Kosthold Flashcards

1
Q

Kva kostråd har vi? Og kva er hensikten?

A

Målet med kostråda er å få alle til å ha eit sunt kosthald, mellom anna ved at inntaket av frukt og grønt blir auka, og inntaket av feitt og sukker blir redusert. Sunn mat er rik på vitamin og mineral, og har ei positiv effekt på helsa vår. Tomme kaloriar er mykje sukker og lite andre næringsstoff. Ein håper med desse tiltaka at ein kan fremje helsa og forebygge livsstilsjukdommar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklar kort hvordan kostsirkelen er bygd opp.

A

Eit variert kosthald gjer det lettare å dekkje behovet for alle næringsstoffa. Kostsirkelen viser oss kor mykje vi bør ete av dei ulike matvarane. Dei felta som er størst, inneheld dei matvarene vi bør ete mest av, og i dei minste dei vi bør ete mindre av. Sirkelen kan være god i opplæringssamanheng, men ikkje ein endeleg fasit.

1.kornvarer og poteter
2.grønnsaker, frukt og bær
3.meieriprodukter
4.kjøtt, innmat, fisk, egg og 5.belgfrukter
6.margarin, smør og oljer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kva er råda til kostsirkelen?

A
  • Et mest av dei vegetabilske matvarene, det vil sei kornprodukt, belgfrukt

-Et mindre av dei animalske produkta, det vil seie meieriprodukt, kjøtt fisk (2-3 ganger i veka) og egg (plommen er mest næringsrik).

Vel umetta fett framfor metta.
Altså magre utgaver av kjøtt og meieriprodukt.
(Magert kjøtt vil si kjøtt med lav innhold av fett)

Et lite fett, sukker og salt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er tallerkenmodellen?

A

En tallerken bør inneholde:

1/3 “grønt”: grønsaker, frukt og bær.

1/3: “grovt”: Grove kornprodukt som brød, pasta, ris og potet.

1/3: Protein: Belgfrukt som fisk, kjøtt, egg og meieriprodukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kva matmerking har vi!

A

Nøkkelhullsmerking er myndighetenes merkeordning, og er ein frivillig sunnhetsmerking. Målet er å få forbrukere til å velge sunnere matvarer. Her må produktet inneholde mindre fett, mindre sukker, mindre salt, mer kostfiber og fullkorn. I forhold til mennesker med allergi, skal allergener, allergifremjande stoffer, merkast med utheva skrift. Dette gjeld til dømes egg, gluten eller melk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kva er næringsstoffa i desse sunne matvarene?

A

Frukt og grønt inneholder: Kostfiber, jern og antioksidanter

Fisk (fet og mager) inneholder: D vitamin, omega3 fettsyrer, og jod.

Grove kornprodukter: Kostfiber, umetta fett, jern, folat og antioksidanter.

Meieriprodukt: protein, jod, vitamin A, riboflavin og vitamin B12. I tillegg er meieriprodukter gode kilder til kalsium, kalium og magnesium

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er energi?

A

Energi er evnen til å utføre et arbeid. F.eks. bruker muskelceller energi når vi går.
Energi blir ikke borte.
For å holde vekta stabil, må det være en balanse mellom energi inn (mat og drikke) og energi ut (fysisk aktivitet).

Energigivende næringsstoff er:
Karbohydrater: 17 kJ/g
Proteiner: 17 kJ/g
Fett: 38 kJ/g

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kva er karbohydrat?

A

Karbohydrat er ei gruppe stoff, som vi deler inn i monosakarid, disakkarid, og polysakkarid. Alle karbohydratar er bygd opp av glukose, fruktose eller galaktose. Dette kaller vi monosakkarid. Disakkarid er sakkrose, laktose og maltose. Stivelse og fiber er polysakkarid.

Hovudoppgavene er å gi energi (stivelse er den viktigste energikilden for kroppen)
og gi tarmen noe å jobbe med (kostfiber)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nemn 3 deler som fett er delt inn i!

A

Mettet fett – øker mengden av kolesterol i blodet. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer

Umettet fett – reduserer mengden kolesterol i blodet. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

Flerumettet fett - reduserer mengden kolesterol i blodet. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er omega 3?

A

lages ikke av kroppen

Essensiell fettsyre

Kan fås av fisk, tran, chia- og linfrø
Gode helseeffekter på hud, immunsystem, leddene og hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er de ikke energigivende næringsstoffene?

A

Vitaminer: A, B, C, D
Mineraler: kalsium, jern
Sporstoff: jod
Antioksidanter
Vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva slags type vitaminer har vi?

A

Vitaminer Trengs for at kroppen kan fungere normalt

Fettløselige vitaminer A, D, E og K. Finnes i matvarer som inneholder fett, lagres i kroppen

Vannløslige vitaminer B og C. Blir i liten grad lagret og må tilføres daglig. Overskudd blir skilt ut i urinen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor er vann viktig?

A

Nødvendig for alle kroppsfunksjoner

Trengs for å ta opp næringsstoffer, transportere og forbrenne med i cellene

2-3 liter mister vi gjennom pust, urin, avføring og svette

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvorfor er det viktig å spise jevnlig?

A

Jevnlige måltider med variert og sunn mat dekker behovet for ulike næringsstoffer og sikrer jevnt blodsukker* og arbeidsevne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor er frokost viktig?

A

Gir påfyll av energi etter nattens faste

Følg tallerkenmodellen og kostrådene
Kostfiber og stivelse: Velg fullkorn som grovbrød, grøt eller frokostblanding (med lite sukker)

«Frukt og grønt»: Tomat, salat, agurk, gulrot, eple, appelsin
Protein: Velg fiskepålegg, halvfet eller mager ost, kjøttpålegg, melk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er forskjellen på diabetes type 1 og 2?

A
17
Q

Hva er energinærende næringsstoff?

A

Karbohydrater, proteiner og fett

Hovedoppgave
Gi energi

18
Q

Hva vil det si at energibehovet endrer seg?

A

Alder
Kjønn
Kroppsstørrelse (høyde/vekt)
Helsetilstand
Fysisk aktivitetsnivå

Eldre – energibehovet synker med alderen. Men behovet for vitaminer og mineraler er som før eller økt. Mange eldre kan trenge tilskudd i form av tabletter.

19
Q

Måltidsrutine

A

Hjernen og musklene trenger jevn tilgang på glukose – konsentrasjon og arbeidsevne
3-4 timers mellomrom passer de fleste voksne
Måltider jevnt fordelt ut over dagen – holde blodsukkeret jevnt

20
Q

Lunsj

A

Påfyll for å holde blodsukkeret jevnt og konsentrasjonen oppe

Lunsj som brødmåltid eller kalde eller varme retter.

Husk tallerkenmodellen

21
Q

Middag

A

Kan bidra til stor variasjon i kostholdet

Tallerkenmodellen

Varier proteinkilden

22
Q

Mellommåltid

A

Litt påfyll for å holde konsentrasjonen oppe

OBS ikke småspis hele dagen, fordøyelsessystemet trenger hvile

Yoghurt, eple, nøtter

23
Q

Kveldsmat

A

Dårlig nattesøvn hvis man legger seg sulten

Frukt, grønnsaker, grovt brød, kornblandinger eller grøt.

OBS kroppen trenger tid på å fordøye maten, så prøv å ikke spis rett før du legger deg

24
Q

hvordan man kan sette sammen enkle måltider for eldre.

A

Dei som står i fare for underernæring og feilernæring er dei eldre. En del får i seg for lite vitamin og mineral. Mange får i seg for lite vitamin D og treng tilskudd med tran. For dei som ikkje får i seg mykje, kan ein næringsdrikk være fint. Mange slit og med forstopping. Kanskje fordi dei rører lite på seg, fordi dei har for lite fiber i kosten, eller fordi dei drikk lite. En blir rådet til å spise mye frukt, grønsaker og bær. For mennesker med dehydrering, kan det hjelpe med å sette fram en mugge med vann, som står gjennom heile dagen.

25
Q

hvordan man kan sette sammen enkle måltider for barn.

A