Medie prøve fredag uke 42 Flashcards
1
Q
Pressens samfunnsoppdrag
A
Pressens samfunnsoppdrag (se presse.no –Vær varsom plakaten)
- Å sørge for at viktig informasjon og viktige hendelser i samfunnet blir kjent for publikum, og å avsløre sider av samfunnet som ikke fungerer som de skal. Mediene har tre sentrale oppgaver i demokratiet. Dette er :
1. Motvakt: Ved å granske styresmaktene og andre mektige institusjoner og personer.
2. Bred og nyansert informasjon: Vi skal informeres om viktige saker, og denne informasjonen skal være formidlende og god.
3. Skape mulighet for debatt om viktige samfunnsspørsmål.
2
Q
Den fjerde statsmakt
A
- Stortinget, regjeringen, og domstolene er de tre formelle maktorganene i Norge, mens mediene har en uformell rolle som den fjerde statsmakt. Denne rollen gir mediene i oppgave å kontrollere at de tre formelle statsmaktene ikke misbruker den makten de har fått. Mediene skal rette et kritisk blikk til hvordan eksempelvis politikere forvalter makten de har fått av velgerne.
3
Q
Maktfordelingsprinsippet
A
- Utførende: Regjeringen styrer landet etter lovene
- Lovgivende: Stortinget bestemmer lovende
- Dømmende: Domstolene tolker lovene og dømmer
4
Q
Gravende/ undersøkende journalistikk
A
- Omfattende og langsiktig journalistisk arbeid for å avdekke nye fakta eller sammenhenger. Gravende/undersøkende journalistikk koster masse penger. Før i tiden hadde man løssalgsaviser, og abonnenter. Skulle du få aftenposten, måtte du abonnere. I 2023 er de fleste nyheter gratis, men flere aviser har “+” abonnement for å få en inntekt.
- Eksempler på gravende/undersøkende journalistikk er Panama Papers-skandalen og Watergate skandalen
- Panama Papers: 11 millioner dokumenter som avslørte hvordan statsledere og maktpersoner har gjemt unna formuer i skatteparadiser.
- Watergate skandalen: Watergate-skandalen begynte i 1972, da fem menn ble arrestert for å bryte seg inn i Demokratenes hovedkvarter i Watergate-bygningen i Washington D.C. Disse mennene var skulle installere avlyttingsutstyr for å spionere på Demokratene før det kommende presidentvalget. Senere kom det fram at President Nixon stod bak, og han valgte å trekke seg i 1974. Han er til dags dato den eneste amerikanske presidenten som har trukket seg. Gerald Ford, hans visepresident, tok over og benådet senere Nixon for hans handlinger i forbindelse med Watergate-skandalen.
5
Q
Vaktbikkje
A
- Pressen skal avsløre maktmisbruk, og dette kalles vaktbikkje-funksjonen.
6
Q
Ytringsfrihet
A
- Grunnleggende for at mediene skal kunne oppfylle sin informasjonsfunksjon. Retten til å si sin mening offentlig uten å måtte frykte straff eller represaliser. Dette er en forutsetning for demokratiet. Kan true demokratiet om folk begrenser seg. Trekk inn Charlie Hebdo. Ytringsfriheten er likevel ikke absolutt, men begrenset av ulike lover. Det er ikke lov å framsette trusler, æreskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle ytringer. ¨
- den norske grunnloven, er ytringsfriheten og trykkefriheten beskyttet. Disse rettighetene gir enkeltpersoner frihet til å uttrykke sine meninger og tanker, enten det er gjennom tale, skrift, bilder eller andre former for ytring. Grunnloven garanterer også retten til å trykke og publisere informasjon uten forhåndssensur eller inngrep fra myndighetene. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse frihetene ikke er ubegrensede, da de kan bli begrenset av hensyn til blant annet nasjonal sikkerhet, personvern og beskyttelse av andres rettigheter. Ytringsfriheten og trykkefriheten er viktige grunnleggende prinsipper i det norske samfunnet som bidrar til å fremme åpenhet, demokrati og meningsmangfold.
- I Norge er det ikke en sentral myndighet eller en enkelt person som bestemmer hva mediene kan publisere. Ytringsfriheten og trykkefriheten som er nedfelt i den norske grunnloven, gir mediene en stor grad av frihet til å publisere informasjon og meninger uten forhåndssensur. Det er imidlertid visse lover og regler som begrenser denne friheten. For eksempel kan mediene være underlagt pressens etiske regler og retningslinjer som er utarbeidet av mediebransjen selv. I tillegg kan det være lover som beskytter enkeltpersoners privatliv eller forbyr spredning av falske nyheter. Det er også domstolene som kan avgjøre om en publikasjon er i strid med loven og pålegge eventuelle rettslige konsekvenser. Så i sum er det en kombinasjon av rettslige regler, etiske retningslinjer og domstolsavgjørelser som påvirker hva mediene kan publisere i Norge.
7
Q
Pressefrihet
A
- En fri presse er viktig for demokratiet fordi den gir en uavhengig kilde til informasjon og bidrar til å opprettholde åpenhet og ansvarlighet i samfunnet. Mediene spiller en viktig rolle i å informere borgerne om aktuelle hendelser, politiske saker og ulike synspunkter. Dette gir folk muligheten til å danne sine egne meninger og delta i demokratiske prosesser. En fri presse fungerer også som et viktig kontrollorgan som kan avdekke korrupsjon, urettferdighet og maktmisbruk. Gjennom undersøkende journalistikk kan mediene holde myndigheter og andre makthavere ansvarlige. På denne måten bidrar en fri presse til å sikre at demokratiet fungerer effektivt og at borgernes rettigheter og interesser blir ivaretatt.
8
Q
Portvaktfunksjon
A
- I norske medieredaksjoner skjer det daglig en prioritering av stoff. Vi sier at mediene har en portvaktfunksjon. Mediene har makt til å bestemme hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvilke hendelser skal bli til nyhetssaker, hvordan skal sakene presenteres, og hvilke stemmer skal slippe til? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.
- NRK-programmet Debatten tar opp dagsaktuelle temaer i beste sendetid. Redaksjonen fungerer som en portvakt og har stor innflytelse over hvem som kommer til orde i samfunnsdebatten. Mange saker og kilder blir prioritert bort og får dermed ikke offentlighetens oppmerksomhet. En sak om samferdsel og bompenger blir kanskje prioritert bort til fordel for en sak om spillavhengighet.
9
Q
Definisjonsmakt
A
- Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler. En form for usynlig makt som kommer til utrykk i for eksempel språk og utrykksmåter, og som derfor preger hvordan publikum tolker og forstår samfunnet. for eksempel i hvordan mediene bruker språket, hvordan minoriteter blir beskrevet, og hvilke kilder som slipper til i mediene. Dette kan igjen prege hvordan publikum tolker og forstår samfunnet. Dette er en type mediepåvirkning som kan virke over lang tid. Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler.
- Gjennom definisjonsmakten kan mediene presentere bestemte bilder av samfunnet, og de har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Mediene kan påvirke hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvordan skal dagens nyhetsbilde presenteres, og hvem skal brukes som kilder og intervjuobjekt? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.
- Mediene blir av og til beskyldt for å presentere et bilde av samfunnet som harmonerer med det som flertallet definerer som “riktige” meninger og for å la en begrenset gruppe mennesker, den såkalte eliten, slippe til med sine meninger. Ofte går de samme “ekspertene” eller “synserne” igjen i alle kanaler, rett og slett fordi de har medietekke og lever opp til medienes krav til formidlingsevne og underholdningsverdi.
10
Q
Falske nyheter
A
- Det er mange ulike definisjoner på hva falske nyheter er for noe, og de er ofte forvirrende. Egentlig har falske nyheter lite med nyheter å gjøre, det er bare formatet som ligner.
- Det finnes ingen offisiell definisjon av falske nyheter, men NRK tar utgangspunkt i denne definisjonen:
- Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd. (Åsberg, 2017)
- Medieforsker Bente Kalsnes har følgende definisjon:
- Nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.
- Falske nyheter handler om informasjon som er framstilt som nyheter, som er helt eller delvis falske, og det er ofte en bevisst hensikt bak.
11
Q
Deepfake
A
- Deepfake er et nytt begrep knyttet til falske nyheter, også kjent som “fake news”. Deepfake kommer av uttrykkene “deep learning” og “fake”. Programmer som gjør maskinlæring mulig ved hjelp av kunstig intelligens (AI), blir brukt for få et ansikt til kunne uttrykke noe verbalt som ansiktet i utgangspunktet ikke har uttrykt. Ennå er det ikke avdekket en alvorlig sak der deepfake har vært opprinnelsen. Men nyhetsbyråer, som for eksempel Reuters, er årvåkne og frykter at AI-videoteknologi brukt for å lage deepfakes, skal få alvorlig konsekvenser.
- AI-drevet videoteknologi manipulerer ansiktet på en person og gir inntrykk av at personen har sagt noe som vedkommende slett ikke har sagt. Det fins flere typer programvare av denne typen – noen kan til og med lastes gratis ned fra nett.
- Programvaren lærer datamaskinen å blande sammen videoen bedre og bedre for hver runde den tar. En slik runde kalles for epoch – hele datasettet blir kjørt en runde. En epoch tilsvarer at datamaskinen har trent én gang. Jo flere ganger et datasett kjøres gjennom datamaskinen, jo bedre blir resultatet.
12
Q
Propaganda
A
I vår tid blir begrepet propaganda brukt om bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.
Propaganda er en viktig del av all krigføring. Til alle tider har det vært viktig å svekke fiendens moral, på samme måte som en hele tiden må styrke moralen i egne rekker. Bakgrunnen for psykologisk krigføring er ideen om å vinne krigen ved å ødelegge motstanderens vilje til å slåss.
Propaganda brukes ikke bare i krig. Men i en krigssituasjon vil propagandaen bli mye tydeligere, og virkemidlene blir sterkere enn når krigen bare foregår med psykologiske våpen.
13
Q
Viljesmakt/sylig makt
A
Muligheten til å sette gjennom sin vilje i en bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling. Dette er en form for synlig makt. En redaktør har makt til å prioriterer naturkatastrofe i Thailand, fremfor en slosskamp på Oslo S.
Synlig makt er makt som kan knyttes til bestemt epersoner, foreksempel viljesmakt.
14
Q
Mediene setter dagsorden
A
Det betyr at mediene bestemmer hvilke saker publikum burde være opptatt av.
15
Q
Moderator
A
Person som følger med på at en diskusjon på internettbaserte fora, kommentarfelter o.l. holder seg innenfor rammene som er gitt, og at forumets regler overholdes
