Mangfold - Nedsatt Funksjonsevne Flashcards
Grønvik (i Arnesen) opererer med fem ulike typer av definisjoner når vi snakker om begrepet “funksjonshemmet”. Hvilke fem kategorier nevner han?
Funksjonelle Relasjonelle Sosiale Administrative Subjektive
Hva menes med funksjonelle definisjoner? (Arnesen)
- Fokuserer først og fremst på begrensinger og mangler knyttet til individet.
- Den mest utbredte måten og forholde seg til funksjonsnedsettelse på.
- Eks: bhgloven definerer nedsatt funksjonsevne som “ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser.
- Det sentrale her er MANGELRETORIKKEN (nedsettelser, hemninger, vansker, lidelser)
- Tiltak blir sett i forhold til den enkeltes behov for behandling og rehabilitering ut i fra funksjonsnedsettelsen.
- Kan være spesielle tilstander eller sykdommer som blir ensbetydende med å være funksjoneshemmet, selv om det ikke er til hinder for å leve “normalt” dersom man foretar små justeringer og tilbyr hjelp (kroniske sykdommer; astma, diabetes, epilepsi)
- fysiske og psykiske begrensninger forårsaket av sykdom eller skade (fødselsskader, ulykker)
Hva menes med relasjonelle definisjoner? (Arnesen)
-Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming ligger i samspillet mellom individ og omgivelser. Miljøet er ikke tilpasset individet.
-Personen befinner seg i en funksjonshemmende situasjon, og blir bare funksjonshemmet i de tilfellene omgivelsene er utilgjengelige.
-Relativ eller miljøbasert definisjon.
-Eks: Temahefte om barn med funksjonsnedsettelse i bhg.
“Gap mellom barnets individuelle forutsetninger og omgivelsenes forventninger. Feks bhgs utforming eller krav til funksjon”
-barn er først og fremst barn og hele mennesker, dertil kan de ha en diagnose eller noen vansker som medfører en del utfordringer.
Temaheftet skiller mellom begrepene funksjonshemming og nedsatt funksjonsevne. Arnesen mener dette kun skaper forvirring, og at det viktigste er at vi kan se begrepene ut i fra mange perspektiver.
Hva menes med sosiale definisjoner? (Arnesen)
- Ensbetydende med samfunnsskapte barrierer som hindrer eller begrenser mulighetene for deltagelse på viktige områder i samfunnet
- Legger større vekt på miljøets betydning for i hvilken grad barn (og voksne) møter barrierer for utfoldelse og medvirkning.
- Kjennetegn ved institusjonene og måten de fungerer på vil definere i hvor stor grad et barn er funksjonshemmet.
- Eks: ikke plass til rullestol - ikke adgang
- Dersom Bhg fokuserer på å se barna ut i fra deres språklige ferdigheter (norsk), vil det bety at DETTE aspektet ved barnet blir satt i fokus, og mange andre sider av barnet blir nedtonet.
- Styrker og ressurser ved barnet kan bli oversett.
- Dersom barnet har utfordringer som krever tett samarbeid med foreldrene, kan dette slå negativt ut dersom barnets foreldre ikke kan bidra nok i samarbeidet (sykdom, ufør, stressende/altoppslukende arbeidssituasjon)
- Altså: Når miljøet fokuserer på barnets mangler og utfordringer, kan ressursene og styrkene i barnet drukne i fokuset på å arbeide med problemstillinger
Hva menes med Administrative definisjoner? (Arnesen)
- Personer kan defineres ut i fra den hjelpen de mottar.
- De anses som funksjonshemmede og de mottar hjelp som er beregnet på funksjonshemmede.
- Ulike kriterier for hvilke barn som skal få hvilke ressurser: i barnehagen er det knyttet til barnas behov (uavhengig av miljø), mens i skolen er det knyttet til om barnet har utbytte av det ordinære tilbudet (miljø).
Hva menes med subjektive definisjoner? (Arnesen)
Ikke relevant i bhg. Barn i bhgalder får i liten grad ytre seg om hvorvidt de opplever seg som funksjonshemmede.
-Hvordan personen vurderer seg selv.
Hva menes med “gråsonebarn”? (Arnesen)
De barna som bhglærere anser trenger særskilt hjelp i form av ressurser, men som ikke får det.
- Vi finner disse barna i den differansen som finnes mellom det antallet som henvises til PPT, og dem som får innvilget vedtak.
- Det kreves at behovene er grundige dokumenterte, og en inngående utredning. Følger en klar prosedyre.
- i denne prosessen kan det lett skje at problemene, manglene eller “mørkesidene” hos barnet får dominere på bekostning av andre mer positive og løfterike sider.
Hva kjennetegner spesialpedagogisk hjelp? (Arnesen)
- En gren av pedagogikken med både et allment og et individuelt perspektiv.
- Kan dreie seg om hele spekteret fra et organisasjonsperspektiv til et individuelt perspektiv.
- uklar grense mellom allmennpedagogisk virksomhet og spesialpedagogisk virksomhet
- Barnehagen skal ha et inkluderende miljø og forebygge og avhjelpe barn i vanskelige situasjoner (allmennpedagogiske virke)
- Integrert spes.ped tiltak i det vanlige arbeidet, vil skape et miljø som er utvidet og tilpasset alle
- Et romsligere normalitetsbegrep åpner for forskjeller og annerledeshet som en del av det normale
- Barn kan motta særskilt hjelp uten å falle utenfor barnefellesskapet
OECD opererer med tre kategorier når man snakker om barns behov for spesialpedagogisk hjelp. Hvilke?
A) Funksjonsnedsettelser (fysiske funksjonsnedsettelser og psykiske lidelser)
B) Atferds- og lærevansker
C) Problemer i forhold til sosioøkonomiske, kulturelle og språklige faktorer.
Forklar skillet i begrepsbruken.
Hvordan kan begrepet funksjonsnedsettelse forståes?
Medisinsk forståelse som fokuserer på det individuelle perspektivet - FUNKSJONELL DEFINISJON
Og
En sosial forståelse der fokus er på samspill og tilrettelegging for deltakelse med en variert og mangfoldig barnegruppe - RELASJONELL OG SOSIAL DEFINISJON.
Mange lang er fortsatt sterkt påvirket av en medisinsk forståelse der nedsatt funksjonsevne fortsatt sees som en lidelse som må behandles før barna får tilgang til ordinære tilbud.
Nevn noen utfordringer/problemer med kategoriseringen av funksjonsnedsettelser. (Arnesen)
- Diagnostisk kategorisering dekker felles kjennetegn ved mange individuelle tilfeller
- fungerer som samlebegrep, signal eller tegn som kan gi oss en idé om hva/hvem vi har med å gjøre
- assosiasjoner aktiveres
- men disse assosiasjonene er ikke nødvendigvis tilpasset individet.
- Eks: autisme. Stort mangfold
- skaper bestemte forventninger og handlingspotensialer.
- økt oppmerksomhet og ideer om rettferdighet og rettigheter mellom grupper, har endret dette til en større vekt på integrering og inkludering
- Helt frem til 1975 (lov om grunnskole ble endret) ble kategoriene knyttet sammen med plassering (institusjoner).
- Felles opplæringslov som understeker barnas rett til en tilpasset opplæring INNENFOR ET INKLUDERENDE FELLESSKAP.
- Vi finner fortsatt eksempler på “plasserings-tenkning” i dagligtale: “integrerte” og “vanlige” barn.
- Hvem er et selvfølgelig medlem av “den vanlige barnehagen”, og hvem som ikke er det.
Sett begrepet interseksjonalitet i sammenheng med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne.
- En forståelse av sosiale kategorier som virker sammen og skaper maktforskjeller.
- sosiale kategorier som funksjonshemmet, “rase”, etnisitet, sosial klasse, kjønn og seksualitet virker sammen på ulike måter i ulike situasjoner.
Hvordan kan vi få til en inkluderende pedagogikk?
- Felles fokus - knyttet til observasjon, dokumentasjon (pedagogisk dokumentasjon og kritisk refleksjon)
- Personalet, orgnisering og arbeidsfordeling (kontroll over egen hverdag, proaktivt: forberedt på sykdom/fravær)
- Dagsrytme, overgangssitasjoner
- fysisk miljø, materiell
- voksen/barn relasjoner, etisk ansvar for alle barn
- omtale av barn: reflektere over hvordan vi snakker om barn (og foreldre og andre)
Drugli snakker om barn som vekker bekymring. Hva må vi som barnehagelærere. Hva skiller skjevutvikling fra normalutvikling?
Kritikk?
-barn som vekker bekymring trenger voksne som bryr seg, slik at barna tilføres positiv utviklingsstøtte
-skjevutvikling: avvik fra den psykososiale utviklingen som anses for å være innenfor normalområdet for den aktuelle aldersgruppen (generell utviklingsteori)
-Men HVA er normalutvikling? Kritikken viser til at normalbegrepet er for snevert. Mye er basert på generalisering. (Normal utvikling til hvite enspråklige middelklassebarn i USA/Europa
Viktig å være kritisk til teorier og se på helheten, ikke bare måle barn ukritisk opp mot det som kalles “normalutvikling”
Drugli snakker om “Ansvar for egen voksenrolle”. Hva menes med dette? Og hvordan skal vi fremme positive relasjoner?
-Noen barn krever mer av deg enn andre. Oppmerksomhetskrevende, noen er negative, noen trekker seg unna, lite motiverte, ukonsentrerte..
-MEN! Det er alltid den voksne som skal ta ansvar et for å forsøke å utvikle positive relasjoner til barna. Uansett hvordan barnet oppfører seg.
-Som profesjonell støttespiller må en ta et aktivt ansvar for relasjonsbygging
-ikke alltid lett. Tiltak: veiledning/støtte
-Gå i deg selv. Hvorfor reagerer du som du gjør?
-hvorfor reagerer barnet som det gjør? Er det noe i hjemmet? Miljøet i barnehagen?
Vi må : forstå og se barnet, bekrefte, skape tillit, bygge oppunder god lek, sosial kompentanse, og hjelpe barnet til å få gode redskaper i konfliktsituasjoner.
