Konkurs Flashcards
Hva er konkurs?
Konkurs er en ekstraordinær opphørsform for skyldneren. Dersom en juridisk person ikke lenger er levedyktig, skal det på nærmere angitte vilkår åpnes konkurs, hvor denne personene opphører å eksistere.
Hva innebærer likhetsprinsippet?
Likhetsprinsippet innebærer likebehandling av kreditorene under konkursen. De skal i utgangspunktet ha samme rett til den samme prosentvise dekningen dersom det finnes midler som kan deles mellom kreditorene - dividende.
Prinsippet modifiseres imidlertid av dekningslovens bestemmelser om fordringers prioritetsmessige rekkefølge, og av pant og sikkerhetsrett.
Når foreligger insolvens?
Insolvens foreligger når skyldneren er insuffisient og illikvid, jf. kkl. § 61. Eller dersom det foreligger en insolvenspresumsjon etter kkl. §§ 62 eller 63, og skyldneren ikke klarer å bevise at hen ikke er insolvent.
Når er fristdagen ved konkurs?
Fristdagen ved konkurs er den dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-2 første ledd.
Hva er de tre alternative vilkårene for omstøtelse?
- foretatt betaling med usedvanlig betalingsmidler, altså at det gjøres opp med noe annet enn hva som er avtalt mellom partene
- foretatt betaling av gjeld før normalt betalingstid. Dette avklares gjennom stiftelsesgrunnlaget for betalingsforpliktelsen. I forarbeidene fremgår det at det menes før det tidspunkt da gjelden må antas å ha villet blitt betalt dersom skyldneren ikke var blitt insolvent, jf. NOU 1972:20 s. 291.
- foretatt betaling med et beløp som i betydelig grad har forringet selskapets betingsevne. Med dette rammes betalinger som er foretatt med beløp som, holdt opp mot skyldnerens samledebetalingsevne, medfører en betydelig forringelse av betalingsevnen. Betalingsevnen må vurderes ut fra skyldnerens likvide midler og midler som lett kan omgjøres til likvide midler.
Hva menes med illikviditet?
Det betyr betalingsudyktighet. Dette er et vilkår for insolvens som innebærer at skyldneren er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og forholdet ikke kan antas å være forbigående. Dette beror på en fremtidsrettet og skjønnsmessig vurdering. Skyldnerens evne til å oppfylle forpliktelsene etter hvert som de forfaller å ha en viss stabilitet og varighet.
Det avgjørende er om skyldneren kan oppfylle sine forpliktelser nå og i fremtiden. Dette beror på om skyldnerens nåværende og forventede likvider er tilstrekkelige til å dekke forpliktelsene ved forfall.
Hva som er “forbigående” må vurderes konkret etter en helhetsvurdering der varigheten tas i betraktning, hvor sikre holdepunkter det er for at skyldneren vil komme på fote igjen, om og hvor lenge betalingsudyktigheten har vart.
Hva er insuffisiens?
Med insuffisiens menes underbalanse. Dette er også et vilkår for insolvens. Dette foreligger der skyldnerens eiendeler ikke antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendeler.
uttrykket “forpliktelser” skal i utgangspunktet forstås likt som “fordring” i deknl. § 6-1, dvs fordringer som det kan kreves dividende av hvis konkurs åpnes.
det er i utgangspunktet de samme eiendelene som fordringshaverne kan søke dekning i etter deknl. § 2-2. Det må ses bort fra formuesgoder som eksisterer, men som skyldneren nekter å oppgi hor er. Det må foretas en verdsettelse av eiendelene.
NB! skyldneren er ikke insolvent dersom eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser.
Hva er de fire insolvenspresumsjonene?
- skyldneren erkjenner å være insolvent
- skyldneren har stanset sine betalinger
- utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse ila de siste tre mnd før konkursåpningen ble innsendt, men ikke oppnådd dekning hos skyldneren
- konkursvarselsreglene er fulgt uten at skyldneren har betalt.
Betydningen = konkurs kan åpnes uten ytterligere bevis for insolvens.
Når er fristdagen?
Fristdagen ved gjeldsforhandling er dagen da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-1 første ledd.
Fristdagen ved konkurs er dagen da debitors aktuelle insolvens fikk sin første offisielle manifestasjon, jf. NOU 1972:20 s. 248. Lovens utgangspunkt er at fristdagen er den dagen da begjæringen om åpning av konkurs som tas til følge, kom inn til tingretten, jf. deknl. § 1-2 første ledd.
Når er boåpning?
Dette er det tidspunkt kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt, jf. deknl. § 1-4 tredje ledd.
Hva er hovedregelen om beslagsretten?
Dette er deknl. § 2-2. Det gir fordringshavere rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Virkeområdet er utlegg, gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, jf. deknl. § 2-1 første ledd.
Formuesgodet omfatter i utgangspunktet ting og rettigheter av alle slag.
Det må være formuesgoder som “tilhører” skyldneren - fordringshaverne kan altså ikke påberope seg skyldnerens legitimasjon som grunnlag for beslagsretten. Dette fordi uttrykket “tilhører” medfører at skyldneren må være reell eier etter det underliggende forhold, jf. Bygland-dommen.
NB! der ektefelle har innbrakt et formuesgode sammen, eier de bare en sameiepart hver.
Hvordan skiller penger seg fra andre formuesgoder?
Penger er fullstendig fungible, dvs at det ene pengestykket er like godt som det andre. I visse tilfeller kan tredjeparter likevel ha eiendomsrett til bestemte penger. Det er to hovedvilkår 1) skyldneren er uberettiget til å råde over pengene for sine personlige formål og 2) pengene er faktisk holdt adskilt fra skyldnerens øvrige midler.
Hva er utgangspunktet for stansingsretten?
Det er at dersom det viser seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale, er det et naturlig utgangspunkt at den annen part kan stanse sin egen ytelse til skyldneren. Stansingsretten kan bare utøves inntil den annen parts ytelse er overgitt til skyldneren, dette er derfor hovedspmet.
Når er som regel en ytelse overgitt til skyldneren?
Ved løsøre er det når salgsgjenstanden er utlevert til kjøperen eller kjøperens folk, trolig avgjørende om kjøperen har eksklusiv rådighet over gjenstanden eller ikke, jf. Rt. 1971 s. 549 og NOU 1972:20 s. 312.
Ved fast eiendom er det enten når selgeren har gitt kjøperen skjøte eller at kjøperen har overtatt bruken, jf. avhl. § 6-1, jf. deknl. § 7-2.
Ved verdipapir som ikke er registrert er det inntil dokumentet er overgitt til kjøperen.
ved finansielle instrument som er registrert i verdipapirsentralen er det ved registrering på kjøpers konto (direkte = samme dag som journalføring, ved mellomregning = den tredje dagen etter journalføring).
ved penger: når betaling er mottatt.
Når er entreprenørens stansingsrett i behold?
Denne er i behold frem til bygget er ferdig, men da bare for den delen av bygget som ikke er ferdig, jf. Rt. 1992 s. 770. Man har altså krav må materialer som ikke er inkorporert i bygget, jf. NOU 1992:9 s. 105.
Entreprenøren har separtistrett til sine egne arbeidsredskaper uansett om de befinner seg på byggherrens tomt.
Når har den annen part hevingsrett?
1) når boet ikke trer inn i avtalen eller ikke oppfyller eller stilles sikkerhet etter § 7-5, jf. § 7-7. 2) det foreligger mislighold fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, og som kan gjøres gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale.
Hva avskjærer hevingsretten?
Dette følger av deknl. § 7-7 annet ledd:
1. den annen parts hevingsrett avskjæres ved overgivelse til skyldneren før boåpningen, dersom det ikke foreligger gyldig forbehold om tilbakeføring eller leasing som har rettsvern
2. skjøtet er tinglyst eller gitt kjøperen, eller kjøperen har overtatt bruken, jf. avhl. § 5-3 fjerde ledd
3. den annen part overfører penger før boåpningen
NB! kun den overgitte delen den andre parten ikke kan heve.
Etter boåpningen har boet tilbakeleveringsplikt, jf. deknl. § 7-9.
Hva skjer hvis man gir konkursboet inntredelsesrett?
Da fratar man samtidig den annen parts hevingsrett. I den grad boet trer inn i avtalen, transformeres den annen parts hevingsrett til massefordring på boet. Altså kan boet kreve avtalen gjennomført mot den annen parts vilje.
Når har boet inntredelsesrett?
Som alminnelig regel rett til inntreden i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har inngått, jf. deknl. § 7-3 første ledd. Det må da foreligge en avtale å tre inn i, som ikke er bortfalt før boåpningen.
Det må heller ikke foreligge mislighold fra skyldnerens side som er uten direkte sammenheng med insolvensen.
videre må avtalens art ikke hindre boets inntreden, feks ved at avtalen forutsetter personlig oppfyllelse fra skyldnerens side, jf. NOU 1972:20 s. 313. Skyldnerens rett etter avtalen må heller ikke være av personlig karakter, jf. § 7-1.
Hva er interpellasjonsrett?
Det innebærer at den annen part kan kreve at boet uten ugrunnet opphold tar stilling til om de vil benytte sin rett, jf. deknl. § 7-3 første ledd.
Er boet bundet som inntredende part ved passivitet?
I utgangspunktet nei, men det er unntak ved skyldnerens leie av forretningslokaler, jf. § 7-10 første ledd. Og et unntak for arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet, jf. § 7-11.
Er det adgang til delvis inntreden?
Ja, dersom det er en oppfylt og en uoppfylt del av avtalen. Forutsetningen er at avtalen ikke er udelelig, da slike ytelser ikke kan være delvis oppfylt.
