Leseorientert litteraturteori Flashcards

1
Q

Hva står i sentrum for leseorientert litteraturteori?

A

Spørsmål som: Hvorfor forstår to leseren en og samme tekst forskjellig? Hvorfor forteller et verk oss andre ting enn de gjorde for 50, 100,500 år siden? Hva skjer når vi leser og forstår en tekst?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva legger leserorientert litteraturteori vekt på?

A

Leserenes eller leseprossessenes betydning for etableringen av det litterære verkets mening

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er leseorientert litt. teori en reaksjon på?|

A

Mot de kontekstuelt orienterte teoriene og metodene som som sto sentralt i litt. forskningen i første halvdel av 1900 tallet fremfor alt representert ved den historisk -biografiske metoden, dels mot de retningene som opponerte mot slike tilnærminger ved å isolere verket fra sin kontekst og se verket som et autonomt og lukket hele, slik nykritikken og den franske struktuarlismen gjorde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva forkaster leseorienterte litt. teori?

A

Forestillingen om at at verket har en fastlagt og uforandelig mening, den den er forankret i bestemte historiske eller biografiske omstendigheter eller nedfelt i verket selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva sier leseor. litt. ?

A

De insisterer på at litt. vitenskapen må løfte blikket fra selve teksten og den sammenhengen den er blitt til innenfor og rette den mot lesingen., mot den sosiale og historiske sammenhengen denne skjer i og mot de erfaringene leseren møter teksten med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kan leseor. litt. vitenskap deles inn i ?

A

Tysk-sentrert resepsjonsestetikken og anglo-amerikans leserespons teori.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er den tysk-sentrerete resepsjonstekninkken?

A

Å skissere modeller som kan forklare hvordan forståelsen av et litterært verk etableres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er den anglo -amerikanske leserrespons teorien?

A

De er mindre opptatt av måten verket får sin mening på i møtet med leseren og spør heller hvilke rammer lleseren befinnner seg innenfor når hun/han nøter og fortolker en tekst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva sprang den tyske resepsjonsestetikken ut fra?

A

Universitetet i Konstanz og blir derfor omtalt som konstanz-skolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvas sikter konstanz-skolen mot å etablere?

A

En teori som hvilke faktorer s om styrer resepsjonenl-altså mottakelsen og forståelsen -av litterære verker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er det sentrale spørsmålet på den tyske resepesjonstestetikken?

A

Hvilke betingelser setter rammene for vår forståelse og fortolkning av litteraturen?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvem er Hans Robert Jauss og Wolfgang Iser?

A

TIlhørende i Konstanz omkring 1970 da resepsjonsestetikken fant fotfeste som litt. vitenskapelig retning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva var Jauss opptatt av?

A

Den litterære respesjonsestetikken i historisk perspektiv. Han var elev av Gadamer og låner innsikter fara hereneutikken og hans tanker om betingelsere for forståelse og fortolkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva dannes i utgangspunktet for enhver forståelse ifølge Gadamer?

A

Av fortolkerens fordommer. (Ikke negativ)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva gjør vi når vi skal fortolke noe?

A

Vi gjør det med utgangspunkt i det vi allerede vet, tror eller synes og slik blir våre fordommer avgjørende for hvordan vi forstår det vi opplever.Hv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er summen av våre fordommer?

A

Vår forståelseshorisont

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan kan forståelseshorisonten endres?

A

Ved at vi får nye fordommer eller reviderer dem vi allerede har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hvorfor mener Gadamer at vi ikke kan være objektiv eller nøytral?

A

Fordi vår posisjon vil alltid være styrt av vår bestemte posisjon og vår bestemte horistont.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Er Gadamers poeng viktig for Jauss?

A

Ja, han understreker at forståelse skjer innenfor en bestemt horisont og for ham er det det den spesifikke horisonten som et litteært verk forstås innenfor som står i fokus. Han kaller denne for forventningshorisonten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med forventnings horisonten

A

Enhver historisk epoke vil ifølge Jauss ha sin egen litterære forventningshorisont. som er å forså som som et system av forventninger som lesere møter teksten med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva stammer disse forventningene fra?

A

De normene som på det aktuellle tidspunktet er knyttet til ulike sjangerer og til former og temaer som allerede er etablert i litteraturen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan skal man forstå forventningshoristonten?

A

Når et verk leses holdes det opp mot den rådende forventnigshorisonten og denne vurderingen av verket i lys av de gjeldene konvensjonene er bestemmende for hvordan verket oppfattes. Allerede i kraft av å være litteratur og å tilhøre en sjanger skaper teksten visse forventniger hos leseren, forventninger som den kan forholde seg til på ulike måter. Teksten kan enten bryte med disse forventningene, modifisere dem eller oppfylle dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke verke tilskriver Jauss størst verdi?

A

De verk som ikke innfrir forventningene hos sitt publikum. De har størst estetisk verdi, de er også de viktigste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva stjeler han av den russiske formalisten Tynjanvos forestilling om litterær evulusjon?

A

Når Jauss hevder at litterære verker kan forandre den eksisterende forventningshorisonten ved å bryte med den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er mener Jauss er kjennetegnet på litteraturhistorisk utvikling?

A

At et litterært verk som overskrider de litterære konvensjonene som råder på det tidspunktet verket først blir lest, kan selv bidra til å omforme de litterære konvensjonene som råder på det tidspunktet verket først blir lest og dermed skape nye normer som senere verk vil bli vurdert ut fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er ifølge Jauss nyskapende litteratur?

A

Den som bryter med den rådende forventningshorisonten, men etterhvert som det nye blir kjent og akseptert, tas det opp i og blir en del av ettertidens horisont.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke verk mener Jauss at man må være spesielt opptatt av?

A

De verk som representerer en ny formi det litterære forløp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva mener Jauss er fremgangsmåten for å finne de verk som representerer en ny form i det litterære forløp?

A

Å undersøke hvordan verkene blir mottatt. Ved å rekonstruere den forventningshorisonten som rådet på et bestemt tidspunkt, kan man finne ut nettopp hvilke verker som brøt med sin tids forventningshorisont og som dermed bidro til den litterære utviklingen.

26
Q

Hva er svaret på Jauss spørsmål: Hvordan kan litterære verk som følger etter hverandre bli oppfattet som en sammenhengende litteraturhistorie?

A

Den litteraturhistoriske sammenhgen oppstår når et verk forårsaker forandringer i forventningshorisonten, fordi disse forandringene påvirker både resepsjonen og produksjonen av litteraturen i ettertiden.

27
Q

Hva er litteraturhistoriens grunnlag?

A

Resepsjonshistorien, altså historien om hvordan litterære verker har blitt mottatt i sin samtid og lest i ettertid.

27
Q

Hva mener Jauss med å omtale forholdet som mellom verk og forventingshorisont, mellom tekst og leser som dialogisk?

A

Verket vil alltid forstås innenfor den til enhver tid gjeldende forventingshorisonten, men verket kan på sin side også påvirke denne horisonten.

28
Q

Hva var tungetaledebatten på 50-.tallet=

A

Den modernistiske lyrikkens frie vers og gåtefulle billedbruk brøt med tidens forventningshorisont. De sjangernormene som inngikk i denne horisonten foreskrev fremdeles at dikt skulle ha et fast metrisk system og gjenkjennelige motiver. De som ikke fulgte dette mønsteret ble derfor møtt med motvilje og negative vurderinger. Det som var radikalt på 50 tallet er i dag en del av vår forventningshorisont.

29
Q

Jauss bruker stjernehimmelen for å illustrere poenget med forventningshorisonten. Hva mener han med dette?

A

Jauss sier at selv om nattehimmelen viser seg for oss som et samtidig bilde, består den av lys som stammer fra svært ulike tider.

29
Q

Hva er mener wolfgang Iser med sin teori om estetisk respons?

A

Han forsøker å forklare hvordan mening oppstår i møtet mellom tekst og leser og hvordan denne meningen etableres gjennom selve leseprossessen.

29
Q

Hva er wolfgang Iser opptatt av?

A

Hva som skjer med leseren under lesingen.

30
Q

Hvem er Wolfgang Iser inspirert av?

A

Den polske litteraturteoretikeren Roman Ingarden.

30
Q

Hva mener Roman Ingarden?

A

Ingarden tar utganspunkt i at den litterære teksten aldri kan gi uttømmende beskrivelser av personer, handlinger, omgivelser. Mens virkelige ting alltid er fullt ut bestemte, det vil si at deres egenskaper alltid fullt ut er gitt, også der vi som mennesker ikke oppfatter dem, vil det altlid være ting som forblir ubestemt når noe beskrives i litteraturen.

30
Q

Hva mener Ingarden med ubestemthetssteder?

A

Hvis vi for eksempel leser at en en mann satt ved et bord, så vet vi at bordet er et bord og ikke en stol, men vi vet ikke om bordet har tre eller fire ben. Slike ting som ikke sies er ubestemthedssteder.

30
Q

Hva mener Iser med appellstruktur?

A

At leseren inviteres til å bli medforfatter av verket ved å fylle inn tomrommene i teksten. Og viderutvikler teksten eller tekstmeningen gjennom en prossess kalt konkretisering.

30
Q

Hva mener wolfgang Iser med begrepet Implisitt leser?

A

Den implisitte leseren er ingen virkelig leser, men betegner en bestemt struktur i den litterære teksten. ( Implisitt= suggested, men Ikke direkte)

30
Q

Hva kaller Iser slike ubestemheder?

A

Tomrom eller tomme plasser som kan forstås som hull i tekstens sammenheng.

31
Q

Hva må leseren gjøre for at teksten skal fremstå som meningsfull og sammenhengende?

A

Leseren må selv fylle ut tomrommene go skape forbindelser mellom tekstens ulike elementer.

32
Q

Hva blir konsekvensen av at att teksten til dels består av tomrom som må fylles for at den skal få sin fulle mening?

A

At en tekst overhovedet først blir vakt til live når den blir lest

32
Q

Hva er wolfgangs Iser hovedpoeng i sin tiltredelsforelesning?

A

At meningen med teksten ikke finnes i teksten slik nykritikerene hevder men at den finnes i lesningen - i tekstens intensjon (ikke forfatterens intensjon=

33
Q

Forklar hva Iser mener med negasjoner

A

Teksten forteller ikke den virkelige leseren direkte hvordan den vil bli forstått, men for at leseren likevel skal forstå den slik forfatteren vil at den skal forstås, utelates tekstens sentrale normer slik at leseren selv kan oppheve negasjonen og etablere en positiv norm som verket kan leses ut fra. For å lede leseren ti den riktige forståelsen, skaper teksten en leserrolle som leseren inviteres til å innta, og det er denne leserrollen Iser sikter til begrepet implisitt leser.

33
Q

Hva mener Iser med aktstruktur?

A

Som aktstruktur tvinger lesningen oss til å hele tiden vurdere nye perspektiver opp mot dem vi allerede har lær å kjenne, i et forsøk på å gi teksten som helhet en mening som kan romme alle de ulike perspektivene.

33
Q

Hva mener Iser med tekststruktur?

A

Et mønster av uutalte perspektiver som vi vekselvis må innta i løpet av lesningen

34
Q
A
34
Q

Hvorfor skiller fiktive tekster seg fra andre typer tekst ?

A

Ved at tomrommene gir leseren mulighet til selv å delta i konstruksjonen av tekstens intensjon.

35
Q

Hva menes med leseresponsteori?

A

De ulike retningene tilkjenner den faktiske indiviuelle lesere ulik status i sine forsøk på å forstå hvordan meningen i en litterær tekst blir til.

35
Q

Hvas mente Norman Holland ¨gjøre med sin psykoanalytisk orienterte leseundersøkelse?

A

Å kartlegge hvordan enkeltleseres psyke viser seg i deres lesninger.

35
Q

Hva er jonhatan Cullers hovedpoeng?

A

at forståelsen av teksten er betinget av det sosial systemet som leseren er en del av.

35
Q

Hva mener Wolfgang Iser ?

A

At tekstens mening oppstår i interaksjonen mellom tekst og leser.

36
Q

Hva er grunntanken i strukturalismen?

A

Et tegn ikke har mening i seg selv men får sin mening gjennom sin plass i et system av andre tegn, slik ordene i språket ikke i seg selv er forbundet med det fenomenet de betegner , men gir mening fordi de er forskjellige fra andre ord som betegner andre fenomener, slik strukturalismens moderdisiplin lingvistikken har påvist.

37
Q

Hva sier Culler at den litterære teksten må betraktes som ?

A

En ytring som har mening bare innenfor rammene av et system av konvensjoner som leseren har assimiliert. Altså, leseren kan forstå teksten på flere måter, men bare på måter som systemet tilater.

38
Q

Hvordan viser Culler sitt poeng ved hjelp av ordene i en notis

A

Når teksten i en avisnotis leses som dikt, aktiveres konvensjonene som knytter seg til diktsjangeren i stedet for dem som knytter seg til avisnotissjangeren. Teksten forflyttes fra et et system til et annet. Dermed åpner nye betyningsmuligheter seg , mens andre forsvinner.

39
Q

Hvorfor mener Culler at det kreves litterær kompetanse?

A

For å få til en idealleser

40
Q

Hva er en idealleser ifølge Culler?

A

En teoretisk konstruert lesefigur som kjenner konvensjonene som man må følge for at en lesning eller en argumentasjon for en lesning skal være akseptabel for andre lesere, litteraturforskere, og kritikere.

41
Q

Hva mener Culler med en implisitt ideell leser?

A

En leser som må vite for å lese og fortolke verk plå måter vi anser som akseptable. -som en slags personifisering av de litterære konvensjonene.

42
Q

Hvilke 4 konvensjoner identifiserer Culler for lyrisk diktning.

A

1)Diktet skal uttrykke noe betydningsfullt om mennesket eller om menneskets forhold til universet.
2) Diktets billedbruk skal være sammenhengende, det vil si at sammenhenger på motivplanet korresponderer med tilsvarende sammenhenger på¨innholdsplanet.
3) Diktet kan ses i lys av en poetisk tradisjon.
4) Diktets ulike deler peker mot en felles overodnet tematikk.

42
Q

Hvordan ser Stanely Fish litterær forståelse?

A

Som et produkt av et system som leserenbefinner seg innefor.

43
Q

Hva menes med at meningen i en ytring ikke kan være å finne i selve ordene?

A

At det ikke finnes noen allemenngyldig forbindelse mellom et enkelt ord og en bestemt betydning.

43
Q

Hva mener Fish med fortolkningsfelleskap?

A

Fish mener på den ene siden at språket bærer i seg sin egen betydning, uavhengig av mottaker og situasjon, på den andre siden den post-strukturalistiske tanken om at språkets mening er grunnleggende ustabil, og at fast språklig mening er en umulighet.

43
Q

Hva mener Fish det er som avgjør hvordan vi fortolker en ytring?

A

Situasjonen vi befinner oss i .

43
Q

Hva mener Fish med at fortolkere avkoder ikke dikt, de skaper dem.

A

Fortolkere vil for eksempel se dikt der det ikke er dikt. Fordi studenter har lært at dikter er tekst med visse egenskaper.

44
Q

Hva mener Roman Jacobsen med literaritet?

A

En egenskap med språket eller ved en tekst vi oppfatter som liltterære.

44
Q

Hvordan klarer Fish å stikke hull på Roman jacobsen sin ide om literaritet?

A

Når han sier at hvordan vi forstår en tekst, avhenger ifølge ham av hvordan vi leser den, ikke av hvordan teksten er i seg selv. Ulike fortolkningsfelleskap foreskriver at vi møter ulike tekster med ulike fortolkningsstrategier. Valget av strategi styrer lesningen.

45
Q

Hva er hovedpoenget til Fish?

A

At meningen bestemmes av fortolkningsfellesskapene vi inngår i.

46
Q

Hva går anklagen om tolkningsrelativitisme ut på?

A

At leserorienterte tilnærminger overse teksten egne strukture og betydninger og reduserer teksttolkning til en rent subjektiv respons på teksten, noe som undergraver betingelsene for å diskutere og vurdere ulike tekstlesnnger.