Medie prøve - uke 42 Flashcards
Mediene setter dagsorden
Mye av det vi ser og hører i mediene, vil komme til å oppta oss. Når mediene lager nyhetsoppslag om for eksempel arbeidsledighet eller sykehuskutt, blir det raskt et samtaleemne. Pressen setter dagsorden. Det betyr at mediene er med på å bestemme hvilke saker publikum blir opptatt av.
Hvis en nyhetsredaksjon publiserer en nyhet om et lokalt sykehus som står i fare for å bli nedlagt, blir dette raskt en “snakkis” i lokalmiljøet. Saken får oppmerksomhet og blir satt på dagsorden.
Det ligger mye makt i å velge ut hvilke saker som skal prege nyhetsbildet. Massemediene når et stort publikum og påvirker hva folk er opptatt av, og hvordan. Gjennom dagsordenfunksjonen har mediene stor innflytelse på samfunnet vårt.
Medienes portvaktfunksjon
I norske medieredaksjoner skjer det daglig en prioritering av stoff. Vi sier at mediene har en portvaktfunksjon. Mediene har makt til å bestemme hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvilke hendelser skal bli til nyhetssaker, hvordan skal sakene presenteres, og hvilke stemmer skal slippe til? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.
NRK-programmet Debatten tar opp dagsaktuelle temaer i beste sendetid. Redaksjonen fungerer som en portvakt og har stor innflytelse over hvem som kommer til orde i samfunnsdebatten. Mange saker og kilder blir prioritert bort og får dermed ikke offentlighetens oppmerksomhet. En sak om samferdsel og bompenger blir kanskje prioritert bort til fordel for en sak om spillavhengighet.
Barnas portvakt
Barn og unge er eksempler på grupper som sjelden blir framstilt og representert i mediene. Formålet til Supernytt på NRK er å gi barn og unge en stemme. Programmet skal gi et bilde av det som skjer i Norge og verden på en måte som treffer barna. Dette er en viktig oppgave. Hvordan sakene presenteres her, kan påvirke hvordan barn og unge forstår viktige samfunnsspørsmål.
Supernytt-redaksjonen publiserer også videoer på TikTok. Plattformen, som er spesiallaget for korte videoer med fengende musikk, engasjerer barn og ungdom. Gjennom TikTok kan Supernytt komme i kontakt med de unge.
Definisjonsmakt
Definisjonsmakt er en form for usynlig makt som kommer til uttrykk på mange ulike måter, for eksempel i hvordan mediene bruker språket, hvordan minoriteter blir beskrevet, og hvilke kilder som slipper til i mediene. Dette kan igjen prege hvordan publikum tolker og forstår samfunnet. Dette er en type mediepåvirkning som kan virke over lang tid. Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler.
Gjennom definisjonsmakten kan mediene presentere bestemte bilder av samfunnet, og de har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Mediene kan påvirke hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvordan skal dagens nyhetsbilde presenteres, og hvem skal brukes som kilder og intervjuobjekt? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.
Mediene blir av og til beskyldt for å presentere et bilde av samfunnet som harmonerer med det som flertallet definerer som “riktige” meninger og for å la en begrenset gruppe mennesker, den såkalte eliten, slippe til med sine meninger. Ofte går de samme “ekspertene” eller “synserne” igjen i alle kanaler, rett og slett fordi de har medietekke og lever opp til medienes krav til formidlingsevne og underholdningsverdi.
Desinformasjon
Desinformasjon er informasjon fra en avsender som bevisst prøver å fordreie fakta. Men all feilinformasjon er ikke desinformasjon. Noe skyldes for eksempel at avsenderen mangler kunnskap, at avsenderen formulerer seg på en klønete måte, eller at informasjon blir sendt ut ved en feil. I slike tilfeller snakker vi om feilinformasjon eller misinformasjon.
Et annet begrep som brukes om desinformasjon, er falske nyheter. Bente Kalsnes definerer begrepet falske nyheter slik: nyheter som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn.
Formuleringen “alternative fakta” ble lansert av presidentrådgiver Kellyanne Conway i 2017 for å dekke over en av president Trumps mange løgner. Begrepet ble raskt tatt i bruk i miljøer som stiller seg kritiske til etablert vitenskap og den politiske makteliten, først og fremst i USA, men etter hvert også andre steder i verden
