Modul 9 - Kapitalisme Flashcards

1
Q

Hva er en investering?

A

Det er tid, energi, arbeid, ting eller penger som en bruker i håp om at det skal gi noe tilbake i fremtiden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

I hvilke tre teknologier kan man investere i?

A

Symbolsk teknologi, militær teknologi og produktiv teknologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva slags statistikk viser at maskiner har en stor betydning?

A

1700-tallet i India: 50 000 timer på å spinne 50 kilo bomullstråd
1825 i England: 135 timer på å spinne 50 kilo bomullstråd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva slags fordeler hadde Eurasia som gjorde at den industrielle revolusjonen kom i Vest-Europa?

A

Jordbruksrevolusjonen oppstod på det eurasiatiske kontinentet for 10 000 år siden. Eurasia hadde tilfeldigvis de dyrene som lot seg temme og de fleste viktigste plantene, unntaket er mais og potet som kommer fra Amerika. Man fikk større overskudd av matproduksjonen som et resultat av dyrene man kunne temme, og det la også grunnlaget for framveksten av sivilisasjoner. Dette ble sentra for utviklingen av ny teknologi som skrift, havgående skip, avanserte våpen og penger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor oppstod ikke den industrielle revolusjonen i Asia?

A

Fordi i Asia var det store imperier som kontrollerte kapitalistene og de var sett på som umoralske. Det ga mer prestisje å satse på militær og symbolsk teknologi. I Europa var det derimot ikke noen store imperier, men masse små stater og selvstendige byer, her ble kapitalistisk konkurranse gitt frie tøyler. Det var masse kriger i Europa og lederne trengte ressurser, derfor valgte man å samarbeide med kapitalistene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjorde de politiske lederne for å tilrettelegge for kapitalismen?

A

Bygde og tillot institusjoner som banker, forsikringsselskaper, aksjeselskaper osv. De lagde også lover som beskyttet privat eiendom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan var det med kapitalismen og verden før 1500?

A

Verden før 1500 var anti-kapitalistisk. Ingen mennesker hadde noen ide om å bli rikest mulig gjennom reinvestering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva skjedde med verden og kapitalismen mellom 1500 og 1800?

A

Kapitalismen fikk gjennomslag i Vest-Europa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor var verden før anti-kapitalistisk?

A

Vi har det vi kaller den sakrale modellen. Menneskene i jordbrukssamfunnet var konservative i den grad at de søkte ikke forandring. De hadde nemlig et historiesyn som var syklisk, altså at alt gjentar seg som årstidene. Dette sto klart i kontrast med et kapitalistisk samfunn hvor nyskapning og utvikling står sentralt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva slags økonomisk system har stått sentralt i historien?

A

Resiprositet, altså gaveøkonomi, ikke kapitalisme. Resiprositet er det økonomiske systemet som er normalen for mennesket. Selv i dag regnes det med at 30% av de totale økonomiske ressursene i verden fordeles på denne måten i utviklingsland. Det har vært, og i U-land er det, bedre å investere i sosiale nettverk istedenfor produktiv teknologi som er nøkkelen til kapitalisme. Profitt har ikke alltid hatt en høy status

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor mange bønder har det vært gjennom historien?

A

For 250 år siden var 80% av menneskene bønder, i dag er 50% det. Det har vært flest bønder av alle yrker i historien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er ekvilibrium-teorien?

A

Hvis vi ser på Russland mot slutten av 1800-tallet ser vi at bøndene ikke produserer mye for å skape profitt, men kun nok for å kreve eget basisbehov. Ekstra arbeid ble sett på som meningsløst. I bondesamfunnene var det ingen ønske om skape profitt, og det er det heller ikke i slike samfunn i dag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor vil ikke bønder som lever på et absolutt eksistensminimum ta i bruk ny teknologi?

A

Fordi en feilslått avling kan bety sult og verstefall død. Så utvikling og investering av teknologi tok tid siden risikofaktoren var altfor stor i forhold til vinningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke fire grunner fører til at kapitalisme får fotfeste i Vest-Europa?

A

Naturgitte forhold, de store oppdagelsene, kulturelle forhold som religion og vitenskap, og til slutt samspillet mellom politiske herskere og økonomisk kremmervirksomhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva var elitenes og herskernes syn på kapitalisme før 1500?

A

De så på handelsfolk som moralsk mistenkelige. Det at de skaffet seg varer billig og solgte det dyrt var umoralsk. Allikevel var behovet for varer som disse folkene skaffet eksisterende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva var de tre handelstypene i de store sivilisasjonene?

A
  1. Byttehandel i lokalsamfunnet. Her var ikke målet profitt
  2. Administrativ handel, altså staten og kongen etablerte handelsmonopol på varer de spesielt var avhengig av. Her var ikke målet profitt
  3. Fri handel drevet av private handelsfolk. De formidlet varen mellom produsent og kunde, de var mellommenn. Her var målet profitt
17
Q

Hva er kapitalisme?

A

Kapitalisme ønsker profitt. Systemet er styrt av markedet, hvis man ikke får solgt varer på markedet kan man tape sine investeringer

18
Q

Hva slags former for kapitalisme har man hatt opp gjennom tidene?

A

Først hadde vi handelskapitalisme. De ønsket å tjene profitt på handel og var de første kapitalistene. Så fikk vi industrikapitalisme. Dette utviklet seg i UK på 1700-tallet og er den kapitalismen Marxister står i direkte opposisjon mot. Til slutt har vi finanskapitalisme. Det er kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og valuta

19
Q

Hvordan hadde europeerne flaks med klima og naturforhold?

A

Man kunne jobbe hardere i Europa enn i Asia. Dette fordi det ikke var for varmt, men passe temperert. Europa hadde også fordelen med å ha veksling mellom sommer og vinter. Vinteren i Europa drepte skadedyr og parasitter som brakte sykdom og høy dødelighet over Asia. Golfstrømmen var også Europa heldig med. Den sørger for at det regner jevnlig og rolig i Europa. Andre steder i verden sliter jordbruket fordi det enten faller for lite regn, eller for mye

20
Q

Hvorfor er det viktig å tenke på hvordan Europa utbyttet andre når Europa vokste frem med kapitalisme?

A

Fordi Europa drev med plyndring og utbytting på bekostning av andre for å kunne drive med kapitalisme. Slavehandelen i Afrika finansierte den industrielle revolusjon. Asia, Latin-Amerika og Afrika ble råvareeksportører som kapitalister kunne tjene godt på og bruke til å reinvestere

21
Q

Hva mener Max Weber om hvorfor kapitalismen kom til Vest-Europa?

A

Han mener at de landene i Vest-Europa, da hovedsaklig UK, Nederland og Tyskland, var preget av større grad av rasjonalitet enn andre land. De var lagt vekt på logikk framfor religion og følelser. Folk var hardtarbeidende med en vilje til sparing og investering. En annen ting Weber var opptatt av var hvorfor protestanter og kalvinister henger sammen med kapitalisme. Her er predestinasjon viktig, for protestanter trodde at hvis man tjente godt var det et tegn på at man kom til himmelriket. Denne sammenhengen er heftig diskutert. Protestantismen var hvertfall med på å utdanne folk siden alle skulle kunne lese bibelen, det gjorde utviltsomt til at flere ble rasjonelle og tenkte logisk

22
Q

Hva mener Max Weber er grunnen til at kapitalismen ikke kom til Kina?

A

Fraværet av uavhengige og frie byer slik som man hadde i Vest-Europa, for det førte til konkurranse. Fraværet av et formelt og uavhengig juridisk system og hindringer de private aktørene møtte fra de imperiale myndighetene er også viktige faktorer. Konfutsianismen var også avsky mot kapitalismen, innenfor denne filosofien lå handelsfolk i bunnen av rangstigen. Imens herskerne i Europa begynte å spille på lag med kapitalistene siden de ikke klarte å demme opp om dem på grunn av politisk oppsplitting, kunne keiserne i Asia drive streng sensur og var ikke på kapitalistenes side

23
Q

Hvordan var byene i Europa annerledes enn andre byer i verden?

A

Det fantes store byer ellers i verden, men byene i Europa var økonomiske sentra, ikke administrative sentra. Her var altså handel og håndverk sosialt akseptert og hadde større posisjon enn det administrative. I Vest-Europa var maktelitene svake og løse og ga handelsvirksomheten større spillerom

24
Q

Hva var en viktig forutsetning for kapitalismen i Europa?

A

Handelsvirksomheten fikk fritt spillerom i blant konkurransen mellom adel, konger, den tysk-romerske keiseren, paven og byene. Selv om føydalismen var anti-kapitalistisk, førte den til kapitalistisk fremvekst indirekte

25
Q

Hva er den handelskapitalistiske fasen?

A

Det er en periode fra 1400 fram til den industrielle revolusjon. I denne perioden tenkte forretningsfolk mer ekspansivt og markedene ble ikke lengre oppfattet som begrenset. Vi får oppbyggingen av et globalt handelsnettverk i løpet av denne tiden. Konger og kapitalister begynte å samarbeide

26
Q

Hva slags politikk var merkantilismen?

A

Kolonier som skaffet billige råvarer og markeder med toll, skattelettelser og importforbud. Dette var en del av samarbeide mellom konger og kapitalister, og inngår i den handelskapitalistiske fasen

27
Q

Hvorfor allierte konger seg med kapitalister?

A

Den militære makten adelen kunne tilby var ikke lenger ønskelig, nå var leiesoldater blitt bedre. For å få rå til disse gjaldt det å alliere seg med kapitalistene

28
Q

Hvorfor kom kapitalismen til Vest-Europa og ikke Øst-Europa?

A

Fordi øst ikke hadde den samme byutviklingen fordi de geografiske forholdene ikke tillot det. Sjøene og elvene i vest var mer gunstig for handelsvirksomhet

29
Q

Hvorfor får vi føydalisme i Europa?

A

Etter at Vest-Romerrike faller bli Europa delt opp i små len. Etterhvert får vi stater som England og Spania, men land som Italia og Tyskland blir ikke stater før på 1800-tallet. Den nye måten å organisere samfunnet på i Europa kaller vi for føydalismen. Da får vi lensvesen og vasalitet. Man har en konge som deler ut len til adelen, og til gjengjeld skal adelen stille opp med krigere for kongen. Bønder betaler tributt, og til gjengjeld får de beskyttelse. Etter at Karl den stores rike går i oppløsning i 843 får vi en slik ordning, og det preger fram konkurranse mellom stater som er bra for kapitalismen og handelsfolket får friere spillerom