hjerneslag Flashcards
akutt iskemi og TIA
Akutt iskemi og TIA
Akutt iskemi: Stopper blodtilførsel, forårsakes av trombe (aterosklerotisk stenose) eller embolus.
Blokkering gir oksygenmangel, og nerveceller er svært følsomme for dette.
Hvis iskemi varer mer enn noen minutter, fører det til irreversibel hypoksisk skade.
To millioner hjerneceller dør hvert minutt under akutt iskemi.
TIA (Transitorisk iskemisk attakk):
Forbigående cerebral iskemi; blodstrømmen reetableres innen 24 timer, oftest innen 60 min.
TIA er en advarsel om mulig hjerneslag.
Hjerneblødning
Forårsakes av at en blodåre sprekker i hjernen:
Intracerebral blødning: Blødning inne i hjernen.
Subaraknoidal blødning: Blødning i hjernehinnene.
Redusert blodtilførsel og mekanisk nerveskade (press på hjernen).
Gjennombruddsblødning: Blødning sprer seg til ventrikkelsystemet, kan øke intrakranielt trykk.
Vanlige årsaker til hjerneslag: Aterosklerotisk sykdom, hypertensjon, diabetes mellitus, atrieflimmer.
Hva er typiske forskjeller mellom skader i høyre og venstre hemisfære når det gjelder atferd og funksjon?
Høyre hemisfære:
Motoriske og sensoriske utfall på venstre side
Romretningsproblemer og neglect (nedsatt oppmerksomhet til én side)
Agnosi (vansker med å tolke sanseinntrykk)
Impulsiv og ukritisk atferd
Emosjonell instabilitet
Venstre hemisfære:
Motoriske og sensoriske utfall på høyre side
Afasi (problemer med språkforståelse og -bruk)
Apraksi (vansker med viljestyrte handlinger)
Agnosi
Realistisk med god sykdomsforståelse
Treg, lite impulsiv og ofte deprimert
hva skjer/kan skje dersom det forekommer skader i lillehjernen og hjernestammen
Skader i lillehjernen og hjernestammen
Lillehjernen:
- Svimmelhet
- Nystagmus (ufrivillige rytmiske øyebevegelser)
- Ataksi (ukoordinerte og klossete bevegelser)
- Dysartri (utydelig tale eller vansker med uttale)
Hjernestammen:
- Sensoriske og motoriske utfall
- Svimmelhet og kvalme
- Dysfagi (svelgevansker)
- Dobbeltsyn
- Bevissthetstap
hva gjør vi mens vi venter på hjelp
ABCD, hodeleie til 15-30 grader for å redusere blødning, sikre luftveier
Observer bevissthet
Innhent informasjon om debuttidspunkt og nødvendige komparentopplysninger
Mulige kontroller kan være: oksygenmetning, BT, blodsukker, temperatur.
hjerneslag: undersøkelse og behandling
Undersøkelse:
Cerebral CT/MR:
Avdekker intracerebral blødning.
Hjelper med å avdekke differensialdiagnoser.
Iskemisk slag bekreftes ved klinisk diagnose og ingen blødning på CT.
CT-angiografi og MR:
Brukes for å visualisere blodårer og oppdage blokkerte kar eller tidlig hjerneskade.
Behandling ved iskemisk slag:
Trombolyse innen 4,5 timer etter symptomdebut (løser opp blodpropp).
Intraarteriell trombolyse: Direkte injeksjon av medisin i blokkert arterie for presis behandling.
Trombektomi: Fysisk fjerning av blodpropp dersom trombolyse ikke er tilstrekkelig.
Mens behandling pågår:
Utfør EKG for å avdekke atrieflimmer.
behandling ved hjerneblødning
Intracerebral blødning:
Direktevirkende oral antikoagulasjonsbehandling: Reduserer blodets evne til å koagulere, forhindrer ytterligere blodpropp.
Warfarin: Blodfortynnende middel som hemmer koagulasjon ved å blokkere vitamin K (kan øke risikoen for blødning).
Blodtrykksreduksjon: Senk systolisk blodtrykk til 140 mmHg for å redusere trykk på hjernen.
Hevet hode: Hodeheving for å redusere intrakranielt trykk.
Optimalisering av fysiologisk homeostase: Opprettholde stabilt blodtrykk, blodsukker, kroppstemperatur og oksygenering for å begrense hjerneskade.
Kirurgisk fjerning: Ved større blodansamlinger kan kirurgi være nødvendig for å fjerne blodet og redusere trykket på hjernen.
hva er viktig ved overvåkning av pasienter utsatt for hjerneslag
Ved overvåkning av pasienter med hjerneslag er følgende punkter viktige:
Respirasjon: Overvåke respirasjonsfrekvens, mønster og oksygennivå for å sikre tilstrekkelig oksygenering og identifisere eventuelle problemer med luftveiene.
Sirkulasjon: Kontroller puls, blodtrykk og hjertefrekvens for å oppdage endringer i sirkulasjonsstatus og tilpasse behandling.
Bevissthet: Vurder bevissthetsnivået regelmessig (f.eks. med Glasgow Coma Scale) for å overvåke endringer i pasientens tilstand.
Temperatur: Overvåk kroppstemperaturen, da feber kan forverre hjerneslag og øke risikoen for komplikasjoner.
Intrakranielt trykk: Hvis indikert, overvåk intrakranielt trykk for å oppdage og håndtere økt trykk som kan skade hjernen ytterligere.
Eliminasjon: Følg med på urin- og avføringsmønster for å sikre adekvat eliminering og forebygge komplikasjoner som infeksjoner eller væskeubalanse.
Væskebehov: Overvåk væskeinntak og -utgang for å opprettholde væskebalanse og forhindre dehydrering eller overbelastning.
hvordan kan man forebygge hjerneslag? hva er eventuelle utløsnings faktorer og hvordan kan man forebygge de spesifikt.
Aterosklerose:
Røykestopp og et sunt kosthold reduserer plakkdannelse i blodårene og forebygger aterosklerose, som kan føre til slag.
Atrieflimmer:
Antikoagulasjonsmedisiner (blodfortynnende) reduserer risikoen for blodpropp og hjerneslag hos personer med atrieflimmer.
Hypertensjon:
Bruk av ACE-hemmere og diuretika senker blodtrykket, og reduserer dermed risikoen for hjerneslag.
Kolesterol:
Statiner senker kolesterolnivået i blodet, og minimerer risikoen for aterosklerose og hjerneslag.
Forebygge trombedannelse:
Acetylsalisylsyre (Albyl-E) hindrer dannelse av blodpropp og reduserer slagrisikoen.
Livsstilsendring:
Regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold og vektnedgang reduserer risikoen for hjerneslag.
hva er formålet med rehabilitering? hva er typiske mål man sikter mot.
Forbedre funksjon og hindre tap av funksjon
Oppnå uavhengighet både fysisk og psykisk
Akseptere og tilpasse seg en ny livssituasjon
Trening og hvile
ADL trening (ADL-trening (Activities of Daily Living) fokuserer på å hjelpe personer med å gjenvinne eller forbedre evnen til å utføre daglige aktiviteter som personlig hygiene, påkledning og spising. Målet er å fremme selvstendighet og livskvalitet)
Støtte og motivasjon
Balansetrening
Gangtrening
hvorfor kartlegger man pasienten ved slag, og hva er det man setter søke lys på?
Kartlegging benyttes for å vurdere pasientens funksjonsnivå og planlegge rehabilitering.
Motorisk funksjon: Generell vurdering av bevegelsesfunksjon.
Motoriske tester: Hånd- og armfunksjon, gangfunksjon og balanse.
Språk og tale: Tester for språkevne og taleevne.
Kognitive tester: Vurdering av hukommelse og mental funksjon.
Depresjon: Screening for depresjon hos pasienten.
ADL-funksjon: Vurdering av pasientens evne til å utføre daglige aktiviteter.
Bilkjøring: Vurdering av pasientens evne til å kjøre bil etter slag.
Hva kan de kognitive symptomene være ved hjerneslag?
- Kognitiv svikt er de usynlige skadene som kan påvirke motorikken som: nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, neglekt, rom-retnings-vansker, fatiguue,
Apraksi: Manglende evne til å utføre bevisste handlinger, selv om man forstår hva som skal gjøres
Afasi: Språkforstyrrelse som gjør det vanskelig å forstå eller uttrykke seg.
Agnosi: Manglende evne til å gjenkjenne objekter eller personer, til tross for normal sansing.
Fatigue: Alvorlig, uforklarlig tretthet som ikke forsvinner med hvile.
forklar neglekt mot en side og eventuelle tiltak
neglekt mot en side er redusert oppmerksomhet for den affiserte siden og det kan være enten kroppsneglekt eller visuell neglekt (mot et rom for eks). det er noe som kan forekomme ved hjerneslag, ofte når det er skade i høyre hemisfære. for vedkommende vil det ikke være naturlig å snu seg mot den affiserte siden.
Tiltak:
- ADL trening
- hjelpe pasienten med å bruke den affiserte siden. stimuler oppmerksomheten her
hvordan kan hukommelsen og oppmerksomheten påvirkes ved hjerneslag. kom med tiltak også
ved hjerneslag kan må få:
- nedsatt oppmerksomhet
- konsentrasjonsvansker
- hukommelsesproblemer
tiltak:
- kalender
-redusere stimuli
- sjekklister
- faste rutiner
- osv
definer anosogni og potensielle konsekvenser ved det
anosognosi er manglende oppmerksomhet om sin hemiparese (kroppsdel som er lam enten helt eller delvis) og ikke opplever den syke delen som sin egen. ofte er det ikke motvilje med å få innsikt for skaden, de klarer ikke å få innsikt.
hvordan kan synet påvirkes etter hjerneslag?
- Synsutfordringer etter hjerneslag er registrert hos opptil 60%
- Kompensasjonsstrategier med trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet kan ha effekt på:
- visuell søkefunksjon
- leseferdighet
- evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter
hva er de emosjonelle symptomene som kan forekomme ved hjerneslag? Hva er noen tiltak
- Depresjon (20-40%)
- Angst (20-30%)
- Emosjonell instabilitet gråt/latter (10-25%)
- Krisereaksjoner (20%)
- Nedsatt initiativ og tretthet (Fatigue) (50-70% i akutt fasen)
- Endret personlighet (rastløs, irritabel, aggressiv, apatisk, likegyldig)
tiltak:
* Informasjon
* Forståelse og motivasjon
* Stimulere til aktivitet
* Aktivisere nettverket
Medikamentell behandling:
* Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og
serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI)
hva er noen psykiske reaksjoner man kan få etter hjerneslag? Nevn noen tiltak.
Følelsesmessige reaksjoner
* Sinne og bitterhet
* Frykt og nervøsitet
* Benekting (er en forsvarsmekanisme eller mestringsstrategi, der man avviser at hendelser har funnet sted, eller benekter åpenbare realiteter)
* Flauhet
* Frustrasjon
* Tristhet
* Skyldfølelse
* Ensomhet
* Angst og depresjon kan utvikle
Noen sykepleietiltak
* Fortell om følelsesmessige reaksjoner – normaliser
* Fremme håp
* Kartlegging med HAD (HAD (Hospital Anxiety & Depression Scale) er et skjema som brukes til pasienter med fysiske sykdommer, for å kartlegge omfanget av psykiske plager)
* Ubehandlet angst eller depresjon hemmer rehabilitering
* Legg til rette for likeperson - reduserer følelsen om å være alene
* Motiver pasienten til å fortelle hvordan de har det
* Kontakt psykiatrisksykepleier
* Legg til rette for mestring i rehabiliteringen
* Aktiviser nettverket
