lungesykdom Flashcards
Hva er de viktigste symptomene på lungesykdom og respirasjonssvikt?
Endring i respirasjonsfrekvens og dybde
Unormale respirasjonslyder
Bruk av hjelpemuskulatur
Dyspné/Takypné (pustevansker og rask pust)
Hoste (effektiv eller ineffektiv, med eller uten ekspektorat)
Cyanose (blåaktig hudfarge på grunn av lavt oksygen)
Hypoksemi (lavt oksygeninnhold i blodet)
Reduserte respirasjonslyder
Purulent ekspektorat (gult/grønt slim, ofte ved bakteriell infeksjon)
Redusert vitalkapasitet (redusert luftmengde ved utpust, vanlig ved KOLS eller interstitiell lungesykdom)
Infiltrater på rtg bilder (unormal ansamling av væske eller vev i lungene, kan indikere infeksjoner eller betennelser)
Hva er vanlige undersøkelser og vurderinger ved lungesykdom og respirasjonssvikt?
Spirometri: Lungefunksjonstest som måler hvor mye og hvor raskt du kan puste ut. Brukes til å diagnostisere og overvåke lungesykdommer som astma og KOLS.
PEF-måling (Peak Expiratory Flow): Måler den høyeste hastigheten luft kan pustes ut med ved kraftig utånding. Brukes til å overvåke astma og vurdere luftveisobstruksjon.
Hjelpemuskler: Muskler (som nakkemuskler, brystkasse- og magemuskler) som brukes til å hjelpe ved pustebesvær når de primære pustemusklene ikke er tilstrekkelig effektive, spesielt ved KOLS eller astma.
Ekspektorat: Slim eller annet materiale hostet opp fra luftveiene. Analyseres for å identifisere infeksjoner, betennelser eller andre patologiske tilstander.
Andre undersøkelser/vurderinger:
Røntgen av thorax (rtg-bilder): For å påvise infiltrater, væskeansamlinger eller andre unormale funn i lungene.
Arteriell blodgass (ABG): Måler oksygen- og karbondioksidnivåer i blodet, og kan hjelpe til med å vurdere alvorlighetsgraden av respirasjonssvikt.
Pulsoximetri: Måler oksygenmetningen i blodet (SpO2), vanligvis ved hjelp av en fingertuppsensor.
CT av thorax: Brukes for mer detaljert bilde av lungene ved mistanke om alvorlige lungesykdommer som lungefibrose eller lungekreft.
Blodprøver: For å vurdere betennelsesnivåer, infeksjoner eller andre relaterte markører som kan påvirke lungefunksjonen (for eksempel CRP, hvite blodlegemer).
Spo2 måling
BT/puls/hjerterytme
hud
bevissthet
Hva er forskjellen på respirasjonssvikt type 1 og type 2, og hvilke tilstander kan forårsake dem?
Respirasjonssvikt type 1 (hypoksemisk respirasjonssvikt):
Karakteristikk: Lavt oksygeninnhold i blodet (paO2 < 8 kPa) uten betydelig økning i CO2 (paCO2 normal eller lav).
Årsaker:
KOLS: Redusert oksygenopptak pga. blokkering av luftstrømmen.
Astma: Lav oksygenmetning ved anfall.
Emfysem: Ødelagte alveoler som reduserer oksygenutvekslingen.
Massiv lungeemboli: Blokkering av lungearteriene.
Lungestuvning/lungeødem: Væskeansamling i lungene, vanlig ved hjertesvikt.
ARDS: Alvorlig betennelse som fører til rask hypoksemi og nedsatt gassutveksling.
Respirasjonssvikt type 2 (hyperkapnisk respirasjonssvikt):
Karakteristikk: Økt nivå av karbondioksid i blodet (paCO2 > 6 kPa), og muligens lavt oksygen (paO2 < 8 kPa). Hovedproblemet er utilstrekkelig ventilasjon og CO2-akkumulering.
Årsaker:
Svikt i respirasjonsreguleringen: Nevrologiske tilstander som hjerneslag eller alvorlig KOLS som svekker pustereguleringen.
Svikt i respirasjonsmuskulaturen: Muskelsykdommer som ALS eller Guillain-Barré syndrom fører til dårlig ventilasjon.
Svikt i både muskulatur og lungevolum: Alvorlig KOLS eller emfysem kan føre til svekket ventilasjon og opphopning av CO2.
Hva er astma, hvilke symptomer og risikofaktorer finnes, og hva er behandlingen?
Astma: En kronisk inflammatorisk luftveissykdom som fører til hyperaktive bronkier, bronkialslimhinneødem og økt slimproduksjon.
Risikofaktorer: Arv, miljø, røyking, virusinfeksjoner.
Symptomer: Dyspné, hoste, ekspiratoriske pipelyder, bruk av hjelpemuskulatur.
Diagnostisering: Anamnese, lungefunksjonstest, allergitester.
Behandling:
Primært: Inhalasjonssteroider, beta-2-agonister, og antikolinergika.
Hurtigvirkende beta-2-agonister: Ventolin, Airomir, Buventol, Bricanyl.
Langtidsvirkende beta-2-agonister: Sevent, Oxis, Onbrez.
Antikolinergika: Atrovent, Spiriva, Ipraxa.
Hva er KOLS, hvilke symptomer og risikofaktorer finnes, og hva er behandlingen?
KOLS: En samlebetegnelse for kroniske luftveissykdommer med vedvarende symptomer som dyspné, hoste og økt slimproduksjon.
Risikofaktorer: Røyking, miljø, hyppige lungeinfeksjoner som barn, røyking under svangerskapet, astma.
Symptomer:
Progressiv dyspné (pustebesvær).
Kronisk hoste.
Gjentatt akutt bronkitt (betennelse i bronkiene som gir hoste, slim og pusteproblemer).
Diagnostisering: Anamnese, symptomer, klinisk undersøkelse.
Behandling:
Røykeslutt.
Trening og fysisk aktivitet.
Bronkodilator (utvider luftveiene).
Glukokortikoider (reduserer betennelse).
CPAP/BiPAP (respiratoriske hjelpemidler).
Langtids oksygenbehandling.
Hva er pneumoni, hva forårsaker det, og hvordan diagnostiseres og behandles det?
Pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungene som vanligvis skyldes infeksjoner (bakterielle, virale eller soppbaserte).
Årsaker: Bakterier, virus, sopp.
Typer:
Samfunnservervet pneumoni: Oppstår utenfor helseinstitusjoner (vanligst).
Sykehuservervet pneumoni: Utvikles under eller innen 48 timer etter innleggelse på sykehus.
Symptomer:
Nedsatt matlyst, kvalme, svette, frysninger, hodepine.
Hoste, feber, hypotermi (under 35°C), dyspné, ekspektorat, brystsmerter.
Diagnostisering:
Røntgen thorax, blodprøver, auskultasjon (lytte på lungenes lyder).
Behandling:
Antibiotika (bakteriell pneumoni).
Slimmobilisering, febernedsettende, leiring, rikelig væske.
Sepsis: Kan oppstå dersom infeksjonen sprer seg til blodet og forårsaker systemisk inflammatorisk respons, som krever rask medisinsk behandling.
Hva er ARDS, hva forårsaker det, og hvordan diagnostiseres og behandles det?
ARDS (Akutt respiratorisk distressyndrom): En alvorlig tilstand med raskt utviklende betennelse og væskeansamling i lungene, som fører til alvorlig hypoksemi og nedsatt lungefunksjon.
Risikofaktorer:
Alvorlig pneumoni, aspirasjon av mageinnhold, røyking/gassinhalasjon.
Lungetraume, sepsis, pankreatitt, intox (forgiftning), massivt traume (som bilulykker).
Symptomer:
Takykardi (høy hjertefrekvens), takypné (høy respirasjonsfrekvens).
↓ paO2 (lavt oksygeninnhold i blodet), dyspné (pustebesvær), cyanose (blålig farge på hud og slimhinner), ↑paCO2 (høyt karbondioksidnivå).
Diagnose:
Akutt debut (symptomene utvikler seg raskt, innen 1-7 dager).
Hypoksemi, bilaterale infiltrater (unormale områder i begge lungene på røntgen/CT).
Fravær av hjertesvikt (ARDS er ikke forårsaket av hjertesvikt eller lungeødem relatert til hjertesvikt).
Behandling:
Behandle underliggende årsaker.
Oksygenbehandling, NIV (Non-Invasive Ventilation), respirator.
Hva er cystisk fibrose, hvilke symptomer og risikofaktorer finnes, og hvordan behandles det?
Cystisk fibrose: En genetisk sykdom som påvirker kroppens evne til å regulere salt- og væskebalansen, og fører til produksjon av tykt slim som kan blokkere luftveiene og fordøyelsessystemet. Sykdommen er kronisk og progressiv.
Arv: Autosomalt recessiv (må arves fra begge foreldre).
Forekomst: 1 av 5000 nyfødte.
Symptomer:
Luftveissymptomer (for eksempel vedvarende hoste, hyppige infeksjoner).
Fordøyelsesproblemer på grunn av sekretopphopning i magen.
Diagnose: Inngår i nyfødtscreeningen.
Behandling:
Livsvarig behandling for å lindre symptomer.
Mange vil trenge lungetransplantasjon.
Hva er søvnapné, hva forårsaker det, og hvordan kan det påvirke lungesykdommer?
Søvnapné: En søvnforstyrrelse der pusten stopper eller blir svært grunn i korte perioder under søvn, noe som fører til dårlig søvnkvalitet og tretthet på dagtid.
Årsaker:
Obstruktiv søvnapné: Forverres av lungesykdommer som KOLS eller astma, som øker risikoen for luftveisobstruksjon.
Sentral søvnapné: Kan oppstå ved alvorlige lungesykdommer som påvirker respiratorisk regulering, eller ved hjertesykdommer som også påvirker lungene.
Behandling: Krever behandling både for søvnapné og underliggende lungesykdom for å forbedre pusten og søvnkvaliteten.
Hva er viktige observasjoner ved vurdering av respirasjon og dyspné?
Dyspné: Subjektiv opplevelse av tungpustethet. Kan vurderes med Borgs skala.
Bevissthetsnivå: Påvirkes ved hypoksi/hypoksemi. Vurder om pasienten er uklar, urolig eller lite samarbeidsvillig. Viktig ved kronisk hyperkapni, risiko for CO2-narkose og respirasjonsstans ved oksygenbehandling.
Respirasjon:
Frekvens, mønster, dybde, symmetri i thoraksbevegelser.
Lytt med og uten stetoskop for unormale lyder.
Respirasjonsbevegelser:
Normal bevegelse er symmetrisk og abdominal (bruk av magemuskler).
Asymmetrisk bevegelse kan indikere atelektase (sammenfall av lunge) eller pneumothorax (luft i pleurahulen).
Hyperventilasjon eller overfladisk respirasjon kan indikere hypoventilasjon (utilstrekkelig ventilasjon for å opprettholde oksygen- og CO2-nivåer).
Hva er tegn på bruk av respiratoriske hjelpemuskler og hva indikerer det?
Tidlige tegn på obstruksjon: Aktiv bruk av abdominalmuskler under ekspirasjon (utpust).
Alvorlig dyspné og besværet inspirasjon:
Heving av skuldrene: Indikerer bruk av hjelpemuskler i overkroppen for å trekke luft inn.
Stramming av halsmuskler: Brukes for å hjelpe til med å utvide brystkassen og trekke luft inn.
Disse tegnene tyder på alvorlig pustebesvær og kan være et resultat av underliggende luftveis- eller lungesykdom.
Hva er de ulike typene respirasjonsmønstre og deres kjennetegn?
Normal respirasjon: Jevn, dyp og uanstrengt, RF 12–16/min.
Hypoventilasjon: Overfladisk, uregelmessig respirasjon, lavt minuttvolum (MV).
Hyperventilasjon: Økt frekvens og dybde, høyere minuttvolum (MV).
Dyspné: Anstrengt respirasjon, også kalt åndenød.
Apné: Opphør av respirasjon i inspirasjonsfasen, etterfulgt av kort ekspirasjon.
Cheyne-Stokes respirasjon: Økt tidevolum (TV), deretter reduksjon og apné-periode.
Takypné: Økt respirasjonsfrekvens, > 24/min.
Kussmauls respirasjon: Rask og dyp respirasjon, vanlig ved metabolsk acidose.
Hva kan forandrede respirasjonslyder uten stetoskop indikere?
Surkling og hvesing: Lettest å høre uten stetoskop.
Grov surkling: Kan tyde på løst ekspektorat i de øvre luftveiene.
Hvesende eller pipende respirasjon: Vanlig ved luftveisobstruksjon som ved astma og KOLS.
Ved ekspirasjon:
Luftveisobstruksjon (astma, KOLS).
Ved inspirasjon:
Alvorlig tegn på ufrie luftveier, spasme eller infeksjon i strupelokket.
Hva kan ulike respirasjonslyder hørt med stetoskop indikere?
Normal respirasjon:
Susende inspirasjonslyd,
Knapt hørbar ekspirasjonslyd.
Knatrelyder:
Ved løst sekret, pneumoni, abscesser, lungefibrose, lungeødem.
Nedsatte respirasjonslyder:
Dårlig ventilert område, som ved atelektase, emfysem, pleuravæske.
Manglende respirasjonslyder på én side:
Pneumothorax, store mengder pleuravæske.
Hva kan pulsoksymetri indikere, og hvilke faktorer påvirker resultatene?
Pulsoksymetri måler puls og oksygenmetning (SpO2).
SpO2 < 90 % er unormalt og indikerer hypoksemi.
Vanligvis lavere SpO2 ved kroniske lungesykdommer.
SpO2 måler oksygenmetning i perifert blod, ikke CO2-nivåene.
Feil verdier kan forekomme ved kalde fingre, neglelakk, lavt blodtrykk og anemi.