Modul 7 - Antikken

Question 1

Hva er antikken startpunktet for?

Answer 1

Vestens kulturelle og politiske tradisjon. Tiden legger til grunn for senere tider og senere tider bruker antikken

Question 2

Var Athens måte å styre på unikt i antikken?

Answer 2

Både og. Det var faktisk vanlig i bysamfunnene at folket hadde innflytelse på statstyret, men Athen gikk langt i å gi mennene like rettigheter for alle i borgerfellesskapet, i andre bystatsamfunn rundt i Middelhavet og til dels andre steder i den gamle verden lot også folket i større eller mindre grad ha innflytelse

Question 3

Hadde alle gått fra å være jegere og sankere på denne tiden?

Answer 3

Nei. Sør for Sahara, Nord-Europa og i det nordlige Asia var forsatt menneskene jegere og sankere, mens andre levde i bystater

Question 4

Hva slags styre var vanligst i Hellas i klassisk/arkaisk tid?

Answer 4

En form for kollektivt styre, som demokrati i Athen

Question 5

Hadde alle tilgang til den kollektive makten i Hellas?

Answer 5

Nei. Kvinner, barn, slaver og fremmede sto alltid utenfor, også ofte fattige

Question 6

Når ble demokratiet i Athen utviklet?

Answer 6

Mellom 300-400 f.kr

Question 7

Hva måtte man for å få borgerskap i Athen?

Answer 7

Du måtte være født innenfor ekteskap mellom to frie athenere. Menn over 18 år hadde politiske rettigheter, men kun de over 30 hadde adgang til embeter

Question 8

Hvor mange borgere i Athen var det som faktisk hadde innflytelse i statsapparatet i denne tiden?

Answer 8

Kun 15% av befolkningen. Det var de som var menn over 18 år

Question 9

Solon ble sett på som grunnleggeren av det politiske systemet i Athen, hva kom han med?

Answer 9

Han inndelte befolkningen i Athen i fire grupper med forskjellig adgang til politiske embeter basert på inntekt i form av jordbruksvarer. Disse fire gruppene var: 500-målsmennene, Hippeis, Zeugitai og Thetes

Question 10

Hva var 500-målsmennene?

Answer 10

Det var de som hadde inntekter tilsvarende minst fem hundre av kornsmålet “medimnos” i året. Disse hadde tilgang til alle av statens embeter, det var antageligvis kun rundt 1 av 10 borgere som oppfylte kravene for denne gruppen

Question 11

Hva var Hippeis?

Answer 11

Det var ridderne. De hadde tilgang til alle av statens embeter unntatt arkontembetet som hadde ansvar for statens finanser

Question 12

Hva var Zeugitai?

Answer 12

Dette var menn som hadde råd til å holde sin egen hoplittutrustning, hoplitten var ryggraden i krigsorganisasjonen

Question 13

Hva var Thetes?

Answer 13

Disse gjorde krigstjeneste som hjelpetropper og roere i flåten. De møtte i folkeforsamlingen og kunne sitte som jurymedlemmer i folkedomstolene

Question 14

Hva hadde alle borgerne rett til i Solons inndeling?

Answer 14

Møte i folkeforsamlingene og domstolene

Question 15

Kleisthenes organiserte på ny Athen, hvordan?

Answer 15

Han delte borgerne opp i 139 grupper kalt demer, disse demene ble organisert i 30 geografiske distrikter kalt trittyer. Disse ble igjen delt opp i 10 fyler. Fylene innholdet en tredjedel av kysten, en tredjedel av landedistriktene og en tredjedel av byen. Fylene ble grunnlaget for politisk og militær organisasjon på tvers av slektskap

Question 16

Hvordan var folkeforsamlingen i Athen?

Answer 16

All makt fra det Athenske systemet gikk ut fra folkeforsamlingen kalt Ekklesia. Alle mannlige borgere over 18 år hadde tale- og møterett. Her drev de med lovarbeid, enkelt foretak som større byggeprosjekter og de hadde beslutningsmyndighet i spørsmål om krig og fred. Det måtte være 6 000 borgere til stedet ved en gyldig avstemning, for å sørge for at 6 000 av 30 000 kunne møte opp ble det innført betaling for oppmøte

Question 17

Hvordan var rådet i Athen?

Answer 17

Rådet var kalt Boule. Der hadde man 500 medlemmer, 50 fra vær fyle, og de forberedte saker til folkeforsamlingen og ledet byen fra dag til dag. De rullerte sittende medlemmer i løpet av året

Question 18

Hvordan var embetsmennene i Athen?

Answer 18

De ble trukket ut til å ta seg av den daglige driften av bystaten. De ble valgt ut gjennom loddtrekning, bortsett fra de 10 generalene kalt strateger. Embetsmennene kunne sitte kun en gang i livet og kun et år

Question 19

Hvorfor fikk man demokrati i Athen?

Answer 19

Den økte handelen i middelhavsområdet og innføringen av pengeøkonomi førte til at det ble skapt nye eliter som ikke knytter rikdom og status til nedarvet jordbruksland og familietilhørighet. Disse elitene kan ha ønsket mer innflytelse i politisk makt. I tillegg var også Athen heldig, bystaten hadde tilgang til sølv gjennom de statseide gruvene i Laurion. De fikk også store inntekter i form av tributt fra medlemmene i sjøforbundet. Det satte staten i stand til å lønne embeter, sette igang byggeprosjekter og betale honorarer for deltakelse i folkedomstoler og etter hvert også folkeforsamlingen. Overskuddet førte altså til at flere kunne delta i politikken. Overgangen fra tyranni til demokrati var også befriende og et ideal

Question 20

Hva menes med oligarkiets jernlov?

Answer 20

Selv om det var mange som samles i folkeforsamlingen vil det være et fåtall som har makten over andre innenfor folkeforsamlingen. Det danner seg eliter innenfor demokratiet i perioder

Question 21

Hvordan var Sparta organisert?

Answer 21

Det var et oligarki, det vil si et fåmannsvelde. Det var drevet av å være et krigsfellesskap og sto i kontrast til demokratiet i Athen. Borgerne i Sparta hadde derimot stemmerett, og byen ble ledet av et valgt råd og valte embetsmenn. De sosiale forskjellene i Sparta ble utjevnet med felles utdanning. Sparta ligner mer på en del moderne representative folkestyrer i dag enn det Athen gjør. Allikevel var nok oligarkiets jernlov enda sterkere her. Det var nok også enda færre av befolkningen som var borgere siden det var strengere krav til jordeiendom

Question 22

Hva skjedde ved 700 f.kr?

Answer 22

Grekerne og fønikerne drev med en ekspansjonsprosess

Question 23

Hvor ekspanderte grekerne?

Answer 23

De slo seg ned primært rundt Svartehavet, Sør-Italia, Frankrike og i Spania

Question 24

Hva drev de ekspanderende grekerne med?

Answer 24

De drev med handel og jordbruk og bevarte kulturelle bånd med metropolen, altså “moderbyen”

Question 25

Hvor selvstendige har koloniene vært?

Answer 25

De greske var så og si selvstendige, mens fønikernes har hatt politiske bånd, gjerne gjennom tributt

Question 26

Hvorfor ble det satt opp kolonier?

Answer 26

Tidligere historikere trodde det handlet om å skaffe råvarer og sikre seg avsetning hjemmefra, men det gir ikke fullstendig mening med tanke på hvor selvstendig koloniene var, allikevel finnes det eksempler på dette som kolonien Emporion i Spania som betyr markedsplass på gresk. Man tenker seg uansett at overbefolkning eller mangel på jordbruksland førte til utvandring og kolonisering

Question 27

Eksisterer det bystater i dag?

Answer 27

Ja, som Andorra, San Marino og Singapore

Question 28

Hva ga status i antikken?

Answer 28

Det å eie jord, spesielt i Romerriket. Store jordeiendommer ga store inntekter

Question 29

Hva brukte man inntektene til i antikken?

Answer 29

Personlig luksus, men også politisk bruk. Man kunne sikre seg politisk posisjon ved å arrangere gladiatorkamper eller gi gaver

Question 30

Hva gjorde man hvis man hadde penger til overs?

Answer 30

Da kunne man investere i nye jorder og flere slaver. Man investerte i bredden, man utvidet altså det gitte teknologiske grunnlaget, istedenfor å investere i dybden som vil si å forbedre teknologien og ikke kjøpe mer jord osv. Det var ikke fokus på teknologisk fremdrift, men på å eie mest mulig