hjertesykdom Flashcards
hva er akutt koronarsykdom og hva forårsaker det? nevn symptomer og tiltak
det er når blodtilførselen til hjertets muskler plutselig blir nedsatt eller blokkert. Koronararterier de blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod.
AKS skyldes ofte aterosklerose, en prosess der fett og andre stoffer bygger seg opp på innsiden av blodårene (plakk), og disse kan danne blodpropper som blokkerer blodstrømmen.
Symptomer:
Brystsmerter eller trykkfølelse i brystet
Pustevansker
Svetting
Kvalme eller oppkast
tiltak:
Antikoagulanter
ACE-hemmere
nitroglyserin
betablokkere
Trombolytisk behandling (blodproppoppløsende behandling)
kirurgisk inngrep
stenting
Hva er noen tiltak (observasjoner) innen sirkulasjon som er relevante for pasienter som har akutt koronarsykdom?
blodtrykk:
se om det er hypo eller hyper. det gir informasjon om hjertets arbeidsbelastning
observere huden: er den kald/varm, klam/tørr evt cyanose (blå hud som kan bety at kroppen ikke får nok oksygen).
puls:
telle puls regelmessig og kjenne på mønstret/rytmen til pulsen. palpere (kjenne fysisk)
hjerte overvåkning: EKG eller telemetri (overvåker hjerterytmen)
hva er EKG, hva kan det gi svar på, og hva er sykpleierens oppgave ved EKG?
Er en metode for registrering av hjertets elektriske impulser. Det kan gi svar på:
Pågående infarkt
Hvor i myokard iskemiskaden sitter
Man kan se om man har N-STEMI (deprimert) eller STEMI (forhøyet)
Sykepleie oppgave:
Vite når man skal ta ekg
Hvordan ta ekg
Hva som kjennetegner en normal ekg
hva måler telemetri og hvorfor benyttes det
Måler:
Frekvens
Rytme/regelmessighet
Telemetri benyttes dersom det er mistanke om hjerterytmeforstyrrelser, uavklarte besvimelser og også ved annen hjertesykdom.
hva er viktig å observere innen respirasjon for folk som har hjertesvikt
Overvåkning av respirasjon dreier seg om å observere eventuell endring i tilstand. Et hjerte som er sliten viser seg også respiratorisk.
Sykepleier observerer endringer i respirasjon:
Om pasienten blir tungpusten dyspne
Om pasienten får mer surklet respirasjon
Om pasienten får endret respirasjonsfrekvens
For å sjekke om pasienten er hypoksisk, benyttes pulsoksymetri (spo2 måler), eventuelt blodgass.
hva er viktig å observere innen brystsmerter for folk som har hjertesvikt. Kartlegging, mål ved lindring, årsaken til smerten osv. Nevn tiltak
Mål: fullstendig smertelindringer uten å hemme respirasjonen.
Årsak: oksygenmangel til vevet grunnet innsnevring av koronarkar
Kartlegging:
Av hvilke karakterer er brystsmertene (kraftige, stikkende, klemmende, takvise)
Lokasjon
Når startet smertene
Hva gjorde du når du fikk brystsmerter (aktivitet eller hvile)
Det er vanlig at pasienten beskriver sin tilstand og at sykepleieren gjør observasjoner og vurderinger. De gjør systematisk pasientundersøkelse. Kartlegging av smerter
Tiltak:
Ta NEWS
EKG alltid ved brystsmerter
Tilkall lege
Legemiddelbehandling: Prehospitalt: MONA-behandling (morfin, oksygen, nitroglyserin og acetylsalisylsyre). MNA er morfin nitroglyserin og acetylsalisylsyre.
Alltid viktig å vurdere effekt av legemidler og eventuelle bivirkninger
Andre tiltak:
Hvile, redusere stressfaktor
God søvn
hva er angiografi, hva brukes det til og hva er utfallene etter at det er tatt
Koronar angiografi: En røntgenundersøkelse som bruker kontrastmiddel for å visualisere koronararteriene. Kontrastmiddelet injiseres via et kateter i en blodåre (lyske eller håndledd), og gir bilder av innsnevringer eller blokkeringer som kan føre til hjerteproblemer.
Stenose: Innsnevring eller blokkering av blodårer, spesielt koronararteriene, som reduserer blodtilførselen til hjertet og kan føre til brystsmerter (angina) eller hjerteinfarkt.
PCI (Perkutan koronar intervensjon): En prosedyre for å åpne tette koronararterier. Bruker et kateter for å sette inn en ballong (ballongangioplastikk) eller stent for å gjenopprette blodstrømmen.
Ballongangioplastikk: Oppblåsbar ballong brukes til å utvide en innsnevret arterie.
Stent: Et metallrør som holder en arterie åpen etter ballongbehandling.
ACB (Aortokoronar bypasskirurgi): En kirurgisk prosedyre hvor en ny blodvei lages for å omgå tette koronararterier ved å bruke en vene eller arterie fra en annen del av kroppen.
Ingen behandling: Hvis stenosen er mild og ikke forårsaker symptomer, kan det være tilstrekkelig med livsstilsendringer og medisiner for å redusere risikoen.
De tre utfallene etter koronar angiografi:
PCI: Anbefales ved alvorlig stenose for å gjenopprette blodtilførselen og redusere symptomer. Rask rehabilitering.
ACB: Brukes ved omfattende stenose eller når PCI ikke er mulig. Større inngrep med lengre restitusjon.
Ingen behandling: Aktuelt hvis stenosen er mild og pasienten ikke har symptomer, med oppfølging for risikokontroll.
hva er hjertesvikt
En tilstand der hjertet ikke kan opprettholde et minuttvolum som er tilstrekkelig for kroppens behov.
Systolisk hjertesvikt – pumpesvikt:
Dilatert venstre ventrikkel
Ventrikkelen kjennetegnes med stort hulrom og tynne vegger
Den har god nok plass til blod, men mangler styrken til å pumpe blodet ut
Diastolisk hjertesvikt – fyllingssvikt:
Hypertrof (økning av hjertemuskulatur) venstre ventrikkel
Kjennetegnes med lite hulrom og tykke vegger
Den har nok muskler til å pumpe blod ut men lite plass til blod.
Hva er potensielle symptomer på hjertesvikt?
- Pustebesvær (dyspné):
Definisjon: En følelse av tung pust eller kortpustethet. Det kan oppstå både ved fysisk aktivitet eller i hvile, og kan forverres når man ligger flatt (ortopné). - Fatigue (tretthet):
Definisjon: En vedvarende følelse av tretthet eller mangel på energi, selv etter tilstrekkelig hvile. Dette skyldes at kroppen får mindre oksygen og næring på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning. - Hevelse (ødem):
Definisjon: Opphopning av væske i vevet, ofte sett i bena, ankler, føtter eller magen. Dette skjer fordi hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt, noe som fører til væskeansamling. - Rask eller uregelmessig hjertebank (takykardi eller arytmi):
Definisjon: Takykardi refererer til unormalt rask hjertefrekvens, mens arytmi betyr uregelmessige hjerteslag. Begge kan oppstå som kompensasjon når hjertet prøver å opprettholde tilstrekkelig blodstrøm. - Redusert evne til fysisk aktivitet:
Pasienter med hjertesvikt kan merke at de blir lettere utmattet eller får pustebesvær ved aktiviteter som tidligere ikke ga problemer. - Hoste eller hevelse i lungene (pulmonalt ødem):
Definisjon: Dette kan føre til en vedvarende hoste, ofte med hvit eller rosa, skummende slim. Pulmonalt ødem skjer når væske samler seg i lungene, og hindrer effektiv gassutveksling, som gjør det vanskeligere å puste. - Nattesvette:
En følelse av svette, spesielt om natten, kan oppstå som en del av kroppens respons på hjertesvikt. - Vektøkning:
Vektøkning kan skyldes væskeansamling i kroppen. Dette skjer når hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt, og væske bygger seg opp i vevet. - Klar psykisk påvirkning:
Mange pasienter opplever angst, depresjon eller følelser av håpløshet, ofte som følge av de fysiske symptomene og endringer i livsstil som hjertesvikt kan medføre.
- Respirasjon:
Pustefrekvens og dyspné: Dyspné (pustebesvær) forverres ofte ved aktivitet eller liggende stilling (ortopné). Ved akutt hjertesvikt kan akutt lungødem oppstå, noe som fører til alvorlig pustebesvær. Overvåk pustefrekvens (normal 12–20 pust/minutt) og vær oppmerksom på endringer som kan kreve oksygenbehandling.
Oksygennivå (saturasjon): Bruk pulsoksimeter for å måle oksygenmetning. Ved hjertesvikt kan metningen være lav, spesielt ved akutte forverringer. Oksygenbehandling gis dersom metningen er under 90–92 %.
Lyd ved pusting (rales): Knitrende lyder (rales) ved auskultasjon tyder på væske i lungene, ofte på grunn av pulmonalt ødem. - Sirkulasjon:
Blodtrykk: Både hypotensjon og hypertensjon kan oppstå ved hjertesvikt. Hypotensjon kan indikere redusert pumpefunksjon, mens hypertensjon kan belaste hjertet ytterligere. Ved akutt hjertesvikt kan blodtrykket synke dramatisk.
Hjertefrekvens: Økt hjertefrekvens (takykardi) kan være et kompensasjonsforsøk ved redusert pumpefunksjon. Uregelmessige hjerteslag (arytmi) kan også forekomme.
Cirkulasjon til ekstremiteter: Dårlig sirkulasjon kan føre til kalde, bleke eller marmorert hud på ekstremiteter, som tegn på redusert perfusjon.
Ødem: Ødem i bena, ankler, føtter eller mage er vanlige tegn på væskeansamling. Spesielt ved akutt hjertesvikt kan hevelse utvikle seg raskt. Overvåk hevelsens grad og plassering. - Diurese (urinproduksjon):
Urinskade og diurese: Redusert urinproduksjon (oliguri) eller ingen urinproduksjon (anuri) kan indikere nyresvikt på grunn av redusert blodtilførsel. Overvåk urinmengde og karakter.
Vektøkning: Rask vektøkning (mer enn 2–3 kg på 2–3 dager) kan indikere væskeansamling og forverring av hjertesvikt.
Tiltak:
Akutt hjertesvikt: Krever rask intervensjon som oksygenbehandling, diuretika og vasodilatorer, samt overvåkning på intensivavdeling.
Kronisk hjertesvikt: Langsiktig oppfølging med medisinering, livsstilsendringer og symptomlindring.
hva er atrieflimmer
Atrieflimmer er en uregelmessig og ofte rask hjerterytme som oppstår når de elektriske signalene i atriene blir kaotiske, noe som hindrer koordinert sammentrekning av hjertemusklene. Dette kan føre til redusert blodstrøm og økt risiko for blodpropp og hjerneslag.
Sinusknuten, som normalt fungerer som hjertets naturlige pacemaker, sender elektriske signaler som styrer hjerterytmen. Ved atrieflimmer mister sinusknuten kontrollen over rytmen, og de elektriske signalene i atriene blir uregelmessige, noe som fører til den kaotiske hjerterytmen.
Hva er de viktigste sykepleieobservasjonene og behandlingene ved atrieflimmer?
Sykepleieobservasjoner ved atrieflimmer:
Sirkulasjon:
Redusert slagvolum: Raskt atrieflimmer kan føre til lavt blodtrykk (hypotensjon) på grunn av dårligere pumpeeffektivitet.
Symptomer:
Hjertebank, svimmelhet, brystsmerter og pustevansker.
Overvåkning:
Telemetriovervåkning/EKG: Kontinuerlig overvåkning av hjerterytme for å oppdage uregelmessigheter.
Medikamenter:
Antiarytmika (betablokkere, amiodaron, digoxin, Multaq, Tambocor) brukes for å kontrollere rytmen.
Antikoagulasjon: For å redusere risikoen for blodpropp og hjerneslag.
Behandling:
Elektrokonvertering: En prosedyre der et elektrisk sjokk gis til hjertet for å gjenopprette normal rytme.
Ablasjon: Ødelegger små områder av hjertevev som forårsaker unormal elektrisk aktivitet for å korrigere rytmeforstyrrelser.
