumenter som i seg selv betraktes som overbevisende. Eksempel er rettsforskeres kunnskap og erfaring om et juridisk emne som gir legitimitet som rettskilde.
En rettskilde kan ha flere funksjoner som: rettsgurnnlag, tolkningsbidrag eller støtteargument.
Foklar hva som menes med Lovpyramiden.
Lovpyramiden består av Grunnloven på toppen, alle andre lover i midten og til sist på bunn forskrifter. Fellestrekk for rettskildene i pyraiden er at de alle kan fylle alle funksjoner i rettslig argumentasjon.
Forklar grunnloven som rettslig argumentasjon.
Grunnloven i seg selv gir kun de grunnleggende rammene for rettslig argumentasjon. Det er langt oftere at grunnlovsbestemmelser gir tolkningsbidrag. Eks: §§96 annet ledd, 102, 100 og 104.
Hvordan kan det ha seg at internasjonal rett skal “gå foran” norsk lov?
Stortinget har vedtatt at lovbestemmelser som innarbeider forpliktelse, skal gå foran norsk lov.
Fortrinnsretten gjelder forpliktelser av menneskerettskonvensjonen og EØS-avtalen. Konvensjoner som er inkorporert av menneskerettsloven er: EMK, FN’S ØSK og SP.
Fortrinnsreten gjelder bare ved motstrid med vanlig lov, ikke ved motstrid med Grunnloven. Fortrinnsretten gjelder bare for bestemmelser som er blitt gjennomført i lov.
Forklar lovtekster.
Lovtekster vedtas i Stortinget.
Finnes det en lov som kan danne et rettsgrunnlagg eller tolkningsbidrag, har rettsanvenderen plikt til å ta loven i betraktning. Det er ikke nødvendig at den aktuelle lovbestemmelsen må danne rettsgrunnlaget.
Det hender at lovgiver åpner for at en lov kan fravikes, men setter grenser for hvordan. Selv når en lov er ufravikelig, er det ikke sikkert at det er meningen at loven skal kunne tjene som rettsgrunnlag for konkrete rettskrav.
En lovbestemmelse som er vedtatt, men ikke satt i kraftt er heller ikke relevant som rettsgrunnlag.
Forklar forskrifter.
Forskrifter blir gitt av forvaltningsorganer. En hjemmel til å gi forskrift gelegerer kompetanse til å bestemme over andre fra lovgiver. Bare den som har kompetanse, kan delegere den.
Forskrifter er en praktisk viktig rettskilde.
Det er lovhjemmelen som åpner for å gi forskrifter, som gir autoritet og demokratisk legitimitet til forskrifter som rettskilde. En forskrift skal med andre ord ligge innenfor det handlingsrommet Stortinget har sett for seg.
Kravet om at en forskrift må ha hjemmel i lov, gjelder bare for forskrifter som pålegger privatpersoner plikter.
Forklar forarbeider.
Forarbeider er en fellesbetegnelse på dokumenter som blir utarbeidet som ledd i grunnlovs- og lovprosesser.
Det som skiller forabeider som rettskilde er at de andre rettskildene er forankret i Stortingets lovgivende myndighet. Andre rettskilder kan fungere som rettsgrunnlag. Derimot er funksjonene til forarbeider å begrense tolkningsbidraget og støtteargumenter.
Legitimitetsgrunnlaget til forabeider er mer sammensatt og uklart enn de andre rettskildene. Forabeider har ikke noen direkte demokratisk forankring. Eksempler på forabeidere kan være: Ekspertutvalg, departementer eller faglig instanser.
I norsk juridisk metode er forabeider en sentral kilde til tolkningsbidrag.
Hvilken domstol er siste instans?
Høysterett er siste instans jf. Grl. §88.
Hvilke domstoler utgjør rettspraksis?
Internasjonale og nasjonale domstoler.
Hva slags funksjon skal en praksis ha?
En utfyllende funksjon.
Hva betyr legitimiseringsgrunnlaget for praksis fra domstol- og forvaltningsorganer?
Demokratisk forankring gjennom det lovfestedet grunnlag. I tillegg plikten til likhetshensynet og kunnskap om sakspraksis skal skape en forutberegnelig og rettferdig rett.
Hva er det som avgjør hvor stor autoritet en myndighetspraksis kan få?
Dens demokratiske forankring.
Hva slags spørsmål behandler høysterett?
Spørsmål av prinsipiell betydning. Domstolene er ikke bundet av sine tidligere avgjørelser.
Hva kan høysterett som rettskilde danne?
Tolkningsbidrag og støtteargumenter ved fremtidige rettsanvendelser.
Når blir noe en ulovfestet regel?
Når høysterett er kilde til et rettsgrunnlag.
