Meteorologi Flashcards
Hvor finner vi verdens tørreste ørken?
Atacamaørkenen i Chile. Her regner det gjennomsnittlig en dag på 14 år.
Hvor finner vi de tørreste områdene på landoverflaten?
I den subtropiske høytrykksonen. Disse områdene (ørkenene) finner vi i Nord-Afrika, Australia, Arabia og sør- og nord-Amerika.
Hva er sommermonsunen?
Monsun: sesongmessige endringer i atmosfærisk sirkulasjon og nedbør. (Vanligvis brukt til å betegne en svært nedbørsrik sesongmessig fase.) Sommermonsunen er forklaringen på de store nedbørsmengdene i deler av sørøst-Asia. Da er det et stabilt lavtrykk over kontinentet, og det blåser fuktig havluft inn over land. Kystfjellene i India og fjellene i Himalaya tvinger den fuktige havlufta til værs. Dette gir store mengder orografisk nedbør om sommeren. Himalayafjellene hindrer at sommermonsunen trenger inn over de indre delene av det asiatiske kontinentet. Der finner vi derfor ørkener på høye breddegrader, for eksempel Gobi-ørkenen i Mongolia, skjermet fra fuktige havvinder av fjellene i sør og vest.
Hva er konvektiv nedbør?
Konvektiv nedbør forekommer når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør.
Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året.
Hva er orografisk nedbør?
Orografisk nedbør er nedbør (regn, snø, sludd eller hagl) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en ås (orografisk heving) og blir avkjølt når det blåser. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er stabil eller ustabil.
Når vanndampen går over til regn, frigjøres en del varme, så lufta blir ikke så mye avkjølt på vei oppover som høydeforskjellen skulle tilsi. Når den samme luftmassen går ned igjen på andre siden av fjellet, er den tørr. Da blir den varmere grunnet friksjon mot andre molekyler og mindre trykk. da skapes det en fønvind og skyene løses opp. sammen med pent vær.
Hva corioliskraften?
- Er en tilsynelatende kraft som virker på ting i bevegelse på jordoverflaten, slik at Newtons lover er oppfylt.
- Kraften virker alltid 90 grader til høyre for bevegelsesretningen på den nordlige halvkule, og er proporsjonal med hastigheten.
- Ved ekvator er Corioliskraften lik null, og den øker mot polene.
- Fordi Corioliskraften varierer med breddegraden er det ulik vindhastighet som skal til for å skape balanse mellom trykkraft og Corioliskraft, avhengig av breddegraden.
- Nær ekvator blir det ingen balanse med Corioliskraften, og andre faktorer blir avgjørende for vindhastigheten.
Corioliskraften er altså en kraft som alltid forsøker å bøye vind og havstrømmer mot høyre på den nordlige halvkulen.
Hva skjer med den varme lufta som stiger opp fra ekvator?
Den varme lufta blir gradvis avkjølt når den stiger oppover i troposfæren. Øverst i troposfæren møter den varmere luft i stratosfæren og lufta vil ikke stige høyere. Det blir derfor et overskudd av luft, som gir et trykkfall fra ekvator og ut mot polene.
Øverst i troposfæren på 20-30 grader bredde er trykkfallet speisielt sterkt, og vindhastigheten øker. Corioliskraften blir også sterkere. VInden blir avbøyd til høyre, og blir til en vestlig vind som blåser parallelt med breddesirklene. OVerskuddet av luft på 30 grader bredde synker ned mot jord og danner den subtropiske høytrykkssonen. Noe av lufta strømmer tilbake til lavtrykkssonen langs ekvator og danner nordøstpassaten, mens noe blåser nordover og møter den kalde polarlufta ved ca. 60 grader bredde. Mellom den subtropiske høytrykksonen og polarfronten har vi det vi kalles vestavindsbeltet, ustabile vestavinder.
Hva er Rossby-bølger?
På den nordlige halvkula gjør Corioliskraften at vindene blir avbøyd til høyre og blir til sørvestlige vinder. På middlere breddegrader gjør temperaturforskjeller, trykkforhold, jordas rotasjon og store fjellkjeder at det oppstår store buktninger på de vestlige vindene. Dette er såkalt Rossby-bølger. Til vanlig er det 3-6 Rossby-bølger rundt jorda.
Hvordan dannes den polare jetstrømmen?
Ved 40-60 grader bredde møter kald polarluft og varm tropeluft. I denne frontsonen (polarfronten) faller lufttrykket raskt i nord-sør retningen. Vindhastigheten øker, Corioliskraften øker, og det dannes en sterk vestlig luftstrøm som kalles den polare jetstrømmen. Jetstrømmen oppstår i sammenheng med Rossby-bølger.
