nat.fag celler Flashcards

1
Q

Aminosyre

A

Kjemisk stoff som alle proteiner er bygd opp av.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Cellekjerne

A

Avgrenset del inne i de fleste celler: her ligger arvestoffet DNA.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Cellemembran

A

Tynn hinne som ligger rundt alle celler, og som kontrollerer hvilke stoffer som slipper in og ut av cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Celler

A

Smådelene som alle levende vesener er bygd opp av.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Cellesaft

A

Tyntflytende væske i cellens saftrom. Kan inneholde smaksstoffer og fargestoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Cellevegg

A

Oppstivende vegg utenfor cellemembranen i planteceller og mange bakterieceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Cellevæske

A

Tyktflytende væske i cellen. Består av vann og oppløste stoffer som cellen trenger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Celleånding

A

Kjemisk prosess i cellene der energirike næringsstoffer blir brutt ned til stoffer med mindre energi, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleåndingen blir glukose og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi. Celleåndingen skjer i dyreceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

DNA

A

Langt, spiralsnodd molekyl i cellekjernen. Inneholder oppskriften på hvilke proteiner som skal produseres i cellens ribosomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Druesukker

A

energirik, kjemisk forbindelse med kjemisk formel C6
H12O6. Dannes i fotosyntesen,
smaker søtt og finnes i honning, grønnsaker og frukt. Blir også kalt druesukker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Elektronmikroskop

A

apparat som ved hjelp av elektronstråler kan forstørre det vi ser, flere millioner ganger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forstørrelsesglass

A

linse som vi bruker for å se et forstørret bilde av små ting. Linsa er tykkest på midten (konveks).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fotosyntese

A

kjemisk reaksjon i grønne planter, der vann og karbondioksidgass blir omgjort til glukose og oksygengass under påvirkning av lysenergi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Glukose

A

energirik, kjemisk forbindelse med kjemisk formel C6H12O6. Dannes i fotosyntesen.
smaker søtt og finnes i honning, grønnsaker og frukt. Blir også kalt druesukker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hudlag

A

cellelag som sitter ytterst på mange flercellede organismer, blant annet øverst og nederst i bladene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Karbondioksid

A

gass som finnes naturlig i atmosfæren (cirka 0,04 prosent). Kjemisk formel er CO2
. «Avfallsstoff» etter celleåndingen og ett
av stoffene som plantene bruker i fotosyntesen. Innholdet i atmosfæren har økt sterkt, og dette forårsaker global oppvarming.

17
Q

Kjemisk energi

A

energi som er «bundet» i kjemiske stoffer, for eksempel i glukose, kull, ved og bensin. Energien kan brukes til andre ting ved at den frigjøres i kjemiske reaksjoner (for eksempel i celleåndingen).

18
Q

Klorofyll

A

grønt fargestoff i kloroplastene som er viktige for fotosyntesen.

19
Q

Kloroplast

A

(flertall: kloroplaster), grønn smådel i planteceller som utfører fotosyntese under påvirkning av lys.

20
Q

Ledningsstrenger

A

tynne rør i plantenes stilker og blader, som kan frakte vann med oppløste stoffer. Kalles også bladenes «nerver».

21
Q

Lukkeceller

A

celler som ligger rundt spalteåpningene i bladene, og som kan lukke eller åpne disse.

22
Q

Lysmikroskop

A

apparat som ved hjelp av lys kan forstørre det vi ser, opptil 2000 ganger. Komponentene i et lysmikroskop heter Okular, objektiv, innstillingsskrue, objektbord og lampe.

23
Q

Membran

A

tynn hinne som omgir cellen og mange av smådelene i cellen, blant annet kjernen og mitokondriene.

24
Q

Mikroskop

25
Mitokondrium
(flertall: mitokondrier), smådel i cellen som skaffer cellen energi ved at energirike stoffer brytes ned i celleåndingen.
26
Organisme
levende vesen, for eksempel en plante, et dyr, en sopp eller en bakterie.
27
Palsiadeceller
avlange celler som sitter tett i tett under hudlaget på bladene. Inneholder kloroplaster.
28
Proteiner
molekyl som består av lange kjeder av aminosyrer. Proteinene er viktige bestanddeler i cellene.
29
Ribosom
cellens «proteinfabrikk» – bitte liten del i cellen som produserer proteiner. Hver celle inneholder veldig mange ribosomer.
30
Saftrom
blærer (også kalt vakuoler) i plantecellene. Stiver opp planten og er cellenes lagringsplass for oppløste stoffer. Inneholder cellesaft.
31
Svampceller
celler som sitter løst sammen i et blad, med hulrom mellom (som i en svamp) slik at gasser lett kan passere. Inneholder kloroplaster.
32
Dyreceller
Dyrecellene har en cellemembran ytterst, mens plantecellene har en tykkere cellevegg utenfor cellemembranen. Her skjer celleåndingen.
33
Planteceller
Plantecellene har et eget saftrom inne i cellen. Grønne planteceller inneholder kloroplaster. Her skjer fotosyntesen.
34
Bakterieceller
De fleste bakterieceller har en cellevegg utenfor cellemembranen. De har nesten ingen smådeler i cellen, og arvestoffet (DNA) flyter fritt i cellevæsken.
35
Blodcelle
Vi har både røde og hvite blodceller. Hvite blodceller inneholder kroppens immunforsvar og røde blodceller transporterer stoffer rundt i kroppen.
36
Hudcelle
Hudceller er kroppens største organ. Hudcellene beskytter oss mot alt utenfor kroppen.
37
Kjønnscelle
Kjønnsceller er celler som overfører arveanlegg (DNA) fra én individgenerasjon til den neste. Hos mennesket heter kjønnscellene eggceller hos kvinner og sædceller hos menn. Eggcellene produseres i eggstokkene, mens sædcellene produseres i testiklene.
38
Nervecelle
Nerveceller, eller nevroner, er celler i nervesystemet. Nerveceller finnes både i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) og i det perifere nervesystemet (nervene som går ut i kroppen). Nervecellene er spesialiserte til å motta og sende nerveimpulser, det vil si elektriske signaler.