Nat.fag prøve uke 42 Flashcards
Hva er et kjennetegn på liv?
- Mulighet til å ta opp næring og omdanne den til noe annet.
- At organismen bruker og frigjør energi
- Alt levende beveger seg på en eller annen måte.
- Kan reagere på påvirkning utenfra.
- Evnen til å formere seg
- Arvelige egenskaper. “Oppskriften” (DNA) på egenskapene leveres fra foreldre til avkom
Organiske stoffer
Organiske stoffer er stoff som inneholder grunnstoffet karbon. Tidligere trodde en at organiske stoffer inneholdt en “livskraft”, men det er feil.
Kromosom
I kroppen har vi 46 kromosomer. Med unntak av kjønnscellene (Eggstokkene og sædcellene) hvor man har 23 kromosomer. Man får 23 kromosomer av mor og 23 fra far
Heter kromosomer fordi at det var det eneste man kunne se med mikroskop før i tiden.
Begreper
Dominant - Dominerer over andre egenskaper
Ressesive - Betyr “vikende”
Homozygote genutgave - (AA eller aa)
Heterozygote genutgave - (Aa)
De første cellene
Blågrønne bakterier - driver fotosyntese - har blitt en del av cellen - gjort cellen i stand til å drive fotosyntesen
Mitokondrium - skjedd på samme.
DNA molekylets oppbygging
Langt stigeformet og spiralsnodd molekyl i cellekjernen. Inneholder arvestoffet (genene)
Satt sammen av byggesteiner kalt nukleotider. Nukleotiden består av fire ulike baser: A(adenin), T(Thymin), C(Cytosin) og G(guanin), et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. “Sidene” av molekylet består av sukkermolekyl og fosfat. Fosfat mellom pinnene og sukker hvor pinnene er festet. Adenin kan bare gå sammen med Tymin og Cytosin bare med Guamin.
Mendel, arveloven og nedarving
Studerte farge, form, lengde osv. hos erteblomster.
Kunstig pollinering
Skrev ned alle resultater
Oppdaget hvordan nedarving av egenskaper foregår.
Arvelovene
Mendel hadde to arvelover
Første arveloven: De arvelige egenskapene bestemmes av arvefaktorer (senere kalt Gener) som overføres fra generasjon til generasjon. Finnes parvis (to og to) og skilles når kjønnscellene blir dannet.
Andre arveloven: De ulike genene blir fordelt tilfeldig og uavhengig av hverandre til kjønnscellene.
Hva er nedarving?
Egenskaper eller gener som går i arv
Hvilke to tilleggspunkter tilføyde Darwin for å forklare hvordan nye arter oppstår i naturen
- For at en ny art skal oppstå, må noen av dyrene bli fullstendig atskilt fra resten. Grunnet atskillelsen får ikke dyr fra den andre gruppa lenger unger med dyr fra den første gruppa.
- Over lang tid tilpasser de to gruppene seg hvert sitt miljø. Til slutt er dyrene i de to gruppene så forskjellige at de ikke kan få unger med hverandre. Selv om de møtes igjen. Da har dyrene i de ulike gruppene blitt to forskellige arter.
Hva er de viktigste momentene i Darwins forklaring på hvordan utviklingen av en dyreart foregår i naturen?
Ungene er født med små ulikheter, og disse forskjellene er arvelige.
Noen dør før de får unger. Kanskje ikke så flinke til å finne mat og sulter i gjel før de rekker å få unger. ¨
Dyr med best egenskaper tilpasset miljøet de lever i har best sjanse til å overleve, finne en make og formere seg. Ungen deres kan arve disse gode egenskapene.
Evolusjonsteorien
Teorien om at utviklingen av levende organismer skjer bed at de individene som har egenskaper som er best tilpasset miljøet, vil overleve og få avkom.
Naturlig utvalg
Naturlig seleksjon (naturlig utvalg) er en prosess i naturen som gjør at de er de individene som er best tilpasset miljøet, som lettest overlever og formerer seg.
Sjiraffens hals - De sjiraffene med lengst hals rakk opp til maten, men de med kort hals døde. Da fikk ikke de barn, og da fikk de med lang hals barn. Så de var mest levedyktige.
Finkene - De med størst nebb overlevde siden de fikk tak i mat og fikk spist det opp. Finkene kom på forskjellige øyer, så de tilpasser seg til hvordan miljøet var på øyene. Så etter hvert ble de forskjellige.
Hvordan kan liv ha oppstått på jorda?
Aristoteles ville finne ut hvorfor det kom larver og smådyr på et stykke kjøtt utendørs en varm sommerdag. Han kom fram med teorien om at liv kan oppstå av seg selv.
I over 2000år trodde naturforskere på det, men denne teorien begynte forskere å tvile på på 1800 tallet.
Louis pasteur (kjemiker) fant ut at liv ikke oppstår av seg selv. Han fant ut at mange bittesmå bakterier og sopp i luften kan lande på matvarer og få det til å råtne. Ting som råtner tiltrekker seg insekter som legger egg som klekkes til larver. Han gjorde slik at insekter ikke kunne komme til og da kom ingen larver. Slik motbeviste han Aristoteles.
Forsøk twistarter.
De twistene som klassen likte minst overlevde mens de som klassen likte best døde ut. Akkurat det samme skjer i naturen.