Naturen som læringsagenda

Question 1

Hva kalles hvert energinivå i næringskjeden?

Answer 1

Trofisk nivå.

Question 2

Nevn et eksempel på en næringsskjede.

Answer 2

Produsent: stivstarr
Førstekonsument: rype
Andrekonsument: kongeørn
Nedbryter: sopp/maggot/bakterier

Question 3

Hva er en autotrof organisme?

Answer 3

En autotrof organisme binder solenergi og omdanner den til kjemisk energi i organiske forbindelser som danner glukose. Disse er fotoautotrofe. Det blir også dannet oksygen.

Question 4

Hva er heterotrofe organsimer?

Answer 4

Heterotrofe organismer må spise autotrofe eller andre heterotrofe organsimer for å skaffe seg energi og byggesteiner. Dyr, sopp, de fleste bakterier og noen få planter er heterotrofe.

Question 5

Hva er en nisje?

Answer 5

Ressursene som en art utnytter i et økosystem. Jo flere tilgjengelige nisjer det er, jo flere er det plass til i økosystemet.

Question 6

Hva er Gauses prinsipp?

Answer 6

Dersom to arter konkurrer som den samme nisjen, vil en av artene miste sin nisje. Enten dø ut, eller klare å tilpasse seg en ny nisje.

Question 7

Hva er habitatet til en organisme?

Answer 7

Habitatet til en organisme er det levestedet den har i økosystemet, det området der den er best tilpasset.

Question 8

Hva er generalister?

Answer 8

Arter som har en bred nisje, og som da kan leve i flere ulike habitater. F.eks. kråka.

Question 9

Hva er spesialister?

Answer 9

Spesialister har smale nisjer, og svært spesielle miljøkrav. Disse er ofte svært sårbare for miljøforandringer, og mange står på Rødlista. F.eks. gulmøkkmose.

Question 10

Hva menes med økologisk gradient?

Answer 10

Med økologisk gradient menes en gradvis fordring av en abiotisk faktor fra ett sted til et annet. Generalister finnes ofte langs store deler av en økologisk gradient, mens spesialister gjerne har liten eller en noe mer tilfeldig utbredelse og finnes bare på et avgrenset område langs en økologisk gradient.

Question 11

Hvor mange arter tror man det finnes i Norge, hvor mange er oppdaget?

Answer 11

Det er oppdaget omkring 41 000 arter, man tror det finnes omkring 60 000 arter.

Question 12

Hvor mange domener og hvor mange riker har vi?

Answer 12

Vi har 3 domener:
bakterier, arkeer og eukaryoter

Vi har 6 riker:
bakterier, arkeer, protister, planter, sopp og dyr

Question 13

Hvilke 8 hovednivåer har klassifikasjonssystemet?

Answer 13

Domene
Rike
Rekke
Klasse
Orden
Familie
Slekt
Art

Question 14

Hva er en mye brukt arbeidsmetode under arbeid med praktisk og teoretisk biologi?

Answer 14

Hypotetisk-deduktive metoden.

Da setter vi først opp en logisk hypotese basert på antagelser eller beregninger. Deretter tester vi hypotesen og ser om den stemmer med observasjoner eller eksperimenter. Metoden kan ikke bekrefte eller bevise en hypotese. Vi bruker den for å finne ut om resultatene styrker eller svekker hypotesen vår.

Dersom vi etter mange tester i alle fall ikke må falsifisere (avkrefte) hypotesen, sier vi at vi har en teori. Forskjellen mellom en teori og en hypotese er ikke alltid like tydelig.

Question 15

Hva menes med deduksjon?

Answer 15

Ved deduksjon pøver vi ut fra våre tanker, og så ved eksperimenter å finne en allmenn lov som gjelder i naturen.

Question 16

Hva er det motsatte av deduksjon?

Answer 16

Induksjon, da begynner vi med enkelttilfeller og prøver å trekke slutninger basert på statistisk sannsynlighet. Gjennom induksjon, enkelttilfeller, kan vi sette opp teorier, men resultatene behøver ikke i seg selv å vær noe endelig bevis.

Question 17

Hva er inje- og ruteanalyser?

Answer 17

Ved linje- og ruteanalyser legger vi ut en linje i terrenget fra ett punkt til et annet. Langs hele denne linjen legger vi ut jevnstore ruter der vi registrerer arter og gjør forskjellige målinger. Dermed kan vi kartlegge forandringer i abiotiske faktorer og artssammensetning langs denne linjen. Legger vi f.eks. linja fra vann til myr kan det være store forskjeller i abiotiske og biotiske faktorer.

Question 18

Hva kan vi bruke til å fange insekter?

Answer 18

Lysfeller eller vindusfeller, eller ulike typer håver.

Question 19

Hva er terrestriske økosystemer?

Answer 19

Terrestriske økosystemer er økosystemer på land. Terra betyr jord. Skog og fjell er de mest dominerende terrestriske økosystemene i Norge.

Question 20

Norsk skognatur deles inn i tre hovedtyper, hvilke?

Answer 20

• boreal barskog (mest av i Norge)
• boreal lauvskog
• nemoral lauvskog

Question 21

Hva er taigaen og hvor finner vi den?

Answer 21

Den boreale sonen i Nroge er en vestlig utløper av et stort økosystem som vi kaller taigaen (nordlige barskogen). Taigaen strekker seg fra Stillehavet i øst gjennom hele Sibir og til den skandinaviske halvøya.

Question 22

Hvor i Norge finner vi nemoral sone?

Answer 22

Et lite området på sørlandet. Dette er den nordlige delen av de europiske lauvskogene. Her vokser blant annet eik, alm, lind, og en del frøplanter.

Her er vinteren mildere og vekstsesongen er lengre enn i den boreale sonen.

Question 23

Hva kalles overgangen mellom nemoral og boreal sone?

Answer 23

Boreonemoral. Her finnes det arter fra begge sonene. Derfor kan vi også finne varmekjære træt lenger nord.

Question 24

Når er en skog biologisk gammel?

Answer 24

Når den er 300 år. I dag hogges skogen som regel før den er 100 år. Det blir mangel på døde trær.

Question 25

Hvilke fire sjikt deler vi en skog inn i?

Answer 25

Skogen deles inn etter hvor høye plantene er. - bunnsjikt (moser og lav) - feltsjkit (alle plante mindre enn 0,3 m) - busksjikt (0,3 - 2m) - tresjikt (over 2 m)

Question 26

Hva er limniske økosystemer?

Answer 26

Limniske økosystemer er ferskvann, elver og våtmarker. Disse utgjør 3 %. 72% utgjøre av marine økosystemer, saltvann.

Question 27

Hva er forskjellen mellom limniske og marine økosystem?

Answer 27

- det er ofte et høyere artsantall i havet - det er et marint trekk at mange arter har et pelagisk larvestadium (larvene flyter fritt) - frøplanter og moser finnes nesten bare i ferskvann - marine dyr er ofte større - katadrome/anadrome dyr (har deler av livet i ferskvann, deler i saltvann) F.eks. ålen er katadrom, den vokser i ferskvann og gyter i saltvann.

Question 28

Hva er limnologi?

Answer 28

Læren om ferskvann.

Question 29

Hva er den biologiske benevningen på tidevannssonen?

Answer 29

Litoralsonen. Innebærer også de delene av land, strender, svaberg og klipper som påvirkes direkte og jevnlig av saltvann. Litoralsonen deles inn i supralitoralen (sprøytesonen) og eulitoralen (selve tidevannssonen).

Question 30

Hva er de tre store forskjellene på rennende og stille vann?

Answer 30

- strøm er en langt mer dominerende faktor i rennende vann - en elv blir mer påvirket av de terrestriske omgivelsene enn stillestående vann - ingen lagdeling av vannmassene i rennende vann som det er i stillestående vann, og elva er som regel oksygenrik året rundt

Question 31

Hva slags inndeling har man gjerne for innsjøer, og hva er de ulike inndelingene?

Answer 31

Innsjøer er stillestående vann som verken bunnfryser eller tørker ut. Man deler de vanligvis inn etter hvor næringsrike de er. Oligotrofe: næringsfattige og artsfattige. Krystallklart vann --> lite organiske stoffer. Mye oksygen pga. lite forbruk. Fjellet. Dystrofe: næringsfattige myrer og skogstjern. pH ned mot 3. Vannet er ofte oksygenfattig pga. mye nedbrytning av organisk materiale. Eutrofe: næringsrike og produktive innsjøer, met et rikt plante- og dyreliv. Ofte oksygenfattige og har en pH på rundt 7.

Question 32

Innsjøer kan også deles inn i soner, hvilke?

Answer 32

Det avhenger av hvor stor innsjøen er om den har alle sonene. Literalsonen: grunne og landnære områder. Her finnes den største artsrikdommen i en innsjø. Lysforhold, oksygentilgang og næringstilgang er gode. Den limnetiske sonen: frie vannmasser som ikke har kontakt med bunnen. I grunne vann kan denne sonen mangle. I store vann har den stor biologisk produksjon. Mye planteplankton. Den profundale sonen: den mørklagte sonen. Her er det ingen fotosyntese og inen frøplanter. Temperaturen er lav og dårlig med oksygen. Artsfattig. Småmuslinger, larver.

Question 33

Hva er våromrøring?

Answer 33

Når oksygenfattig bunnvann erstattes med oksygenriktoverflatevann.

Question 34

Hva skjer når temperaturen i vannet er fire grader?

Answer 34

Alt vannet er like tungt. Når vinden blåser og setter vannet i bevegelse vil alt vannet kunne røres rundt. Oksygenfattig bunnvann kommer opp og får tilført oksygen fra omgivelsene, mens oksygenrikt ovrflatevann kommer ned til bunnen. Disse omrøringene er en viktig motor i økosystemet. Ellers i året er det liten utveksling mellom sjiktene.