Norgeshistorien Flashcards
Redegjør for årsakene til vikingsreisene
Årsaker til vikingferdene
Inder årsaker:
Skipet
En viktig faktor for toktene er den raske utviklingen for bygging av båter. Skipene ble både raskere, sterkere og mer manøvrerbare. Bruke ikke lengre tid enn 28 dager å komme seg til Amerika. Kunne også bruke kun 2 dager til England med godt vær. Dette gjorde vikingen svært mobile. Skipene hadde en flat bunn slik at skipene kunne gjøre strandhugg. Altså seile svært nærme strendene. Skipene var veldig fleksible, kunne brukes til handel og kampskip. Skipene krevde kunnskap for å navigere, hadde ikke kompass så måtte bruke stjernene og sola for å finne frem til områdene sine. Befolkningen doblet seg i løpet av vikingtiden
Befolkningspress
Forbedret jernproduksjon, hadde mulighet til å øke produksjon av jordbruksredskaper og våpen. Økte kvaliteten på gårdsbruk, ved at jordbruksredskaper var lagd i jern som kunne rydde jorden på en lettere måte. Dette førte til en økt produksjon av mat, som igjen førte til befolkningsvekst.
Indre og ytre landnåm
- Indre landnåm: Det er når man rydder land i Norge
dette skjedde som regel på Østlandet fordi det var
lettere å finne dyrking sterk jord i de områdene.
Eldstesønnen arvet gården som resulterte i at yngre
brødre dro ut på tokt, fordi de ikke hadde så mye mål
og mening hjemme på gården.
- Ytre landnåm: Dette er når vikingene bosetter seg på
øyene i Nordsjøen, England og Færøyene
Årsakene over er rettet mot de materialistiske forklaringene mens nå går det mer i fokus mot de ideologiske forklaringene.
Krigskultur
- Krigerideal - Status å være god kriger, ga høy status i
samfunnet. Var viktig
- Norrøn religion – Viktig å gå i krig, ble belønnet i kamp
og kom til Valhall, det er Odin sin festsal. Noe av de vi i
dag vil kalle himmelen.
- Stor andel av befolkningen var våpenfør, det var
kamptreningen fra ung alder. Dette gjorde samfunnet
mye farligere som en enhet.
Interne maktkamper
- Plyndring og handel: gav store inntekter som påvirket
maktkampen mellom andre høvdinger.
- Høvdinger ble også drevet til vikingtokter for
opprettholde maktbalansen, når en høvding dro, dra
også de andre høvdingene.
Ytre årsaker:
Handel med Europa:
Økt vareutveksling i Nordsjøen og elvene i Øst-Europa fra ca. 750. dette var varer som pels, jern og slaver. Høvdinger organiserte handel for å vinne makt på hjemmebane. Solgte varer varer dyrt til andre plasser i Europa. Franskmenn var best på å produsere våpen og Jern på denne tiden, da vikingen pludret franskmennene solgte de det til en veldig høy pris til Araberne i Østen. Vikingen var mellommenn i flere handel fronter. De tok også mye slaver og solgte de flere plasser rundt i Europa og i Østen. Som tidligere var det den Østre veien som ble brukt til mye handel, hvor de tok med seg våpen og slaver og solgte dette under handelsruten. Og tok med seg nye varer hjem som mynter og edle metaller. Dette er bevis da dette er funnet myter i Norge fra flere plasser i Østen.
Svakheter i Europa
- England og karolingerriket (Frankrike) var svake stater
under denne perioden.
Vikingene utnyttet muligheter:
- Utpresse svake konger – lite motstand og svake
kongedømmer. Var også krig mellom føydal
kongedømmene. Det gjorde det lett for vikingene og
komme inn og utnytte situasjonen. De krevde også
løsepenger for å ikke angripe
- Etablerte kolonier – som Danmark som etablerte koloni
i England, da de ved en senere tid tok over hele landet
- Tok oppdrag som leiesoldater – øst romerske keiseren
likte å ansette vikingen som leiesoldater. De ble kaldt
for varingsgarden
Vikingenes tre hovedretninger
Nord-veien – Langs norske kysten, var her Norge fikk navnet sitt
Vester-veien – (Britiske øyer og Frankrike) var flertallet av Norske vikinger som tok denne ruten. Det var mye plyndring under denne ruten grunnet mangel på noe særlig motstand.
Østre-veien – (Russland, Ukraina) mest handel pga sterk motstand. Denne ruten endte veldig ofte opp ved Konstantinopel
Gjør rede for utviklingen mot rikssamling og sentralmakt i Norge fra vikingtid til høymiddelalder. Drøft viktigheten av kristendommen i denne utviklingen
Rikssamlingens to faser
- vikingtid (850-1050)
- Harald hårfagres kystkongrike
- Kristning - høymiddelalder (1050-1300)
- Borgerkrig (kaos)
- Norgesveldet (stabilitet)
Harald Hårfagres kystkongeriket
Før hårfagre:
- Norskekysten delt opp i ca. 20 høvding dømmer med
hvert sitt maktsenter
- Danske kongen alliert med vikinger om kontrollen over
Trøndelag og vika
- Hårfagre slo andre høvdinger og danskene i slaget ved
Hafrsfjord i år 872
- Kyst kongeriket styrer ikke Østlandet (kontrolleres av
danskekongen)
svakt rike pga:
- Reisekongedømme: intet fast administrasjonssete –
kongen reiser rundt på kongsgårder og plasserer ut
årmenn
- Begrenset inntekt – inntekter fra handel, bøter og
vikingtokter og sameskatten
- Svakt lojalitet – sterke religiøse og sosiale bånd mellom
vikingbøndene og lokale høvdinger
Håkon den gode (d.961)
Videreførte faren hårfagres rike
- Første kristingskonge – men Trøndelag motsatte seg
religionsskiftet og kongens dominans
- Bygde ut kongemakten
- Leidangen: bønder mobiliserte leidansskip til kongen
- Lagting: regionale ting – hvor bønder valgte lagmenn
som kunne loven muntlig (ikke nedskrevet lover)
Olav Haraldsson (D.1030)
Kongen av Norge 1016-1028 – overtok rikssamlingen etter en periode med oppsplittelse av Norge. Utviklet kongens politiske og religiøse makt.
- Utnevnt lendmann for å kontrollere høvdinger (stod
over årmenn)
- Innførte kristendommen med tvang. Vedtatt på
Mostertinget i 1024 (reduserte dermed høvdingenes
religiøse makt)
Olav den Hellige
- Norge ble invadert av danske kongen Knut i 1028 med
støtte fra norske opprørere. Olav døde ved slaget på
Stiklestad i 1030. legende oppstod om Olavs lik som
ikke råtnet (Kirken gjorde Olav til en helgen) St. Olav
gav legitimitet til kongemakten: styrket etterkommerens
posisjon og kongens status som hellig.
Kristendommen styrket kongen
- Kongen tok høvdingens religiøse rolle (kongens styrket
lojaliteten)
- Kongens ble kirkens overhode frem til ca. 1150
(utnevnte også geistlige)
- Helgenkonger var vanlige i Europeiske kristne
rikssamlingen
Rikssamlingen fase 1 avsluttes ca. 1060
- Harald Hardråde samlet Norge til ett kongerike ved å
knuse bøndene på Østlandet
Riksforsamlingen fase 2 – 1066-ca.1300
- Borgerkrig
- Norgesveldet
Borgerkrig fra 1130
Kong Sigurd Jorsalfares død i 1130 skapte strid om kongetittelen
- Lagtingene hyllet ulike konger
- Grupper av stormenn sloss for ulike kongsemner
Kirken utnyttet kaos
Administrativ og økonomisk styrking:
- Erkebispedømmet i Nidaros etablert i 1152-53, innførte
tiende
Tok side i borgerkrigene
- Kronet Magnus Erlingsson i 1163. svakt kongsemne.
- Tingene mister hyllingsrett
Virkningen av kongekroningen
1. Enekongedømme
- Kongen velges av adel og kirke på Riksmøte, ikke av
bønder på tingene
2. Tronfølgerlov
- Førsterett til tronen for eldste ektefødte sønn av kongen
Sverre Sigurdsson
- Utfordrer Magnus Erlingsson om kongetittelen i 1177
- Støttet av birkebeinerne i Trøndelag (fattige bønder)
- Vinner over Magnus i slaget ved fimreite i 1184 (hyllet
som konge på tinget i Trøndelag)
Sverre utviklet statsapparatet
- Erstatter landmenn med lønnende embetsmenn
(sysselmenn)
- Styrket kontrollen over beskatningen, bøtleggingen,
domsmyndigheten på lagtinget
- Ny og mindre kongeslekt gav stabilitet
Rikssamlingen ferdig 1217-1300
Styrket kongelig administrasjon:
- Urbanisering i Norge fra 1100 og kongens kontroll over
byene, gjorde at kongene fikk større mulighet
beskatning av handel
- Permanent kongehoff og borger markerte kongens
makt (Håkonshallen i Bergen)
- Kanselliet i Bergen etablert i 1304
Hvordan kan du beskrive vikingsamfunnet og vikingshøvdingens rolle i samfunnet?
Vikingsamfunnet:
Samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn, noe som
betyr at slektskapet og underholdningsforhold til stormenn bestemte en persons status, stilling, rettigheter og plikter. Jordeie og løsøre gikk i arv, og ett ekteskap var ikke kun et bånd mellom to individer, men også et bånd mellom to slekter. Trellene var ikke en del av dette samfunnet og deres biologiske herkomst hadde ingen samfunnsmessig betydning.
Den moralske og sosiale ordningen kan vi si at var basert på et uskrevet æressystem. Kjønnsroller og seksualmoral, rett og galt, høytider og i dagliglivet, i alle forhold ble menneskets handlinger bedømt etter dette æresbegrepet. En person med ære skulle være rettskaffen, måteholden, gavmild og gjestfri og i tillegg være sine venners og families støtte.I tillegg til ære så har vi skam. Og på grunn av at vikingene levde i et ættesamfunn, kunne et enkelt menneske kaste skam over hele ætten.
Hevnen var et sosialt følge av et system basert og regulert av ære og skam. Dette er bakgrunnen for mange av de blodige feidene som både historieverk og ættesagaer forteller om. De indre stridighetene i samfunnet ble regulert av et sosialt system som fordrer at balansen mellom ære og skam opprettholdes og utjevnes med hevn.
Høvdingene (Norge var delt inn i ca. 20 høvdinger)
Politisk leder bygdetingene:
- Lovgivende forsamling
- Lokal domstol (løse konflikter) – var ingen nedskrevne
lover og regler, men høvdingen samlet befolkningen og
tok imot innspill fra bøndene. Men det var høvdingen
som hadde det siste ordet.
Religiøs leder
- Seremoniell leder i blot (offerseremonien) – var ofringer
på sommeren, vinteren og om høsten i hå for å få et bra
år med godt jordbruk osv
Økonomisk leder
- Foredler det økonomiske overskuddet – Her var det en
sterk havekultur, hvor det var viktig for høvdingen og
dele ut utbytte for lojalitet og gjorde krigerne fornøyde.
- Kontrollerer handel og produksjon
Militær leder
- Leder vikinghær og hird i krig – hird var en del av
befolkningen som kun var krigere. Denne var kun noen
få som var. Disse var helt underlagt av keiseren. Resten
var krigeren var bønder når de kom hjem fra tokter.
Høvdinger som hadde mye penger hadde ofte større
styrker med hirder
Gjør rede for senmiddelalderen i Norge
Nedgangstid på 1300-tallet - Norge militær underlegen nabolandene - Hansaforbunder presser frem handelsfordeler
Svartedauden rammet i 1348/49 - 60% av befolkningen døde - 60% av gårdsbrukene lagt øde - Prisene på jord sank 60% - Kongens inntekter fra jord sank ca. 80%
Dansketiden etableres fra 1523 - Norsk adel byttes gradevis ut med utenlands adel - Dansk erstatter Norsk som administrasjonsspråk i kirke og stat
Hvordan og hvorfor fikk vi en Grunnlov i Norge i 1814?
Bakgrunnen for 1814:
- Opplysningsideer kritiske til eneveldig styre
- Napoleonskrigene – britisk blokade
- Voksende krav fra eliten om mer selvstyre politisk og
økonomisk
- Kieltraktaten 14. januar 1814
Ytre årsaker:
- Napoleonskrigen 1803-15
- Maktkamp mellom Sverige og Danmark
Napoleonkrigene 1803-15
- Kontinentalsystemet: I 1806 innfører Napoleon en
handelsblokade mot Storbritannia (ønsker å skade britisk
handel)
- Flåteranet i 1807: britene raner den dansk-norske krigs
og handelsflåten (fryktet Napoleon skulle ta den) Lagde
blokade mot dank-norske kongeriket
- Den danske kongen Frederik 6. tar med dansk-norske
kongeriket i en allianse med Napoleon
Dette skapte krise:
- Alliansen med Napoleon startet krig med Storbritannia
(britene var viktig marked for Norge)
- Britisk sjøblokade av norske havner 1007-1814 gav
hungersnød (stoppet import av mat)
Sverige krever Norge som trøstepremie
- En mislykket krig om Finland i 1809 fører til statskupp og
lederskifte i Sverige: Carl Johan (Bernadotte) innsatt som
regent
- Carl Johan allierte Sverige med Storbritannia mot
Napoleon
- Napoleon tapte krigene: 1812 mot Russland, så 1813 i
Leipzig
- Svensk felttog mot Danmark resulterte i Kieltraktaten i
1814: Norge avstås til Sverige (støttet av Storbritannia,
Preussen og Russland)
Kieltraktaten 14. Januar 1814
- Fredsavtale mellom Danmark og Sverige
- Sverige skulle få Norge med støtte fra Russland
Indre årsaker 1814 - Misnøye med dansk styre - Fransk revolusjon fremmet nasjonalisme og opplysningstider - Økonomisk vekst
Misnøye med dansk styre
- Lofthusreisinga 1786–87 (Bondeopprør mot Dansk
kornmonopol, korn måtte kjøpes fra Danmark)
- Norge betalte flere urimelige skatter som f.eks
Skoskatten fra 1711
- Krav om norsk universitet og bank avvist (Universitet i
Oslo stiftet i 1811
Opprøret starter
- Den norske eliten er misfornøyd med at Norge skal gis til
Sverige uten en personalunion og en fri grunnlov
- Kristian Fredrik (d.1848) dansk arveprins og Stattholder i
Norge fra 1814, organiserte motstand mot Kieltraktaten
- Spilte på en voksende norsk nasjonalfølelse
Riksforsamling på Eidsvoll:
-112 representanter møttes
- Ingen kvinner, Ingen fra Nord-Norge 57 embedsmenn 37
storbønder 18 forretningsmenn
- Inspirert av Amerikansk og Fransk grunnlov
- Selvstendighetspartiet (Falsen) argumenterte for et
selvstendig monarki (ca.80 rep)
- Unionspartiet (Wedel) ønsket union med Sverige, men
med norsk grunnlov (ca.30)
Grunnloven vedtatt 16. mai
- Grunnloven undertegnet 17.mai
- Kristian Fredrik valgt til norsk konge
- Norge ble et konstitusjonelt monarki
- “Enige og troe, indtil Dovre falder
Grunnlovens bestemmelser
- Folkesuverenitet: Stemmerett (begrenset til menn over
25 med en viss eiendom
- Maktfordeling: Lovgivende (Stortinget) Utøvende
(kongen-regjeringen) Dømmende (uavhengige
domstoler)
- Borgerrettigheter: • Rettsvern, eiendomsrett,
trykkefrihet)
NB: Begrenset religionsutøvelse
Fortell om den demokratiske utviklingen i Norge på 1800-tallet?
Demokratiseringen på 1800 tallet
Embetsmannsstaten (1814-1884)
- Ca 2000 personer ansatte i staten i en utøvende eller
dømmende funksjon (innsatt av svenskekongen til 1844)
- Dominerte statsforvaltning, kirke, utdanning og militæret - Prester, statsråder, leger, advokater, professorer,
dommere, offiserer
- Politisk, sosial og kulturell elite - Inspirert av antikken og
Rousseaus allmennvilje
Motkulturene
- Motkulturene tar form fra 1830- tallet. Bønder og
middelklassen utfordrer makten til embetsmenn
- Norske folk bedre organisert Skytterlag, Haugianere,
lokaldemokrati, lekmannsbevegelsen,
arbeiderbevegelsen
Krever:
- Mer demokrati og rettigheter
- Mer makt på landsbygda (bekjempe byenes
dominerende posisjon)
Haugianerbevegelsen 1796-1840
- Første eksempel på bøndene som nasjonal bevegelse
- Konventikkelplakaten (1742-1842) gav forbud mot fri
preken.
- Kjempet for religionsfrihet, kvinners rettigheter,
næringsfrihet
Bønder mobiliserer 1830
- Bondestorting i 1833: første gang flere bønder enn
Embedsmenn på Stortinget
- 1837 Formannsskapslovene etablerte lokaldemokrati
Svekket byene og overførte oppgaver fra embetsmenn
- 1868: Bøndene var i flertall på Stortinget (ikke samlet i et
politisk parti enda)
Utdanning demokratiserte Skoleloven av 1860 etablerte faste skoler - erstattet omgangsskole
- Skapte økt sosial mobilitet og politisk kunnskap
- Utjevnet maktforskjell mellom bygd og by
- Formidlet norske fellesverdier
Arbeiderbevegelsen
- Thranebevegelsen (1840) 40.000 medlemmer, ble
forbudt
- En tallmessig sterkere arbeiderbevegelse fra 1870-tallet
brukte streik for å bedre arbeidsvilkår • Arbeiderpartiet
stiftet i 1887
- Lover mot barnearbeid kom i 1892
- LO (1899) NAF – Norsk Arbeidsgiverforening (1900)
Kvinnekamp
Kvinner kunne ikke (bl.a):
- Inngå skriftlige avtaler (uten mannlig verge)
- Starte bedrifter/være håndverkere med næringsbrev
- Tjene eller arve like mye som en mann (vanlig med ca
50% mindre)
Viktige fremskritt:
- 1884 Norsk Kvinnesaksforening
- 1913 Kvinner fikk stemmerett i både kommune- og
stortingsvalg Inspirert av kvinnebevegelser i andre land
(Suffragettene i England)
- Inspirert av kvinnebevegelsen i andre land
