Antikken

Question 1

Kan du redegjøre for den greske antikken og spesielt hva som menes med en polis?

Answer 1

Den greske antikken intro:
800f.kr-500e.kr
Var i dagen hellas - 
- Det var ikke et land på den tiden men et 
  kulturelt felleskap
- Besto av bystater (poliser)

Athens storhetstid på 400-tallet
- Vant flere kriger mot perserriket 490-
479 f.kr
- Styrte det deliske sjøforbundet (greske
fellesflåte)
- Utviklet antikkens fremste litteratur,
arkitektur og kunst
- Tapte Peloponneskrigen mot Sparta (431-
404 f.kr) og ble en mellomstor bystat på
300-tallet

Poliser (greske bystat)
- Oppstå ca. 800-tallet f.kr i dagens Hellas
- Bysentrum med store landbruksområder
- Små bystater (noen tusen borgere)
- Er funnet spor av rundt 600 poliser rundt
om i hellas
- Agora polisen møteplass
*Offentlig plass for handel og politikk
*Templer, offentlige bygninger,
gymsaler,
utstilte lovverk
*Kvinner fra eliten unngikk offentlige
plasser
*Var i all hovedsak en plass for menn å
omgås med hverandre
- Templer og gymnasier steder for
offentligheten

Polisstatens organisering
- Folkeforsamling – velger embetsmenn
og vedtar lover
- Embetsmenn – folkevalgte tjenestemenn (kun borgere)
- Rådsforsamlingen – borgere som gav råd til
embetsmennene

Greske kolonier 750-550 f.kr
- Befolkningspress og handel tvang folk ut
- Ble for mange i polisene, også mangel på
mat
- Bystat fenomenet spredt rundt Middelhavet
- Handel gav også mulighet for å reise ut og
finne nye plasser
- Templene i Delphi et sted de fleske gresk
talene dro for å be til gudene

Question 2

Hva innebar demokratiet i Athen? Hva slags politisk system var dette?

Answer 2

Styreformene i gresk Antikken poliser

• Monarki – enehersker
• Oligarki/aristokrati – et fåtall styrer
• Demokrati – folket styrer, skjedde over tid

Mannlige borgere 
- Arvelig: begge foreldrene måtte være 
  athenske borgere 
- Menn over 20 år med gjennomført militær 
  tjeneste 
- Menn over 30 deltok i loddtrekning av 
  embeter 
- Ca. Kun 10% av befolkningen som kunne 
  stemme 

Militær deltakelse = politisk makt
- Bonde = soldat med politisk makt (måtte
ha råd til våpen og utstyr for å bli soldat)
- Hoplitt (soldat med stort skjold)
- Hoplittfalanks (samlet tett formasjon som
var utrolig sterk)
- Kvinner, salver, innflyttere og handelsfolk
var ekskludert fra politisk deltakelse
- Ca. 20% av befolkningen var slaver

Demokratiet i Athen 509-322 f.kr
- En styreform hvor alle borgere var
politisk likestilt
- Alle kunne stemme i lovgivning, ta embeter,
være jurymedlemmer og sitte i byråd
- Ekskluderende ovenfor kvinner, innflyttere
(metoikere) og slaver

Demokratiske institusjoner
Folkeforsamlingen (ekklesia):
- Møttes 40 ganger i året
- Lovgivende forsamling
- Valgte embetsmenn, stemte over utenriks
og innenriksspørsmål
- Alle borgere hadde stemmerett og talerett

Embetsmenn
- Ca. 1200 embetsmenn trukket ut ved lodd
fra borgere i folkeforsamlingen (generaler
ble valgt ved avstemning)
- Satt i et år kunne ikke ha samme embete to
ganger
- Hadde mange viktige oppgaver som å
innkalle og lede folkeforsamlingen

500 – Mannsrådet
- 50stk fra byens ti valgdistrikt (fyler)
- Blandet fattige, middelklassen og rike
- Forberedte saker til folkeforsamlingen
- Begrenset myndighet utover sine
konkrete oppgaver

Folkedomstolen
- Mellom 200-6000 borgere ble trukket ut
ved lodd fra folkeforsamlingen
- Avgjorde rettsaker ved håndsopprekning

Årsakene til demokratiet:
- Aristokratene dominerte politiske, hadde
enerett på de viktigste embetene og byråd
- Folkeforsamlingen hadde lite makt
- Gjeldslaveri – borgere med gjeld til
aristokrater kunne bli solgt i slaveri, noe
Solon opphevde i senere tid

Athenske reformatorer
Solon:
- Solon 580 f.kr
- Fjernet gjeldsslaveri (kunne ikke miste
borgerskapet ved gjeld til de rike)
- Alle borgere fikk tilgang til
folkeforsamlingen
- Delte befolkningen i klasser
- Embeter forbeholdt de rikeste
- Nytt byråd og folkedomstoler
- Solons timokrati (makt blir fordelt ut ifra
rikdom) kun de rikeste kunne ta embeter
- Ikke demokratisk enda
- Grunnla ikke demokratien, men la et godt
grunnlag
- Fortsatt begrenset demokrati: de viktigste
embetene forbeholdt til de rike

Kleistenes
- Kleistenes 508 f.kr
- Alle kunne ta ordet i politikken
- Åpnet embetene for alle borgere 
  (loddtrekning)
- Etablerte 10 stammer og valgdistrikter, 
  inkluderte hele befolkningen i flere grupper  
- 500 – byrådet (loddtrekning) 

Perikles d.429 f.kr
- Alle kan delta, flertallet styrer og alle er like
for loven
- Innførte betaling for politisk deltakelse,
borgere fikk betalt for å være dommere og
rådsmenn (økt deltakelsen)

Demokratiets nedgang
Oligarki har hatt noen gjeninnføringer to ganger før krigen mot Sparta og Peloponnesiske krig. Et redusert demokrati gjenopprettet på 300 tallet f. kr. Demokratiet avsluttes 322 f.kr etter erobringen av Alexander den store.

Question 3

Redegjør for det politiske systemet i den romerske republikken.

Answer 3

Styreformer

• Kongetiden: 753 – 509 f.kr
• Republikk: 509 – 27 f.kr
• Keisertid: f.kr-476 e.kr

Republikken:
Republikken oppstår fordi kongene misbrukte makten sin, det kom deretter et bondeopprør som resulterte i etableringen av bystaten i 509 f.kr

Romersk borgerrett
Inntektsbetinget – inntekt fra eiendom delte menn inn i inntektsklasser. Borgerretten var nødvendig for å:
- Tjenestegjøre i militære 
- Stemme i folkeforsamlingen 
- Få rettsvern (beskyttelse fra loven)
- Innflyttere og erobrere kunne bli borgere i 
  motsetning til Athen. Dette gjorde at den 
  romerske imperiet ble så mye større en den 
  greske. 
- To type borgere 
  Patrisere: 
- Adelige romere fra gamle familier 
  (aristokrater)
- Store landeiere
- Kun ca. 1000 familier 
Plebeiere:
- Vanlige romere 
- Bønder, håndverkere, handelsmenn etc.
- Flesteparten av befolkningen 

Kvinner og slaver
Kvinner:
- Var borgere, men kunne ikke stemme eller
holde embeter
- Kunne eie eiendom og drive forretninger
- Stod under et mannlig overhode (pater
familias)
Slaver:
- Var ufrie og behandlet som eiendom
- Jobbet i jordbruk, gruver og som tjenere
- Kunne bli frigjort og bli borger
- Denne borger muligheten er en av grunnen
til at romerriket ble så stort, og muligheten
til den store ekspansjonen. Gav mulighet til
borgerskap til erobrede plasser og slaver

Patron klient system 
  Patron – mektig borger fra toppen av 
  samfunnet
- Gav beskyttelse, penger og status
- Gav tilgang til andre personer, tjenester og 
  nettverk
  Klient – sosialt svakere borgere 
- Gav støtte til patronen ved valg og rettsaker 
- Økte patronens makt og innflytelse
- Augustus byde opp makten sin på denne 
  måten 

Tredelt styre (SPQR)
- Embetsmenn (Monarkisk) Utøvende 
- Senatet (Aristokratisk) Rådgivende 
  Dømmende 
- Folkeforsamling (Demokratisk) Lovgivende 
  Dømmende

Den øverste eliten av patrisiere (senatet)
- 300 senatorer, satt på livstid
- I teorien bare et rådgivende organ ovenfor
embetsmenn
- I praksis sterk innflytelse over embetsmenn,
domstolen og folkeforsamlingen
- Svekket folkeforsamlingens makt:
Økonomisk makt og patron-klient-systemet

Question 4

Sammenlign og gjør rede for det politisk system i greske og romerske antikken

Answer 4

Sammenligne greske og romerske antikken:

• Politisk
• Borgerskapet
• Styresett
• Økonomisk

Question 5

Gi noen årsaker til at Vest-Romerriket falt på 400-tallet

Answer 5

Romerrikets nedgang og fall
Romerrikets problemer år 200-300
Økonomisk krise:
- Kostnadene av å holde riket sammen økte:
Ingen flere erobringer, og økende utgifter til
hæren
- Inflasjon (pengene mistet verdi)
- Epidemier reduserte befolkningen med 30%
Kristendommen introdusert på 300-tallet i
et forsøk på å styrke lojaliteten til riket, samt
få administrative fordeler

Romerriket delt i 395 e.Kr
Romerriket kunne ikke lengre kontrolleres
fra Roma:
- Keiser Diocletian delte riket i to
selvstendige deler for å bevare kontrollen
Øst-Romerriket: Rikest, mest mat og handel.
- Hovedsete ble byen Konstantinopel Vest-
Romerriket: Svakt. Minst befolkning, lite
handel og penger

Krise på 400-tallet
- Germanske invasjoner (folkevandringstida)
erobret store deler av Romerriket
- Sterk reduksjon i handel da Roma mistet
kontroll over Middelhavet og viktige
handelsveier
- Økt skattepress og matmangel førte til flukt
fra byene: Romas eliter flyttet permanent ut
på sine gods, øvrige befolkningen flyttet
etter
- Vest-Romerriket falt: Siste keiser avsatt i
476
e.Kr

Oppsummering:
- Romerrikets fall 2-300-tallets økonomiske 
  nedgang: Romerriket svekkes 
- 300-tallets kristning og deling er 
  midlertidige løsninger som kjøper tid 
- 400-tallets invasjoner ødelegger handel, 
  matforsyning, og skattesystemet. 
  Grunnlaget for imperiet forsvinner. 

Romerrikets fall er det er en av grunnene til at føydalismen trer inn i tidlig middelalder