Jorda Flashcards

1
Q

Hva er geofag?

A

Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Fagområdene geologi, naturgeografi og geofysikk er viktige deler av geofaget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er den naturvitenskapelige metoden?

A

Den naturvitenskapelige metoden går ut på teorier som utvikles gjennom en serie av trinn som systematisk analyserer problemet som skal løses. Først dannes en hypotese, som er en foreløpig antagelse på forklaringen på et fenomen, basert på observasjoner og sammenhenger. Dersom hypotesen blir bekreftet i ulike situasjoner og av ulike forskere, blir den mer troverdig, og man kan omtale den som en teori. Naturvitenskapelige teorier er ikke nødvendigvis fullkomne. Nye observasjoner kan føre til at teorier må forkastes og nye konstrueres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva betyr det at en planet er terrestrisk?

A

Det betyr at den er “jordlik”, disse består av fast materiale, stein. Da vår jord ble dannet var det fire planetesimaler som var terresestriske, og jorda var en av dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en planetesimal?

A

Solsystemet ble dannet ut fra en tåke av gass- og støvpartikler. Tåkeskyen samlet seg i en roterende skive, hvor det meste av massen samlet seg i sentrum, med resten i konsentriske ringer rundt sentrum. Tettheten og temperaturen i skivas sentrum ble stor nok til at fusjonsprosesser startet. Dette førte til at sola ble dannet. I ringene rundt sola kondenserer gasser til små støvpartikler, disse kolliderer og smelter sammen til planetesimaler. Planetesimalene kolliderer igjen med hverandre, de store vokser på bekostning av de små. De blir større og større og danner til slutt protoplaneter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke tre deler kan vi dele jorda inn i?

A

Kjerne, mantel og skorpe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er litosfæren?

A

Litosfæren er jordskorpa + den øverste faste delen av mantelen. Ca. de øverste 100 km av jorden, og er stort sett fast. Litosfæren “flyter” på astenosfæren og er grunnlaget for platetektonikk og de indre kreftene som former jordsskorpen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er astenosfæren?

A

Astenosfæren er den øverste plastiske delen av mantelen. Grunnlaget for indre krefter som former jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor kommer lufta i atmosfæren fra?

A

Da havene ble dannet, ble mye av vanndampen i i atmosfæren borte. Samtidis som store mengder CO2 og SO2 ble absorbert av havvannet. Karbon og svovel ble avsatt på havbunnen. Nitrogen, som reagerer lite, ble igjen som den dominerende gassen i atmosfæren, som den fortsatt er i dag.

Det første frie oksygenatomet ble dannet ved at solstråler splittet vanndampmolekyler til enkeltbestander. Hydrogenatomene forsvant ut i rommet, mens oksygenatomene ble igjen i atmosfæren. Konsentrasjonen av oksygen økte langsomt ved at primitive havbakterier drev fotosyntese. Oksygennivået i atmosfæren var lavt helt til 2,3-2,4 milliarder år tilbake. Etter dette økte nivåene og la grunnlag for aerobiske livsformer. Nivået av oksygen i atmosfæren nådde dagens nivå for ca. 300 millioner år siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor kommer vannet på jorda fra?

A

Det meste av vannet på jorda kom fra vannholdige planetesimaler som kolliderte med jorda etter at den var dannet. Vulkaner, geysirer og andre “lekkasjer” førte vannet opp til jordoverflaten, oftest som vanndamp. Vulkanutbrudd gjennom flere hunde millioner år føre til store mengder vanndamp i atmosfæren. Jordoverflaten var i begynnelsen for varm til at vann kunne eksistere, men etter 100-200 millioner år etter dannelsen av jorda, samlet vannet seg på overflaten. Havene ble dannet ved at vanndampen i atmosfæren kondenserte og falt ned som regn. For ca. 2 mrd år siden var det like mye hav som det er i dag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva beskytter ozonlaget mot, og hvordan ble det dannet?

A

Ozonlaget beskytter mot farlig UV-stråling. Ozonlaget utviklet seg i stratosfæren, 20-40 km over jordoverflaten. Ozon blir dannet når solstråler spalter O2-molekyler til enkeltatomer. Et fritt O-atom kan så reagere med et O2-molekyl og danne O3, ozon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skiller geologisk tid fra vanlig tid?

A

Med geologisk tid mener vi det tidsperspektivet vi bruker når vi studerer jordas historie. Det handler om millioner og milliarder av år, vanskelig å fatte i forhold til “vanlig tid”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er platetektonikk?

A

Platetektonikk er bevegelse av litosfæreplatene i jordskorpa. Noen ganger kolliderer de, andre ganger sprekker de i mindre deler, for så å dele seg på nytt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er paleogeografi?

A

Paleogeografi er geografiske forhold fra tidligere i jordhistorien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter?

A

Magmatiske bergarter er magma, eller steinsmelte, som er størknet til bergarter.
Metamorfe bergarter er omdannede bergarter.
Sedimentære bergarter er dannet av avsetningsbergarter, som f.eks. i havet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er et annet navn på urtiden?

A

Prekambrium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er kambrosilurperioden?

A

Dette er den første delen av oldtiden, med periodene kambrium, ordovicium og silur. På denne tiden var det som i dag er kontinenter dekket av hav.

17
Q

Hva er den kaledonske, hercynske og alpine fjellkjeden?

A

Den kaledonske fjellkjeden ble dannet for ca. 400 millioner år siden da Baltica-kontinentet kolliderte med det nord-amerikanske Laurentia, og dannet en fjellkjede. Denne er slitt ned for lenge siden.

I perioden Perm, kolliderte landmassene fra nord og sør og dannet den hercynske-fjellkjeden. Den strakk seg fra det som i dag er Frankrike i vest, til Russland i øst.

Den alpine-fjellkjeden er den eneste som fortsatt er i dag. Denne ble til etter at Afrikaplaten beveget seg mot nord, og kolliderte med Europa, i tertiær.

18
Q

Hva er pangea?

A

Pangea er et superkontinent som ble dannet i perioden Perm, da landmassene fra sør kolliderte med landmassene i nord. Nesten alt land ble samlet. I løpet av mellomtiden (trias, jura og kritt) sprakk Pangea opp.

19
Q

Når åpnet Atlanterhavet seg?

A

Atlanterhavet åpnet seg i tertiær. Dette førte til høydeforholdene vi har i Norge i dag.

20
Q

Hva er Osloriften?

A

Osloriften er en forsenkning, graben, fra permperioden. Denn truet med å dele landet i to.

21
Q

Hva er typisk for kvartærperioden?

A

Istider. Disse har vart i ca. 100 000 år per istid, og hver mellomistid har vart i 10 000-30 000 år.

22
Q

Hva er forskjellen på relativ og absolutt alder for en bergart?

A

Med relativ alder kan vi kun vite om bergarten er yngre eller eldre enn andre bergarter. Absolutt alder forteller hvor gammel bergarten er i antall år.

23
Q

Hvilke metoder kan brukes til å bestemme den relative alderen?

A

Sedimentære lagrekker (horisontale lag i berggrunnen) og fossiler (spesielt lederfossiler; som hadde kort levetid og stor utbredelse).

24
Q

Hvordan kan vi bestemme den absolutt alderen?

A

Ved bruk av radiometriske metoder. Da radioaktive stoffer virker som geologiske klokker. En vanlig radiometrisk teknikk er uran-bly-teknikken. Mineralet zirkon kan ta seg opp i uran, men ikke bly. Ved å måle forholdet mellom uran og bly i en bergart er det mulig å beregne alderen.

I kvartærperioden (ca. 80 000 år tilbake) kan vi bruke karbon-14-metoden. Karbon-14 er en radioaktiv isotop av karbon som blir dannet når partikler i den kosmiske strålingen bombarderer atmosfæren. Karbonisotopen reagerer med oksygen og danner karbondioksid. CO2 blir så tatt opp av dyr og planter. Alle levende organismer innholder derfor karbon-14. Men når en organisme dør, stopper opptaket, og tallet på radioaktive isotoper avtar. Man kan derfor måle forholdet mellom den ustabile isotpen karbon-14 og den stabile isotopen karbon-12.

25
Q

Hvilke bergarter sender ut mest radioaktiv stråling?

A

Alunskifer? Mørk leirskifer fra oldtiden som har et spesielt høyt innhold av uran. Og enkelte granitter.

26
Q

Hvorfor kan radongass være et miljøproblem?

A

Radon er en radioaktiv gass som dannes når radioaktive uran- og thoriumatomer spaltes i berggrunnen og løsmasser. Når disse spaltes blir det dannet radioaktive gasser. Disse gassene kan gi radioaktiv stråling i lungene og øke risikoen for lungekreft. Gassatomene fester seg til støvpartikler vi puster inn.

27
Q

Hvilke bergarter ble det dannet mest av i urtiden (prekambrium)?

A

Metamorfe og magmatiske bergarter. (Mye vulkansk aktivitet, og utallige platekollisjoner som har ført til omdanning av platene i kollisjonssonene.)