modul 6 Flashcards
afterd som kan bidra til frykt og føre til desorganisert tilknytning
- Main og Hesses skala
- Omsorgspersonen er truende (kroppsstillinger, ansiktsuttrykk og aggressive bevegelser)
- Omsorgspersonen er skremt (rygger bakover når hun eller han er skremt av barnet)
- Omsorgspersonen er dissosiativ (går inn i en bevissthetstilstand, oppfører seg transeaktig)
- Omsorgspersonen er svak og underkastende
- Omsorgspersonen oppfører seg «ekteskapelig» eller romantisk overfor barnet
- Omsorgspersonen oppfører seg klart desorganisert
AMBIANCE
- Atypical maternal behavior instrument for assessment and classification
- Trekk utført av omsorgspersonen:
- Affektive feil
- Negative invaderende atferd
- Desorganisering
- Rolleforvirring
- tilbaketrekning
udiskriminerende atferd
kjennetegnes ved at små barn søker nær kontakt med fremmede fremfor dem de er knyttet til
reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barneårene (RAD)
syndrom som inntreffer som direkte resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig misshandling fra foreldrenes side
mønstre hos rolleforvirrede barn
- barna tar kontroll over den voksne gjennom omsorgsgiving:
- kjennetegnes av at barnet organiserer samspillet, støtter/oppmuntrer/trøster den voksne og prioriterer den voksnes behov over sine
- barn som tar kontroll gjennom å være fiendtlige.
- Barn har øyeblikk med klar fiendtlighet overfor forelderene og kan dirigere den voksne gjennom å gi ordre.
utvikling av hjernen
- Den utvikler seg først og fremst fra bunnen opp. I tillegg bakfra og framover, og fra høyre til venstre
- Hjernestammen, «overlevelseshjernen», styrer grunnleggende overlevelsesfunksjoner, og er funksjonell allerede fra fødsel.
- Det limbiske systemet, «emosjonshjernen», styrer emosjoner og involverer fight-flight-reaksjonen
- Neocortex, «logikkhjernen», utvikler seg litt etter litt gjennom oppveksten.
dissosiasjon
et resultat av en svekkelse i det mentale apparatet, forårsaket av overveldende følelser, knyttet til traumatiske opplevelser, og som ikke er blitt kognitivt prosessert
emosjonsregulering
bevisste og ubevisste strategier for å justere følelser til et nivå hvor de er tålelige og nyttige
- I tidlige leveår skjer reguleringen gjennom andreregulering
hvordan komplekse traumer påvirker evnen til emosjonsregulering
- Traumatiske påkjenninger som varer over tid setter kroppen i en vedvarende stress/overlevelses tilstand.
- Spesielt skadelig hvis disse påkjenningene skjer i tidlig leveår, det kan føre til manglende utvikling av reguleringssystemet
toleransevinduet
En modell som viser et «vindu» mellom over/underaktivering, hvor vi er passe aktivert, og hvor vi opplever kontroll over tanker og følelser.
* Hyperaktivering: over toleransevinduet, man kjenner på panikk, overveldelse, vanskeligheter med å tenke klart, man kan bli aggressive og utagerende.
* Hypoaktivering: under toleransevinduet, man er distrahert, fjerne eller tomme.
Traumatiske opplevelser gjør oss i dårligere stand til å regulere følelser, noe som gjør toleransevinduet mindre, og det skal lite til for at vi blir over/under aktiverte.
alarmsystemet
- Et område i hjernen som øker aktivering når vi opplever store farer.
- Amygdala (i emosjonshjernen) er en viktig struktur i alarmsystemet:
- Den registrerer mulige trusler i omgivelsene og sender signaler for å starte en stressrespons
- Den kan også huske, ved å lagre implisitte minner kan den reagere fortere når det gjenkjenner fare
reguleringssystemet
- Områder som bidrar til å holde alarmsystemet i tømme
- Hippocampus og prefrontal cortex er viktige strukturer i reguleringssystemet:
- Hippocampus (emosjonshjernen): her blir erfaringer lagret som eksplisitte minner slik at vi kan vurdere nye hendelser på grunnlag av det vi har opplevd før.
- Prefrontal cortex (logikkhjernen): hjelper med å fortolke hendelser og forstå dem i en sammenheng
- Strukturene forsikrer at alarmen ikke går av hver gang amygdala reagerer på noe.
utvikling av reguleringssystemet hos barn
- Et lite barn har ikke ferdig utviklet hippocampus eller prefrontal cortex (reguleringssystem)
- Omsorgspersonen må derfor være barnets reguleringssystem:
- Når omsorgspersonen gir gode erfaringer med regulering, utvikles reguleringssystemet jevnlig, fordi hjernen er bruksavhengig
traumers påvirkning på systemene
Dersom man blir utsatt for en traumatiserende hendelse, vil dette innebære sterk stimulering av amygdala, som gjør denne enda mer sensitiv = mindre til før alarmen utløses
* Samtidig blir nevrale forbindelser undertrykkt både i reguleringssystemet og mellom reguleringssystemet og alarmsystemet.
I de fleste situasjoner etter en «livstruende» situasjoner, vil alarmsystemet og reguleringssystemet gå tilbake til normalt.
hjernen og PTSD
I et mer alvorlig traume som leder til gjenopplevelsessymptomer, unngåelsessymptom og overaktiveringssymtom, vil reguleringssystemet ha fått et tilbakeslag og klarer derfor ikke holde alarmsystemet i sjakk.
* Kommer av forhøyet utsikkelse av kortisol som har en nedbrytende effekt på cellene i hippocampus, og et lavt oksytosinnivå som gjør det vanskelig å ha sosiale relasjoner.
