Medikamentell behandling av syrerelaterte plager

Question 1

Hva secerneres fra gastriske “chief celler”/hovedceller?

Answer 1

Pepsinogen, som omdannes til pepsin ved pH < 5.

Pepsin er et proteinspaltende enzym.

Question 2

Foruten gastriske “chief celler”, hvor finnes andre celler som kalles “chief celler”?

Answer 2

Parathyroidea, disse cellene secernerer PTH i respons til lav [Ca2+] i ekstracellulærvæsken.

Question 3

Hva secerneres fra gastriske parietalceller?

Answer 3

Syre og intrinsic factor.

Question 4

Hva er intinsic factor viktig for opptaket av?

Answer 4

Vitamin B12.

Question 5

Hvilke stimuli virker oppregulerende på parietalcellenes sekresjon?

Answer 5

Gastrin, gastrin/CCK-reseptorer. Et peptidhormon som produseres i lokale G-celler.
Acetylkholin, binder til M3-reseptorer. Frigjøres fra det enteriske parasympatiske nervesystemet. I tillegg til å stimulere parietalcellene, stimulerer acetylkholin til sekresjon av histamin fra mastceller.
Histamin, binder til H2-reseptorer. Lokalt hormon produsert av ECL-celler.

Question 6

Hvilke stimuli virker nedregulerende på parietalcellenes sekresjon?

Answer 6

Somatostatin. Lokalt hormon produsert i D-celler.

Lokalt produserte prostaglandiner.

Question 7

På hvilken måte nedreguleres parietalcellenes sekresjon av somatostatin?

Answer 7

Somatostatin binder til SST2-reseptorer på G-celler, ECL-celler og parietalceller. Syresekresjonen blir dermed hemmet direkte ved binding til parietalcellene, samt indirekte gjennom hemming av gastrinsekresjon fra G-celler og histaminsekresjon fra ECL-celler.

Question 8

På hvilken måte virker lokalt produserte prostaglandiner beskyttende mot syrerelaterte plager?

Answer 8

Lokalt produserte prostaglandiner hemmer syresekresjonen, og oppregulerer samtidig sekresjon av slim og bikarbonat.

Question 9

Nevn noen faktorer som virker beskyttende for slimhinnen i ventrikkelen.

Answer 9

Beskyttende viskøst slimlag som inneholder bikarbonat, prostaglandiner, og som er impermeabel som syre og pepsin.
Somatostatin, fra D-celler.
Tette kontakter mellom epitelcellene.
Regenerering av epitelcellelag. 
Blodforsyning til slimhinnen.

Question 10

Nevn noen faktorer som virker skadende for slimhinnen i ventrikkelen.

Answer 10

Stress, røyk, alkohol, koffein.
Medikamenter, som NSAIDs, acetylsalisylsyre og glukokortikoider.
Helicobacter pylori, og immunrespons hos vert.
Alder, over 65 år.
Syre fra parietalcellene, samt faktorer som oppregulerer sekresjonen (gastrin, acetylkholin og histamin).
Pepsin fra chief celler.
Redusert blodforsyning til slimhinne.
Skader i slimhinne.

Question 11

Hva er ulcus pepticum? Hvor oppstår ulcus pepticum vanligvis?

Answer 11

Magesår relatert til syresekresjonen i ventrikkelen.

Oppstår ofte langs curvatura minor og bulbus duodeni.

Question 12

Hva er GERD? Hva kan være konsekvenser av GERD?

Answer 12

Gastroøsofagal refluks-sykdom. Skyldes redusert refluks barriere slik at surt ventrikkelinnhold kommer opp i øsfagus. Kan gi skade på slimhinnen i øsofagus og medføre øsofagitt.

Question 13

På hvilken måte kan NSAIDs fremme utvikling av magesår?

Answer 13

Hemmer COX, dette reduserer produksjonen av prostaglandiner. Syresekresjonen oppreguleres. Reduserer også blodforsyningen til slimhinnen.
NSAIDs virker analgetisk og dermed maskere abdominale smerter.

Question 14

Hva tar medikamentell behandling av uclus-sykdom sikte på?

Answer 14

Redusere syresekresjonen.
Nøytralisere saltsyren.
Styrke slimhinnens motstandskraft.
Sanering av infeksjon med H. pylori. 
Lindre smerte.

Question 15

Nevn noen symptomer på GERD.

Answer 15

Halsbrann, smerte, dysfagi (svelgevansker), anemi, blødning, øsofagitt.

Question 16

Hva er ALARM i forhold til GERD?

Answer 16

Anemia, loss of weight, anorexia, recent onset of progressive symptoms, melena.
Pasienter med slike symptomer bør henvises til øsofagoskopi.

Question 17

Hva er eosinofil øsofagi? Hvordan behandles dette?

Answer 17

Oppvekst av eosinofile granulocytter i slimhinnen i øsofagus. Skyldes ofte GERD eller allergi.
Ved GERD behandles dette med protonpumpehemmer, foruten GERD behandles dette med glukokortikoider.

Question 18

Hva er Non-ulcus dyspepsi (NUD)?

Answer 18

Funksjonell dyspesi med tilbakevendende uclus-lignende plager i øvre GI-traktus uten at relevante undersøkelser klarer å avdekke årsaken.

Question 19

Hvordan behandles NUD?

Answer 19

Eliminere risikofaktorer for ulcus, som NSAIDs, røyk og alkohol. Stress er ofte del av årsaken.
Syrenøytraliserende behandling, antiacida, kan virke lindrende.

Question 20

Hva er vanligst av NUD og ulcus pepticum?

Answer 20

NUD er tre ganger så vanlig som ulcus pepticum.

Question 21

Hvordan behandling mild, moderat og alvorlig refluks-sykdom?

Answer 21

Mild: Syrenøytraliserende, antiacida.
Moderat: H2-reseptorantagonister, antihistaminer.
Alvorlig: Protonpumpehemmer.
Livstilsendringer: Alkohol, røyk, koffein.

Question 22

Hvilke legemiddel brukes til å hemme syresekresjonen i fra gatriske parietalceller?

Answer 22

Protonpumpehemmere.
H2-reseptorantagonister. (Histaminerge reseptorantagonister.)
Prostaglandin E agonister.

Question 23

Hvordan virker histaminerge reseptorantagonister?

Answer 23

Hemmer protonpumpen indirekte.
Hemmer aktivering av adenylyl cyclase, nedregulerer cAMP, protein kinase aktivering, fosforylering av protonpumpen og dermed syresekresjon.

Question 24

Hva er indikasjoner for bruk av histaminerge reseptorantagonister?

Answer 24

Ulcussykdom.

Mild/Moderat refluks-sykdom.

Question 25

Hva kan være bivirkninger av H2-reseptorantagonister?

Answer 25

Svimmelhet, tretthet, hodepine, diare.
Kløe.
Toleranseutvikling.

Question 26

Hvordan virker protonpumpehemmere?

Answer 26

Irreversibel hemming av K+/H+-pumpene på parietalcellene. Hemmer dermed syresekresjonen indusert av gastrin, acetylkholin og histamin.

Question 27

Hva er indikasjoner for bruk av protonpumpehemmere?

Answer 27

Ulcussykdom, bl.a. NSAIDs-induserte og som del av trippelbehandling ved H. pylori.
Hypersekretoriske lidelser.
Alvorlig reflukssykdom.

Question 28

Hva er den mest effektive antisekretoriske medikamentgruppen?

Answer 28

Protonpumpehemmere (PPI).

Question 29

Hvor lang er virkningen av protonpumpehemmere? Hvorfor?

Answer 29

24 timer. Binder irreversibelt til protonpumpen som at den inaktiveres. Nysyntese av protonpumper kreves dermed.

Question 30

Hva er bivirkninger ved bruk av protonpumpehemmere?

Answer 30

GI-plager, bl.a. forstoppelse, diare og gassdannelse.

Hodepine og svimmelhet.

Question 31

Hvordan elimineres H2-reseptorantagonister, protonpumpehemmere og prostaglandin-E1-agonister?

Answer 31

H2-reseptorantagonister: Uomdannet renal ved aktiv tubulær sekresjon.
Protonpumpehemmere: Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter.
Prostaglandin-E1-agonister: Renal.

Question 32

Hvordan virker prostaglandin-E1-agonister?

Answer 32

Binder til prostaglin-E3-reseptor på parietalceller, på samme måte som prostaglandin E1 gjør. Hemmer også histaminerg virkning på parietalcellene, ved å redusere histaminsekresjon fra ECL-celler.
Reduserer frisetting av pepsin, øker frisetting av bikarbonat og slim, samt blodforsyning til slimhinnen.

Question 33

Hva brukes prostaglandin-E1-agonister til?

Answer 33

Forebygger magesår hos pasienter med langvarig bruk av NSAIDs.

Question 34

Hva kan bivirkninger av prostaglandin-E1-agonister være?

Answer 34

Diare, hodepine, uteruskramper (kan medføre abort hos gravide) og menstruasjonsforstyrrelser.

Question 35

Hva er alginat? Når brukes alginat?

Answer 35

Et antirefluksmiddel. Hindrer at ventrikkelinnholdet blir presset inn i øsofagus.
Brukes i kombinasjon med antiacidium ved mild reflukssykdom.

Question 36

Hva er sukralfat? Hva er vismut?

Answer 36

Begge er legemidler som forsterker slimhinnens motstandskraft.
Sukralfat: Er sterkt negativt ladet og binder til positivt ladete proteiner i sårbunnen. Danner en viskøs beskyttende hinne over slimhinnen.
Vismut: Brukes ved behandling av H. pylori. Hemmer enzymer som bakterien bruker for å skaffe seg næring.

Question 37

Hva er behandlingsregime med H. pylori?

Answer 37

PPI + to antibakterielle midler (ampicillin, klaritromycin, metronidazol).
Ved behandlingsvikt etter 7 dager: Bruk tetracyklin og metronidazol, vismut og PPI.

Question 38

Hva bestemmer hvilke antibiotikum som benyttes i behandling av H. pylori?

Answer 38

Lokale resistensforhold, f.eks. resistens mot metronidazol.

Allergi hos pasient, f.eks. penicillinallergi.

Question 39

Hvilke tiltak bør gjøres ved NSAIDs-indusert ulcussykdom?

Answer 39

Seponer NSAIDs dersom mulig; eventuelt finn et alternativ f.eks. paracetamol eller selektive COX2-hemmere.
Dersom ikke dette er mulig gjennomføre vedlikeholdsbehandling med PPI så lenge NSAIDs er i bruk.