Det 20. århundre Flashcards

1
Q

Drøft årsakene til utbruddet av første verdenskrig. Vurder spesielt betydningen av nasjonalisme som årsak til krigen.

A
Årsakene til første verdenskrig 
Langsiktige årsaker
- Imperialisme 
- Alliansesystemet 
- Nasjonalisme 
- Militær opprustning
Utløsende årsaker 
- Skuddene i Sarajevo 
- Julikrisen 

Imperialisme og alliansesystemet
Imperialisme:
Imperialisme er et ønske om å utvide sitt eget territorium på andres bekostning. Mange land i Europa hadde en imperialistisk ideologi, hvor de hadde et ønske om å ekspandere, opprette kolonier for økonomisk gevinst

Tyskland som stormakt
- Tysklands Weltpolitikk
- Ønsket ikke bare å være en Europeisk stormakt, men
ønsker å være et globalt dominerende
- Ville ha kolonier rundt i verden som England og
Frankrike
- Trengte kolonier for å forsyne en voksende industri,
gjort verre pga proteksjonisme (beskytte markedene
sine, holdt markedene sine for seg selv)
- Trengte billige råvarer til å føde industri på hjemmebane

Alliansesystemet
Fransk – Prøyssiske krig 1870-71
- Tysklands samling i 1871 etter den fransk prøyssiske
krigen der Prøysen vinner og etablerer et stort nytt
Tyskland i 1871. Dette ble den mektigste staten i Europa
både militær og Økonomisk. Dette forstyrret
maktbalansen, ved at det da ble opprettet en stort rike
midt i hjertet av Europa.
- Frankrike ble totalt knust av Tyskland
- Tok to provinser, Alsasse og Lorraine
- Frankrike ble sterk påvirket av tapene av provinsene
sine

Østerrike-Ungarn går i allianse med Tyskland i 1879
- Trygghet mot Russland
- Tyskland tjener også på denne alliansen ved at det
unngår kollaps av Østerrike- Ungarn. De var nære
kollaps, da ville det oppstått flere stater innad som ville
slått seg selvstendige
- Ville blitt en flykningskrise, som ville påvirket Tyskland
negativt, Russland kunne også rykke inn å ta over
områder

Tyskland allierer seg med Italia
- Italia slutta seg til denne alliansen i 1882, de er det vi
kaller en god værs venn som ikke er den tryggeste
alliansen som lett kan avvike under press
- På dette stadiet hadde ikke Frankrike noen allierte, sto
derfor fremfor en stort makt, Frankrike hadde lyst på
hevn

I 1894 får Frankrike en alliert (Russland)
- Stort nedlag for Tyskland, hadde to stormakter på hver
sin side
- Bismarck var rikskansler (prøvde å holde Frankrike
skjermet)
- Wilhelm den 1 var i makten under denne perioden ble
sparket i 1890. Da Wilhelm den 2 kom inn ble Bismarck
sparket, fordi keiseren ville ha mere makt
- Gav mulighet til at Frankrike og Russland linkes opp
- Russland ville ekspandere inn i Balkan
- Frankrike støttet Russland militært, hadde ikke kommet
like langt i industrien, ville bygge opp Russland som en
sterkere alliert. Lånte de også store summer

Tysk flåtepolitikk skremmer britene
- Tysland Weltpolitikk om å bli en globalt sterk nasjon,
bygde de seg en stor marine Ville ta igjen britene til sjøs
(1898-1913)
- England sterkt truet av dette, stoppet en slik hendelse
under Napoleons krigen da de tok den Dansk-Norske
flåten før den endte i hendene på Napoleon
- Ville være lettere for Tyskland å nå Storbritannia

England allierer seg med Frankrike 1904

  • Allierer seg med Frankrike pga trusselen for Tyskland
  • Den britiske allianse er ikke en formell allianse (GA)
  • Inngikk ikke en forpliktende militær avtale

England allierte seg med Russland 1907
- Likte egt ikke Russland
- Var flere grunner til denne alliansen, England hadde
flere kolonier i Asia som grenset til Russland (India,
Afghanistan)
- Dette gjorde et britene følte seg mer trykke i områdene
i Asia

Nasjonalisme og militæropprustning som faktor
Nasjonalisme:
Nasjonalisme er som kitt og dynamitt
Skaper samhold (kitt)
- Nasjonalisme skaper nasjonalfølelse og fokus på felles
kultur
- Politikerne spilte på nasjonalisme for å kontrollere
folkemasser (avlede fokus vekk fra sosialisme og
demokrati)
- Godt eksempel på dette er da Tysland, som besto av
flere riker før Prøysen samlet dette til en stormakt
gjennom nasjonalisme som (kitt) bygget opp
nasjonalismen
Skaper konflikter (dynamitt)
- Rivaliserende og hat-retorikk mellom land
- Inspirerende etniske minoriteter til selvstyrte (Russland,
Østerrike-Ungarn)

Konflikter på Balkan
- Det osmanske riket minker pga de ikke klarer å holde
noe form for takt med industrialiseringen
- Oppløsningen av den osmanske riket på Balkan frem
mot 1914 skapte muligheter
- Mange nye selvstendige stater, Hellas 1832, Serbia 1867
- Balkankrigene 1912-13: kriger på Balkan, der Serbia
utvidet sitt territorium betydelig
- Her skjer nasjonalismens dynamikk, da de nyopprettete
statene ikke klarer å bi enige om landegrenser, Serbia
er store vinneren her å blir ganske store

Østerrike-Ungarn annekterte Bosnia i 1908
- Dette hindret etableringen av store – Serbia
- Var flere serbiske minoriteter i Bosnia som ble
- De kunne ikke ta Serbia pga deres allianse med
Russland (panslavisme), press på den russiske tsaren for
å passe på det slaviske folket. Broderfolk for Russland
- Russland ville også beskytte Serbia, fordi det sikre
bedre fremgang fore videre ekspansjon i Balkan
- En av minoritetsgruppene som bodde i Bosnia, bodde
han som skøyt erkehertugen, dette gjorde han fordi
Bosnia ble tatt over av ØU, gjøre hverandre til
erkefiender

Utløsende årsaker
Skuddene i Sarajevo 1914
- Utløste diplomatisk krise
- Frans Ferdinand var arveprins i Østerrike Ungarn
- 28. juli 1914 ble han skutt i Sarajevo i forbindelse med et
statsbesøk i provinsen Bosnia
- Drapsmannen var serbisk nasjonalist fra Bosnia
(indirekte støttet av Serbisk militæretterretning)
- Ø-U ville ha hevn, men kunne ikke angripe Serbia fordi
alliansen med Russland
- Ø-U kom med en rekke krav til Serbia som de ikke ville
inngå.

Julikrisen
- Tysklands Blankofullmakt til Ø-U
- Russland begynte på dette stadiet å halvveis mobilisere
styrker klare
- Ø-U erklærer krig med Serbia, da begynner Russland å
mobilisere seg for fullt, her er krigen praktisk talt i gang
- Tysland erklærer da krig med Russland og Frankrike
samtidig i 1914, de gjøre dette for å skremme britene til å
holde seg unna (stor tabbe)
- Storbritannias venting
- Schlieffenplanen – skulle mobilisere 90% av styrkene til
Frankrike mens 10% til å holde Russland unna – da
tyskerne gikk inn i Belgia slo britene seg for fullt med i
krigen da de var militært alliert med Storbritannia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fortell om mellomkrigstidens problemer, økonomisk og politisk.

A

De fire krisene (utfordringene) i mellomkrigstiden

Krise 1: Misnøye med de nye landegrensene:

  • Misnøye med landegrensen fra Paris konferansen
    (Tyskland) mistet store landområder: Tyskland ble delt i
    to
  • Stor misnøye på den Italienske siden også. Ønsker flere
    landområder etter at de byttet side under krigen.
    Akkurat dette kortet kommer Mussolini til å bruke for å
    ta makten i senere tid

krise 2: Kommunismens vekst
- Skapt mye frykt og bekymringer
- Hitler lovte å ta opp kampen mot kommunismen, dette
forklarre Hitlers fremvekst
- Kommuniser mot fascisme
- Både Hitler og Mussolini tok opp kampen med
kommunismen, ved at de hadde store kompanier hvor
de spredde sine ideologier

Nasjonalismen og Nazismen
- Stor fremvekst

Økonomiske problemene etter krigen
- Økonomisk krise i hele Europa
- Spanske syken (tok livet av rundt 40 millioner)
stoppet opp markeder og industrier
- Flere krigsrettene industrier som lagde krigsmateriell
pga rettet mot krig måtte plutselig begynne å
produsere andre produkter. Dette var en prosess som
tok lang tid, og sette derfor flere industrianlegg på vent
- Flere Europeiske land hadde stor gjeld etter krigen,
store kostnader med krigføring
- USA tjente godt på krigen
- Russland ble utelatt fra handel pga kommunismen
- Depresjon i USA i 1929 skapte økonomiske problemer
og mye arbeidsledighet
- Måtte stoppe flere lån til andre land, som Tyskland som
stupte inn i en depresjon, de var veldig avhengig av lån
etter krigen. Flere millioner av tyskere arbeidsledige
- Nedgang i verdenshandel
*Proteksjonisme blandt land for å beskytte sin
industri
*Prøvde å redde sin egen økonomi
*Nedgang i handel gjorde at land var i nød om
råvarer og ressurser
*Imperialismen fikk oppsving
*Ulike land begynner å erobre for å få tak i ressurser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Gjør rede for årsakene til krigsutbruddet av andre verdenskrig. Vurder spesielt betydningen av første verdenskrig som bakteppe for konflikten. 2 av 2

A

Langsiktige årsaker:

Misnøye med landegrenser etter Paris konferansen og Versailles traktaten:
- Italia og Tyskland spesielt misfornøyd
Ekstrem nasjonalisme og ideologier
- Har mot minoriteter:
- Ønsket om en nasjonal storhet
- Ønske å gjenreise Tyskland som en stormakt
Frykt for kommunismen:
- Splitter venstresiden (kommunister og sosialister sloss
seg imellom, og blir lite effektive mot høyreektreme
grupper)
- Gjorde dette letter for Nazist partiet til Hitler å tre frem
med mindre konkurranse
- Hindret en allianse mellom Sovjetunionen og
Storbritannia
- Rike industrialister og middelklassen støtter Hitler av
frykt for kommunismen, førte til at det fløyt mye viktig
støtte til Hitler
Økonomiske kriser:
- Økonomisk kaos og høy arbeidsledighet økte
Nazipartiet popularitet
- Hitler klarte på få mye støtte under depresjonene i
Tyskland, fikk mye støtte fra arbeidsløse som ble lovt
faste godt jobber
- En brukket verdensøkonomi (lite handel), dette trer
Japan inn i krigen, trenger råvarer

Leder til Hitlers maktovertakelse i Tyskland og Mussolini Italia, og et imperialistisk Japan

Hitlers ekspansjonspolitikk
- Opprustning 1935
- 1936 Rhinland
*Tok området tilbake (var opprinnelig tysk før
Versaillestraktaten)
*Fikk ikke ha soldater der, franske soldater passet på
området
*Stor kull og stål industri som Frankrike skulle ta som
forsikring etter krigsgjelden til Tyskland
*Ville også ha kontroll på området slik at ikke det ble
produksjon var våpen osv

I 1938 Østerrike
- Kjører inn i Østerrike og erobrer det
- Ikke noe respons fra andre stormakter i Europa
I 1938 Sudetland
- Et tysk talende området en Tsjekkoslovakia
- Tap etter Versaillestraktaten
- Etter denne erobringen ringte det råde bjeller i Europa
- München (Avtalen) - Chamerlain flyr til München å ber
Hitler om å avstå erobringen av landområder (naiv)
- Forsvarer disse erobringene med (en nasjon en stat)
som Wilson hadde sagt under sine 14 punkter etter 1.
verdenskrig
I 1939 Resten av Tsjekkoslovakia (ren erobring)
- Tsjekkoslovakia var alliert med Sovjet, Fra og GB
- Etter denne erobringen ble det røde flagg, skjønte at
Hitler hadde lurt alle
- Ble aldri noe motstand fra andre stormakter
Mål: Lebensraum (livsrom) og råvarer
- Ukraina (korn)
- Kaukasus (olje)
- Norge (malm)

Forsoningspolitikken
Storbritannia (Viktigste land):
- Krigstrett fra 1. verdenskrig
- Militær underlegenhet (spesielt fly), Tyskland hadde en
enorm ekspansjon fra 1935, Britiske generaler var hadde
blir mer fryktet den tyske hæren
- Beholde imperiet (ville ikke miste grepet på koloniene
sine)
- Britisk sympati med Hitler (tvil om Versaillestraktaten
blant britisk elite)
- Naivitet hos britiske politikere (Chamberlain)
Frankrike:
- I Politisk kaos i hele mellomkrigstiden, klarte ikke å ta
lederskap – fransk regjering ble byttet ut hele tiden,
måtte holde sitt eget land i orden
- Maginot-mentaliteten (falsk trygghet) – en utrolig
velutviklet grense-festning langs hele grensen mot
Tyskland, men svak ved grensen ved Belgia over
Ardennene for å ta den Frankrike var svakest - regnet
ikke med at de kom til å bli angrepet der igjen som i
Prøysen krigen
I USA:
- Ville ikke ta det etter førte verdenskrig, ville ikke ha flere
tap
- Ble ikke med i Folkeforbundet (senere FN) viser USA sin
holdning vil kun passe på seg selv

Hitler på hjemmebane
- Erobringen til Hitler gjør han populær på hjemmebane
- Respekterte han, gjorde Tyskland til en stormakt igjen
- Han leverer det han lover, gjenerobre tapte områder fra
Versailles traktaten

Utløsende årsaker
Tyskland angriper polen 1939:
- Polen delt av molotiv-ribbentropp avtalen – gjorde
avtale med sovjet om å dele Polen, begge angrep fra
hver sin side
- Phony war – liksomkrig – britene gjorde ingenting for å
avhjelpe polen etter krigserklæringen i 1939.
- Norge og Frankrike i våren 1940 er den egentlige
starten for krigen for britene.
- Churchill erstatter Chamberlain, og Phony war slutt–
krigen er skikkelig i gang
- Britene støtter angrepet på Norge, men det er ikke så
stor støtte som ble sendt, dårlig utstyrte og trente
soldater
- Japans angrep på Perl Harbor i desember 1941 drar inn
USA
- Tyskland erklærer USA krig – Hitler som erklærte krig
ikke USA

Hvorfor angripe Norge:
- Skaffe Tyskland jernmalm fra Sverige (Hitlers ambisjon)
- Gruva er i Sverige, mens fraktes ut av Norge
- Isfrie havner til den Tyske marinen og ubåter Unngå
britisk blokade som i 1. verdenskrig
- Norsk nøytralitet ikke troverdig etter tyske erfaringer fra
1. verdenskrig
- Norsk militær svakhet gjorde de militære
kostnadene ved å angripe lave. Forsvaret nedprioriterte
i hele mellomkrigstiden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gjør rede for utviklingen mot kald krig fra 1945. Drøft rollen til ideologi som drivkraft i denne konflikten.

A

Den kalde krigen

Langsiktige årsaker:
- Ideologiske motsetninger – liberalisme mot
kommunisme (går tilbake til mellomkrigstiden)
Utløsende årsaker
- Uenighet om krigsoppgjøret – økende mistillit 1945-49
- Kampen om global innflytelse fra 1949
- Våpenkappløpet (atomvåpen)

Ideologiske motsetninger
- Demokratisk kapitalisme mot autoritær kommunisme
- To økonomiske systemer: markedsøkonomi (vestlig) mot
planøkonomi (kommunist). Planøkonomi – staten styrer
økonomi, ikke privat eie. Markedsøkonomi – folket
hadde mere styring på egen økonomi
- Konflikt 1917-1942 – konflikt etter russiske revolusjonen
- Samarbeid 1942-45 – samarbeid mot å slå Tyskland
- Konflikt 1945-90 – etter den felles fienden var slått, ble
det konflikter igjen

En bipolar verden 
USA og deres allierte 
- Liberalisme 
- Markedsøkonomi 
- Demokrati 
Mot ---
Sovjetunionen og deres allierte 
- Kommunisme 
- Planøkonomi 
- Diktatur 
Bør begynne oppgaven med de ideologiske forskjellene, bra plattform og bygge oppgaven på 

Kald krigføring
Karakteriseres av:
- Skremselspropaganda, medier og spionasje
- Blir kaldt kald krig fordi det aldri brøt ut som en varm
konflikt
Rivalisering:
- I atomvåpen, økonomi, kultur og verdensrommet
- Ble hentet forskere fra Nazi Tyskland som støttet USA
- Vinne publikumet i verden
- Space race
Indirekte kriger:
- I tredjeland (Korea, Vietnam, Afghanistan
- Kriger indirekte gjennom andre land

Oppgjøret om Europa etter krigen
Britiske initiativ:
- 1944-45. USAs hovedfokus var å slå Japan (Sovjet
erobrer derfor store territorium i øst Europa)
- Storbritannia inngår hemmelig prosent-avtale i 1944 for å
hindre at Øst-Europa blir kommunistisk
- USA var ikke klar til å ta mer initiativ i Europa hadde
fokus med Japan

Krigsoppgjøret skaper spenning
Jaltamøtet februar 1945:
- Enighet om Tysklands kapitulasjon, tvangserstatning og
deling (inkludert Berlin)
- Uenighet om Sovjet innflytelse i Øst-Europa (spesielt
polen)
- Redde for at Sovjet skulle beholde alle landområdene i
Øst-Europa

Kommunisme etableres
- Det Churchill hadde fryktet om spurte om hjelp fra USA
om det skjer, lar det røde hær bli stående
- Den røde hær ble stående i Europa i 1945: Stalin innfører
kommuniststyrte i Romania, Bulgaria, Ungarn og Polen
- Tsjekkoslovakia: beholdt sin demokratiske styreform i
1945
- Jugoslavia og Albania: (uavhengige) kommuniststater

Potsdammøtet april 1945
- Tyskland og Berlin formelt delt i fire
- USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen
administrer hver sin del
- 10 millioner tyskere tvangsflytter vestover (ca. 2mill
døde)

USAs vendepunkt i 1947
- USA innser av kommunismen må stoppes, og at de må
ta ansvaret
- USA fryktet kommunismens ytterligere spredning: sovjet
gjorde fremstøt mot ustabile regimer i midt - Østen og
Middelhavet (f.eks hellas)
- Trumandoktrinen 1947 : USAs nye utenrikspolitikk gav
fokus på å stoppe kommunismens globale (oppdemning)

Marshallhjelpen 1948-52
- 14 milliarder i nødhjelp fra USA skulle få fart på
gjenoppbygning av Europa etter krigen
- USA startet en ny global økonomi, verdensbanken og
IMF (1945), GATT (frihandelsavtale) (1947)
- USA krevde økt handel mellom Europeiske land
(igangsetter EU)

Konflikten eskalerer 1948-49
Berlinblokaden 1948-49:
- Dramatisk hendelse
- USA, Frankrike og Storbritannia slo sammen
okkupasjonssonene sine i Vest-Tyskland i 1948
- Brudd på Potsdam-avtalen med Stalin fra 1945. Stalin
svarer med å blokkere inn og ut ferdsel av Berlin
- Stalin mente det var en brudd på avtalen
- USA holdt Berlin gående gjennom luftbro, flyr mye mat
og utstyr for at befolkningen skal overleve
- Frankrike eller England hadde ikke mulighet til å støtte
Berlin på samme måte, hadde mye å gjøre med sitt eget
land på dette stadiet

Sovjet støttet kommunistkupp i Tsjekkoslovakia 1948
- Tsjekkoslovakia forsvinner bak jernteppet, og går inn i
Sovjetunionen
- Kuppet skremte blant annet Norge til større militært
samarbeid i 1949
- Hadde kommunister i Norge som ønsket å komme inn i
politikken, men hadde erfart fra Tsjekkoslovakia at det
kan være farlig for politikken
- Norge går inn i NATO fordi de var redd for
kommunismen

Oppretter hver sin del av Tyskland

  • I 1949 opprettet Vestmaktene Vest Tyskland
  • Sovjet svarer med å opprette DDR (Øst-Tyskland)
  • Denne fordelingen varer helt til 90 tallet

I 1949 Sovjetunionen prøvesprenger sin første atombombe: fører til atomvåpenkappløpet
- Lå mye lengre frem en amerikanerne trodde
- Hadde spioner som stjal informasjon fra USA
- Ender sener med å bli et atomkappløp mellom
stormaktene, om å gjøre å ha mest atomvåpen

Militæralliansen etableres:
- Nato-pakten undertegnet i 1949 (tolv land) – avsluttet
nøytralitetspolitikken for bl.a Norge og USA
- Warszawapakten etablert i 1955 da Vest-Tyskland gikk
inn i NATO.
- Var sovjet sitt svar på NATO
- Konsoliderte Sovjets grep over Øst-Europa (slo ned
opprør i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968)
- Brezhnevdoktrinen: gripe inn i andre sosiale land når det
kommunistiske styresettet er truet

Berlin – Den kalde krigens by
- Berlin var delt av en symbolsk grense fra 1949 (en kilde
til spenninger og konfrontasjoner)
- Vest Berlin hadde en mye bedre levestandard, så folk fra
østsiden flyttet over til vest
- Berlinmuren reist i 1961 – Byen delt av en 45km lang mur
(tatt ned i 1989), I 1961 forlot mye av den kalde krigen
Europa og ble mer globalisert
- Årsak til muren: ca. 2,2 millioner mennesker hadde
forlatt DDR siden 1949

Den kalde krigen blir global i 1949
- Kommunistene under Mao tar kontrollen i Kina i 1949 –
til tross for amerikansk støtte til anti-kommunister
- Indirekte krig gjennom tredjeland
Koreakrigen (1950-53)
- Nord Korea går til krig med sør Korea
- Presser de opp mot kina, da hjelper kineserne Nord med
å ta over for å slippe mye innflytning i landet
- Nord presser da med hjelp fra kineserne seg ned igjen
til de kommer til end fredsavtale i 1953
Vietnam krigen (1963-73)
- Var tidligere frank koloni, amerikanerne tok over etter
det. Kunne ikke holde på det under krigen
- Nord gikk på angrep mot sør
- Sør var støttet av USA
Afghanistan (1979-89)
- På russisk side
- Gikk enorme tap

Avkolonisering av Afrika og Asia skapte maktvakuum: USA og Sovjet kjempet om innflytelse i tidligere kolonier, prøvde å fylle vakuumet
- Tidligere kolonimakter hadde ikke ressurser til å holde
på koloniene
- USA prøvde å at over slikt at ikke gamle kolonier skulle
komme inn i kommunistisk styre

Korea fører til våpenkappløp
- Sovjetunionen fikk atomvåpen i 1949
- Koreakrigen 1950-53 triplet USAs forsvarsbudsjettet
- 1953 både USA og Sovjet utviklet hydrogenbomben
videreutvikling av atombomben
- Terrorbalanse basert på gjensidig garantert ødeleggelse

Cuba krisen i 1962
- Sovjet plasserte ut atom-missiler på Cuba (respons på
USAs missiler i Europa)
- Reduserte responstiden fra 30 minutter til 5 minutter,
gav muligheten slik at ikke amerikanerne rakk å svare på
angrep før det var for sent
- I 13 dager fryktet verden atomkrig
- Endt med avtale om tilbaketrekking, og påfølgende av
perioden med avspenning (telefonlinjen etableres
gjennom Washington og Moskva)

1970 tallet – et lunket tiår
- Salt 1 1969-72 og salt 2 1972-79 (nedrustningsavtaler)
- Begrensinger på rakettkapasitet og rakettforsvar skapte
en viss tilnærming mellom supermaktene
- Nixon besøkte Kina i 1972 (myket opp forholdet mellom
USA og Kina)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Gjør rede for den økonomiske og politiske utviklingen i Norge etter 1945. Drøft hvordan den Kalde Krigen påvirket Norge.

A

Norge etter 1945

  • Gjenreisning
  • Velferdsstaten
  • Norge som internasjonal aktør
  • Motkultur
  • Velstand og vekst

Gjenreisning
- Einar Gerhardsen var ble statsminister 4 dager, ble en
viktig figur for folket. Var selv i konsentrasjonsleir under
krigen. Han ble et ansikt for det norske folket (ingen skal
ha kake, før alle har fått brød)
Norge preget av krig
- Industrikapasiteten redusert 60%
- Fiske og handelsflåte redusert 50%
- Stor boligmangel
- Spesielt i nord, der mye av infrastrukturen var totalt
ødelagt
Fellesprogrammet 1945
- Alle politiske partier stilte seg bak sterk statelig styring
(kun staten hadde kapital) rasjonering hindret
unødvendig forbruk
- Alle parter gikk ut for å fokusere på å bygge opp landet
og ikke så mye fokus på politikken seg i mellom

Arbeidspartistaten
Sosialdemokrati:
- Blandingsøkonomi, omfordeling av velstanden og
velferd
- Staten tok kontroll på meste av økonomien
- DNA med rent flertall i perioden 1945-1961 (unntatt 51-
55)

Modernisere norsk økonomi og samfunn
Satse på kraftkrevende industri:
- Hadde mye fosser, så hadde mulighet for vannkraft,
var sterkt fokus på Vestlandet det det var geografisk
best å satse mest på kraftverk
Modernisere fiskeflåte:
- Norge hadde fokus på å gå over på salgsfiske
- Ikke lengre fiske til eget bruk, men gå over til moderne
fiskerier

Velferdsstaten bygges ut
Mål: sosialt og politisk stabilitet, trygghet og velstand
- Husbanken og barnetrygd 1946, husbanken skulle det
gjorde det lettere for å få lån og hjelpe til med
husmangel
- Folketrygd 1966/67 samlet diverse støtteordninger og
ga alle dekning
- Marshallhjelpen fra USA hjalp Norge å bygge ut
velferdsstaten,
- Oljeeventyret fra 1969 økte statens inntekter og
velferdsstatens ambisjoner

Utenrikspolitikk etter 1945
- 1948 Norge gav opp nøytralitetspolitikken og gikk inn i
NATO
- Basepolitikken forhindret utenlandske militærbaser på
Norsk jord
Tettere økonomisk samarbeid med Europa
- EFTA 1962 – forløperen til EØS
- EØS 1993
- Nei til EU i to folkeavstemninger 1972 og 1994

Kvinnekampen på 70 tallet
- 1945 kjernefamilie og tradisjonelle kjønnsroller (kvinner
gikk fra betalt arbeid, til ubetalt hjemme arbeid)
- Feminismen på 70 tallet – var en motstand mot
kjønnsrollene
- Årsaker: etterkrigstiden utdanningsbølge og
generasjonsskifte – hjalp til med å stride mot
kjønnsrollene
- Er egt feminismens andre bølge, første bølge var på
starten av 1900 tallet for at kvinner skulle få stemmerett
noe flere rettigheter

Noen resultater
- Likestillingsloven og abortloven i 1978
- Brundtlands kvinneregjering 1986 gav kvinneflertall i
regjeringen

Høyrebølge på 80 tallet
- Årsakene til denne bølgen var dårlig
- Del av større kursendring i vestlig politikk (ledet av
Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA)
- Nye økonomiske tider: svak vekst på 70 tallet, ønske om
større økonomisk frihet, baby boomerne var kommet i
40 årene
Kåre Willoch (H) statsminister 81-86:
- Privatisering av statelige selskaper
- Liberalisering av kreditt og boligmarkedet (boliger med
utlån),
- Børskrakk i 1987

Oppsummering 
Norges økonomiske utvikling 
- Velferd og kjernefamilie 
- Arbeiderpartiets dominans 
- Industrialisering 
- 70-80 tallet feminisme og høyrebølge 
  Kald krig og globalisering 
- Balanse mellom internasjonalisme og nasjonalt 
  selvstendighet
- Kråkerøytalen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly