Jordskjelv Flashcards
Hva er midthavsrygger?
Midthavsrygger er spredningakser. Havbunnskorpa er yngst nærmest midthavsryggene, og blir eldre ut til sidene. Dette viste at det ikke bare er kontinentene som flytter seg, men havskorpa også. Undersøkelser viser at havbunnen heller ut fra midthavsryggene og synker inn mot dyphavsgropene. PLatene bidrar med sin egen tyngde til å flyte på seg. De “sklir” av midthavsryggene” og trekkes ned i dyphavsgropene.
Hvor lenge har jordskjelv vært vanlig?
Helt siden jordskorpa størknet for fire milliarder år siden.
Hvor mange jordskjelv blir registrert hvert år, og hvor steke er de fleste?
Det blir registrert over en million jordskjelv verden over hvert år. De fleste er små, og finner sted på ubebodde områder. Kun noen få hundre ødelegger bygninger og tar menneskelig.
Hvor skjer de fleste jordskjelvene?
Langs plategrensene.
Hvor skjer de fleste og kraftigste jordskjelvene?
Disse finner vi i Stillehavet, i “The ring of fire”. Dette er et 40 000 km langt belte av dyphavsgroper, plategrenser og vulkaner.
Hva er enkelt sagt årsaken til et jordskjelv?
Et jordskjelv skyldes et brudd i jordskorpa, en forkastning. Jordskorpa brister over en kort eller lengre strekning.
Hva kalles det punktet der jordskjelvet starter?
Dette kalles jordskjelvets sentrum, eller fokus. Punktet som ligger på overflaten, rett over fokus, kalles episenteret. Forkastningen, bruddet i jordskorpa, brer seg ut fra fokus med en fart på 2-3 km/s. Jordskorpa kan flytte seg både vertikalt og horisontalt i forhold til forkastningen.
Hva er forskjellen på grunne og dype jordskjelv?
Grunne jordskjelv ligger 2-30 km under jordoverflaten. Denne typen skjelv oppstår vanligvis langs spredningssonene på havbunnen. Siden platene beveger seg fra hverandre blir ikke spenningen like stor som når platene beveger seg mot hverandre. De treffer ofte langt fra folk, utenom på Island, som ligger på den midtatlantiske ryggen. Det er også spredningsakser på land hvor mennesker kan bli berørt, men skjelvene er vanligvis svake.
Middels dype skjelv finner vi fra 30-300 km under jordoverflaten.
Dype skjelv blir utløst mer enn 300 km under jordoverflaten. De aller dypeste ligger nærmere 700 km ned. Etter dette blir bergartene plastiske, og det kan ikke lenger oppstå forkastninger og jordskjelv. Dype skjelv forekommer bare i kollisjonssoner. I kollisjonssoner mellom en havbunnsplate og en kontinentplate kan det også oppstå grunne skjelv, men det er mulighet for at skjelvene også blir dype. På grensen mellom noen plater er friksjonen så stor at platene blir hengende fast i hverandre. Dette bygger opp spenninger. Til slutt overgår spenningen friksjonen, og platene kan forskyve seg i forhold til hverandre. F.eks. kan kontinentplata gjøre et byks inn over havbunnsplata. Når hele plater beveger seg fører det til et megaskjelv (de kraftigste på jorda).
Når skjedde det kraftigste jordskjelvet vi har registrert?
I 1960 i Chile. Dette var et megaskjelv som målte 9,5, på richterskalaen, og det ble utløst ved at en havbunnsplate og den søramerikanske plata forskjøv seg i forhold til hverandre. Bevegelsen mellom platene var ca. 10 meter.
Hva er Wadati-Benioff-sonen?
Når en havbunnsplate synker ned i mantelen utløses det stadig nye skjelv. Dette skjer helt ned til 700 km under jordoverflaten. Denne sonen med synkende plater, ned fra dyphavsgropene, kalles Wadati-Benioff-sonen.
Øverst i denne sonen dannes skjelvene til dels som følge av friksjon mellom havbunnsplata og mantelen, og dels som følge av brudd inne i havbunnsplata når tyngdekraften trekker den ned.
Det er vanskeligere å forklare de dype skjelvene lenger ned i sonen. Kanskje kan det være at mineralene “klapper sammen” under trykket og tar mindre plass?
Hva er San-Andreas-forkastning?
Noen steder beveger jordskorpeplatene seg langsmed hverandre. Også her oppstår det spenninger som før eller siden vil bli utløst i jordskjelv. Det mest kjente eksempelet er San-Andreas-forkastningen i California. Den utgjør grensen mellom Stillehavsplata i vest og den nordamerikanske plata i øst. Den er 1300 km lang.
San Fransisco ligger ved San Andreas, og ble i 1906 rammet av et sterkt jordskjelv som varte i 25 sekunder. 500 mennsker mistet livet. I løpet av sekunder forskjøv Stillehavsplata seg seks meter mot nordvest, i forhold til den nordamerikanske plata (langs forkastningen). Det er ikke så vanlig at forkastningene når helt opp til jordoverflaten slik som her.
Hva og hvordan oppstår det skjelv inne på kontinentplatene?
Jordskjelv kan også oppstå langt fra plategrensene. Disse skjelvene er grunne og ikke særlig kraftige, men kan likevel gjøre stor skade. Grunnen til at de oppstår er at kontinentplatene består av harde og kompakte bergarter. Det gjør at jordskjelvbølgene kan nå langt og føre til skader langt fra episenteret.
Årsaken kan også ligge i at der to kontinentplater en gang har kollidert og dannet en fjellkjede, vil det være en svakhetssone i jordskorpa, lenge etter at fjellene er slitt ned. Jordskjelv kan derfor også overføres fra aktive plategrenser til det indre av platene.
Hva skjedde i Norge like etter at innlandsisen smeltet for 10 000 år siden?
I Norge var det vanligere med jordskjelv like etter at innlandsisen smeltet, enn det det er nå. Jordskorpa var presset ned under tyngden av isen, og det oppsto spenninger i jordskorpa. Da isen forsvant hevet jordskorpa seg igjen, og dette skjedde litt i rykk og napp, som igjen førte til forkastninger som utløste jordskjelv.
Slike jordskjelv var vanlig 1000-2000 år etter at innlandsisen forsvant. Men det er fortsatt spenninger som utløser små jordskjelv.
For 9000 år siden skjedde det et jordskjelv med styrke 7 på Finnmarksvidda. Bruddsonen nådde helt opp til jordoverflaten, og man kan nå se et 80 km langt og 8 meter høyt trappetrinn i terrenget.
Hvordan kan løsmasser avsatt på kontinentalhylla føre til skjelv inne på kontinentet?
Breene har erodert sterkt de 30 gangene Skandinavia har vært dekket av innlandsis de siste 1 million år. Breene har lagt igjen store mengder løsmasser ute på kontinentalhylla, som har ført til at eggakanten (ytterste delen av kontinentalhylla) synker inn under tyngden av løsmassene, mens kystområdene hever seg. Dette kan også forklare noe av forkastningene og skjelvene inne på kontinentalsokkelen.
