modul 6 Flashcards
afterd som kan bidra til frykt og føre til desorganisert tilknytning
- Main og Hesses skala
- Omsorgspersonen er truende (kroppsstillinger, ansiktsuttrykk og aggressive bevegelser)
- Omsorgspersonen er skremt (rygger bakover når hun eller han er skremt av barnet)
- Omsorgspersonen er dissosiativ (går inn i en bevissthetstilstand, oppfører seg transeaktig)
- Omsorgspersonen er svak og underkastende
- Omsorgspersonen oppfører seg «ekteskapelig» eller romantisk overfor barnet
- Omsorgspersonen oppfører seg klart desorganisert
AMBIANCE
- Atypical maternal behavior instrument for assessment and classification
- Trekk utført av omsorgspersonen:
- Affektive feil
- Negative invaderende atferd
- Desorganisering
- Rolleforvirring
- tilbaketrekning
udiskriminerende atferd
kjennetegnes ved at små barn søker nær kontakt med fremmede fremfor dem de er knyttet til
reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barneårene (RAD)
syndrom som inntreffer som direkte resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig misshandling fra foreldrenes side
mønstre hos rolleforvirrede barn
- barna tar kontroll over den voksne gjennom omsorgsgiving:
- kjennetegnes av at barnet organiserer samspillet, støtter/oppmuntrer/trøster den voksne og prioriterer den voksnes behov over sine
- barn som tar kontroll gjennom å være fiendtlige.
- Barn har øyeblikk med klar fiendtlighet overfor forelderene og kan dirigere den voksne gjennom å gi ordre.
utvikling av hjernen
- Den utvikler seg først og fremst fra bunnen opp. I tillegg bakfra og framover, og fra høyre til venstre
- Hjernestammen, «overlevelseshjernen», styrer grunnleggende overlevelsesfunksjoner, og er funksjonell allerede fra fødsel.
- Det limbiske systemet, «emosjonshjernen», styrer emosjoner og involverer fight-flight-reaksjonen
- Neocortex, «logikkhjernen», utvikler seg litt etter litt gjennom oppveksten.
dissosiasjon
et resultat av en svekkelse i det mentale apparatet, forårsaket av overveldende følelser, knyttet til traumatiske opplevelser, og som ikke er blitt kognitivt prosessert
emosjonsregulering
bevisste og ubevisste strategier for å justere følelser til et nivå hvor de er tålelige og nyttige
- I tidlige leveår skjer reguleringen gjennom andreregulering
hvordan komplekse traumer påvirker evnen til emosjonsregulering
- Traumatiske påkjenninger som varer over tid setter kroppen i en vedvarende stress/overlevelses tilstand.
- Spesielt skadelig hvis disse påkjenningene skjer i tidlig leveår, det kan føre til manglende utvikling av reguleringssystemet
toleransevinduet
En modell som viser et «vindu» mellom over/underaktivering, hvor vi er passe aktivert, og hvor vi opplever kontroll over tanker og følelser.
* Hyperaktivering: over toleransevinduet, man kjenner på panikk, overveldelse, vanskeligheter med å tenke klart, man kan bli aggressive og utagerende.
* Hypoaktivering: under toleransevinduet, man er distrahert, fjerne eller tomme.
Traumatiske opplevelser gjør oss i dårligere stand til å regulere følelser, noe som gjør toleransevinduet mindre, og det skal lite til for at vi blir over/under aktiverte.
alarmsystemet
- Et område i hjernen som øker aktivering når vi opplever store farer.
- Amygdala (i emosjonshjernen) er en viktig struktur i alarmsystemet:
- Den registrerer mulige trusler i omgivelsene og sender signaler for å starte en stressrespons
- Den kan også huske, ved å lagre implisitte minner kan den reagere fortere når det gjenkjenner fare
reguleringssystemet
- Områder som bidrar til å holde alarmsystemet i tømme
- Hippocampus og prefrontal cortex er viktige strukturer i reguleringssystemet:
- Hippocampus (emosjonshjernen): her blir erfaringer lagret som eksplisitte minner slik at vi kan vurdere nye hendelser på grunnlag av det vi har opplevd før.
- Prefrontal cortex (logikkhjernen): hjelper med å fortolke hendelser og forstå dem i en sammenheng
- Strukturene forsikrer at alarmen ikke går av hver gang amygdala reagerer på noe.
utvikling av reguleringssystemet hos barn
- Et lite barn har ikke ferdig utviklet hippocampus eller prefrontal cortex (reguleringssystem)
- Omsorgspersonen må derfor være barnets reguleringssystem:
- Når omsorgspersonen gir gode erfaringer med regulering, utvikles reguleringssystemet jevnlig, fordi hjernen er bruksavhengig
traumers påvirkning på systemene
Dersom man blir utsatt for en traumatiserende hendelse, vil dette innebære sterk stimulering av amygdala, som gjør denne enda mer sensitiv = mindre til før alarmen utløses
* Samtidig blir nevrale forbindelser undertrykkt både i reguleringssystemet og mellom reguleringssystemet og alarmsystemet.
I de fleste situasjoner etter en «livstruende» situasjoner, vil alarmsystemet og reguleringssystemet gå tilbake til normalt.
hjernen og PTSD
I et mer alvorlig traume som leder til gjenopplevelsessymptomer, unngåelsessymptom og overaktiveringssymtom, vil reguleringssystemet ha fått et tilbakeslag og klarer derfor ikke holde alarmsystemet i sjakk.
* Kommer av forhøyet utsikkelse av kortisol som har en nedbrytende effekt på cellene i hippocampus, og et lavt oksytosinnivå som gjør det vanskelig å ha sosiale relasjoner.
hjernen og kompleks PTSD
Komplekse traumer har en enda større kraft i seg til å bryte ned reguleringssystemet, og på en måte «sette oss tilbake i utviklingen»
* Man finner betydelig svekkelse i prefrontal cortex og hippocampus, og i forbindelsen mellom disse og alarmsystemet.
hjernen og utviklingstraumer
Utviklingstraumer = komplekse traumer tidlig i livet (før fullstendig utvikling)
* Konsekvenser kan sammenliknes med kompleks PTSD hos voksne
* Men handler mer om under – eller skjevutvikling av systemet enn svekkelsen av det.
* Hjernen har fra starten av blitt tvunget til å organisere seg med fokus på overlevelse.
to veier til utvikling av dissosiasjon
- Noe som har skjedd (hendelsestraume): vold, overgrep, ran osv.
- Noe som ikke har skjedd, men som burde skjedd: mangel på emosjonsregulering, lite omsorg, ingen tilknytnin
dissosiasjon vs fortrengning
Fortrengning: et ego som utøver en aktiv ekskludering av truende temaer og følelser
Dissosiasjon: et resultat av en svekkelse i det mentale apparatet, forårsaket av overveldende følelser, knyttet til traumatiske opplevelser, som ikke blir kognitivt prosessert.
måter barnet kan løse dilemmaer som oppstår
- Jody Messier Davies
- Interpersonlig dissosiasjonmodell der tilgangen til minner om seksuelle overgrep eksisterer langs et konituum
- Avhenger av hvilken grad barnet klarer å romme, organisere, integrere og verbalt lagre erfaringer
3 måter: - Minner om overgrepet, verbalt lagret i langtidshukommelsen er forblitt bevisste hele tiden og tilgjengelige for pasienten.
- Minner om overgrep er helt eller delvis verbalt lagret i langtidsminnet, men er forblitt utintegrert.
- Minner om overgrep er fullstendig glemt, men ikke vanlig forstand, minnene har aldri nådd bevisstheten. Traumatisk amnesi, altså svikt i nevrologiske prosesser.
strukturell dissosiasjon av personlighet
- Janet og samtlige
- Mente at dissosiasjon var en organisert oppdeling av personligheter/strukturell
- Myers mente at dissosiasjon innebar en oppsplitting i to hoveddeler: «apparantly normal personality» og «emosjonal personality»
- Senere gjort om til «the apparant part of the personality» (ANP) og “the emotional part of the personality” (EP)
- Poengterer at det er pasientens ene personlighet som er splittet i to eller flere
- Kommer frem når man får assosiasjoner til tidligere hendelser (triggere) og kommer som en følge av ubearbeidet opplevelser.
desorgansiering som forløper til dissosiativ lidelse
når oppgitthet eller en direkte følelse av redsel for omsorgsgiver blir så gjennomtrengende at barnet ikke lenger er i stand til å opprettholde organiserte psykologiske forsvar, dannes det en dissosiativ personlighetsstruktur»
segregerte systemer
Beskrives som ulike selv, eller tilstander i selvet, og som er kognitivt atskilt fra hverandre med hvert sitt hukommelseslager eller indre arbeidsmodell.
* Forstås som en oppgivelse når barnet ikke klarer å finne en organisert strategi for å oppnå nærhet til omsorgsgiver
* Skjer som en konsekvens av uteblitt regulering av barnets redsel og den fortvilelse eller oppgittsmerte som langvarig separasjon fremkaller, og hvor frakopling er eneste utvei når tilknytning ikke er mulig.
