Ledelse Og Didaktikk Flashcards
Definer didaktikk
Kommer av didaskein - å lære fra seg eller klargjøre,
Og didaktikné techné som betyr undervisningskunst.
- handler om undervisningens HVA og HVORFOR. (Snever definisjon)
- Begrunnelser, mål, innhold, praktisk tilrettelegging og vurdering (vid definisjon)
Hva sier rammeplanen om didaktikk?
-
Gi eksempler på didaktikk i barnehagen. (Nicolaysen komp)
- Planer: formelle og uformelle. Dagsplan, månedsplan, årsplan. Rammeplanen (nasjonalt), barnehageloven.
Planer som tar utgangspunkt i barnas danningsprosess, og som legger opp til en inkluderende og variert hverdag i barnehagen.
Pedagogisk dokumentasjon:
- sette praksis i bevegelse.
- for å skape en refleksjonskultur
- delingskultur
- utfordre etablerte sannheter og representasjoner av barn, barndom og barnehagepedagogikk gjennom refleksjon
- prosesser: didaktiske planer skal vise til prosesser, ideer, uttalelser og teoretiske perspektiver slik at planlegging, vurderinger og endringer blir transparente.
- tar tid å utvikle refleksjonskulturer der det å tenke på mange måter blir et redskap for å utvide pedagogens tankesett rundt barns måter å tilegne seg kunnskap om livet på.
Forutsetninger:
- Rommet og materialene
- organisering og vaktlistene
- lov, rammeplanen, vedtekter, etc
- Kultur, klima, mønster (diskurser) som påvirker handlingsrommet
Lyttende pedagogikk (Åberg/Tagucchi) Hva legger vi i å arbeide oss frem til en mer demokratisk pedagogikk? Hvordan kan vi se dette i sammenheng med didaktikk?
Ved å benytte seg av didaktiske verktøy som pedagogisk dokumentasjon (refleksjon), skaper vi rom for å se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen.
Eks: samlingsstund. Forstå verdien av å lytte til barna for å forstå når og hvordan samlingen kan bli en møteplass for demokrati og læring.
Vårt ansvar å synliggjøre hvert barn og dets interesser for andre.
Observasjonsspm for å forstå hvilke barn vi har foran oss:
- hva/hvor leker/møtes barna? Evt hvor leker/møtes de ikke?
- Hvilke materiale møter barna?
- Hva snakker barna om? (Med hverandre og oss)
- Hva gjør meg nysgjerrig
Didaktikk gjør oss mer bevisst på å lytte. Vi blir mer engasjerte og interesserte i barnas ønsker, styrker, behov
Ulike barnegrupper har ulike behov og interesser - nødvendig med rom for endringer og nye rutiner.
Leders ansvar
- VEILEDNING
- Kritisk refleksjon
(BIRKELAND)
KRITISK REFLEKSJON:
- Hensikten er å avdekke maktforhold i barnehagefeltet. Hvordan virker maktforhold inn på hvordan vi handler?
- avdekke hvordan dominerende strukturer konstrueres og vedlikeholdes
Opphavet til denne tradisjonene er kritisk teori og Frankfurterskolen (Habermas)
- kritisk refleksjon er ikke primært knyttet til den enkeltes yrkesutøvelse isolert sett, men barnehagefeltet i sin helhet.
(Dominerende tenkemåter? Hva blir ansett for å være “normalt”, hvilke interesser er det den rådende pedagogikken tjener? Og hvem blir marginalisert i den rådende diskursen?)
Vi som studenter og barnehagelærere skal reflektere kritisk rundt barnehagepraksisen for å utvikle ferdigheter og kompetanse.
- kritisk refleksjon = dyptenkning
- veiledningssamtaler kan gi rom for drøfting av maktforhold i barnehagen.
- marginalisering = hva som anses for å være “normalt” i Bhg vil uttrykkes gjennom hvem som inkluderes i et “vi” i samtalene, og hvem som defineres som den andre, som et “de”.
- Birkeland mener at rammeplan for barnehagelærerutdanning ser på refleksjon som et verktøy for å tilegne seg kunnskap og tilpasning. Ikke som et kritisk blikk på maktforhold. Dette kan lede til at veiledningssamtalen blir en konsensussøkende samtale der det kun er veisøkers erfaringer som er av interesse og som gir mening.
Materiell
-(Birkeland) hva som velges ut og vises frem, er ikke tilfeldig, men må ses som et uttrykk for pedagogens grunnsyn og syn på barn.
Dette kommer til uttrykk både i utvalg av leker, bøker, rom etc
Tid og rom
- alle rom med sin innredning har en tekst eller et manuskript som fungerer som en forklaring eller bruksanvisning.
- rom kan aktivisere/passivisere, skape trygghet/gjøre oss redde, få oss til å sitte/løpe
- rom/arkitektur kan fremme/henne bestemt adferd eller trivsel. Og fremme demokratiske eller mer autoritære maktstrukturer.
- ped.virksomhet er på en eller måte planlagt oh regulert i TOD OG ROM.
- hvordan se de pedagogiske sammenhengene og miljøene som en del av barns væremåte og det som skjer?
- dominerende diskurser i norske Bhg?
MAKT
- Foucault: en uløselig binding mellom kunnskapsområder makt.
- Når vi som bhg.lærere tror at vi sitter med Vitenskapsbasert kunnskapen hvordan et barn generelt skal utvikle seg (piagets utviklingslære), så vil vi som profesjonelle pedagoger tenke og handle ut fra denne kunnskapen som om den snakket om et “sant” barn.
- Den gjeldende teorien vil styre pedagogens profesjonelle tenkning.
MAKT: den gjeldende teorien påvirker diskursen! Dominerende diskurser er ofte tatt for gitt (“naturliggjort”). - Motstandens etikk (tagucchi) er å synliggjøre spørs ål til gitte “sannheter”
En barnehagelærers makt?
- Ofte ubevisst igangsetter, iscenesetter, utfører eller produserer makt.
-Eks: Dagsrytme, rom(ute/inne), innredning, materiell og utstyr..
(Det får oss og barna til å oppføre oss på bestemte måter)
Didaktisk planlegging. Ulike modeller.
Redegjør (Gunnestad)
- En modell kan sies å være en forenklet skisse av virkeligheten, eller som regel en del av denne
- ulike holdninger til menneskesyn, virkelighetsoppfatning, livssyn, læring, kultur og samfunn gir utslag i ulike måter å drive pedagogisk virksomhet på
- Eks: vekstmodellen - positivt eller romantisk syn på barnet. Barnet er av naturen godt. Sammenlignes med et frø eller en blomst. Dersom barnet får utvikle seg fritt i samsvar med sin natur og i et godt miljø, så blir resultatet godt. (Rousseau)
Pedagogisk dokumentasjon - Rammeplan og definisjon
- pedagogisk dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis.
- Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over Bhg verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.
(Rammeplanen)
For at dokumentasjon skal bli pedagogisk dokumentasjon
må dokumentasjonen brukes som et ledd i kritisk refleksjon og berøre personalets tenkning og praksis.
Personalet må samles om dokumentasjonene og drøfte dem mer inngående.
Eksempler: bilder, observasjoner, praksisfortellinger, filmer, lydopptak
Barnesyn - hvordan virker dette inn på didaktisk arbeid?
Barn som medkonstruktør av kunnskap, identitet og kultur:
- Berit Bae sier: tradisjonelt har barndom blitt sett på som noe uferdig, noe primitivt og et stoppested på veien mot noe viktigere; voksenhet - endelig fullendt sluttpunkt.
- “tom krukke” barn må sosialiseres, hjelpes videre av voksne, fokus på fremtiden. Barns måte å uttrykke seg blir vurdert ut i fra de voksens referanseramme, ikke ut i fra hva det betyr fra barns eget ståsted. (Dette synet gir heller ikke rom for at voksene kan lære noe av barn!)
- kontrast til det tradisjonelle barnesynet: Barndommen er en livsfase, egenverdi. Barn er sosialt orienterte fra begynnelsen av - samme grunnleggende behov som voksne (tilknytning, autonomi, mening, skape og opprettholde sin egen identitet og selvaktelse)
Medvirkning og barns erfaringer : Rammeplanen ser barns deltagelse i refleksjon og vurdering som verdifullt. Samtaler om enkeltsituasjoner og opplegg kan gi barnehagelærere verdifull innsikt i barns erfaringer og tenkemåter. Slik kan barn delta i vurderingen av sitt eget leke- og læringsmiljø og oppleve at de blir tatt på alvor. Rammeplanen legger tydlige føringer for personalet i Bhg mtp arbeidet sammen med barna.
Diskurser (Tagucci s.51)
- forestillingene om teorier rundt pedagogers praksis og hva de faktisk gjør, teorier som ligger bak og styrer det som blir sagt og gjort
- dominerende diskurser = normerende praksiser og hvilke forestilling vi har om “det sanne barnet” akkurat nå.
- refleksjon rundt diskurs kan gi mulighet for å forstå hvorfor det er så vanskelig å praktisere på andre måter enn det som tas for gitt. (Modig motsrandsarbeid - Åberg og Tagucchi)
Sentrale didaktiske begreper
MÅL - INNHOLD - ARBEIDSMÅTER - VURDERING
Forklar
MÅL:
-Mål på ulike nivåer - formål. Ramme og retning for virksomheten.
Som et kompass. Langsiktige mål som styrer barnehagens pedagogiske arbeid.
- ulike typer mål: kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål
INNHOLD: substansen i bhgs virksomhet.
- Manifeste innhold er det vi bevisst planlegger og ønsker at barna skal ta del i. Skiller mellom gjennomgående/periodefestet, saksorientert/personorientert
- Kriterier for valg av innhold: Bhg forholder seg til Rammeplanen og barnehageloven. Med utgangspunkt i dette kan de forme sin egen hverdag. Her kommer fagområdene inn.
ARBEIDSMÅTER:
- organisering av sosialt og fysisk miljø (aldersgrupper, avdeling/base/familiebhg)
- Metoder og læringsaktiviteter
- bhglærerens metodekompetanse og metodefrihet
VURDERING:
- underveis og i etterkant
- gir utgangspunkt for justeringer og endringer. Samt videre arbeid
Dekonstruksjonsbegrepet innen didaktikk (Otterstad komp)
- et verktøy for å plukke fra hverandre selvfølgeligheter og diktomier (voksen/barn, hvit/farget, normal/unormal, mann/kvinne, oss/de). Introdusert av Derrida i 1976.
- analysere motsetninger i språket - se hvordan makt synliggjøres og legitimeres i språket.
- kan brukes som døråpner til å utfordre og kanskje endre barnehagepraksisen.
- Foucault (1972) mener at makten i språket ofte oppfører seg i negative termer som fører til ekskludering, undertrykking, og som sensurerer maskerer og lukker for alternative barnehagepraksiser
Pedagogisk dokumentasjon som refleksjonskultur
(Nicolaysen)
- Hensikten med å dokumentere observasjoner er å gjøre dem tilgjengelig for andre, skape en delingskultur og gjennom dette utfordre etablerte sannheter om og representasjoner av barn, barndom og barnehagepedagogikk gjennom refleksjon
- Bilder fra tur, aktiviteter O.l som henges opp for å “vise hva vi har gjort i dag” er ikke ped.dok, men kun dokumentasjon.
- kritisk refleksjon åpner for transformering. Forstyrre og stille spm ved dominerende diskurser i Bhg.
- åpne opp for spørsmål rundt de dominerende ideene og hvem de tjener. Marginalisering og usynliggjøring av grupper?
