Forelesninger konkurs Flashcards

1
Q

Hva er den faktiske situasjonen som oppstår under gjeldsforfølgningsretten?

A

Det er at man har med en skyldner som ikke kan eller vil nedbetale gjeld.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er enkeltforfølgning?

A

Enkeltforfølgning innebærer at det er en enkelt kreditor som søker dekning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er fellesforfølgning?

A

Dette innebærer at flere kreditorer søker dekning sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er konkurs?

A

Konkurs er en avvikling av den virksomhet som skyldneren måtte ha drevet med eller driver. Konkurs er imidlertid ikke en løsning for økonomiske problemer da en debitor fremdeles hefter for den resterende delen av gjelden etter en konkurs, jf. deknl. § 6-6.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hvem regulerer gjeldsforfølgningsretten forholdet imellom?

A

1) skylderen og hans kreditorer
2) skylderens kreditorer innbyrdes
3) skyldnerens kreditorer og tredjemenn som ikke er kreditorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er konkursboets rettslige stilling?

A

Utgangspunktet er at boet trer inn i skyldneres rettslige stilling i forhold til tredjemann for så vidt gjelder formuesgoder som omfattes av beslaget og fordringer som gjøres gjeldende overfor boet. Boet kan altså gjøre gjeldende rettigheter etter alminnelige rettsregler på samme måte som skyldneren, og i tillegg konkursrettslige regler som kan gi boet utvidede rettigheter overfor tredjemenn (særlig rettsvernsregler og omstøtelsesregler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva innebærer det at noe er en legaldefinisjon?

A

Det innebærer at det er en autorisert tolkning av ord og uttrykk i en lovbestemmelse som skal gjelde generelt utover den enkelte bestemmelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Redegjør for tre sentrale prinsipper i gjeldsforfølgningsretten.

A

1) Likhetsprinsippet. Dette innebærer at kreditorer i utgangspunktet skal behandles likt.

2) Prinsippet om at dekningsreglene er preseptoriske

3) Prinsippet om at dekningen ved forhandling om rekonstruksjon og konkurs beror på rettsforholdene ved boåpningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvem kan åpne konkurs?

A

debitor selv, jf. kkl. § 60, rekonstruksjonsutvalget rekl. § 58 første ledd, tingretten ex officio, jf. rekl. § 58, tilsynet ved tvangsakkord, jf. kkl. § 65, kreditor, jf. kkl. § 60.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor har kreditor rett til å begjære konkurs?

A

For det første kan det være at skyldneren forut for konkursen har gitt gave til sine nærstående, eller betale til en kreditor, gitt sikkerhet, ergo det kan være foretatt disposisjoner som gir en kreditor full dekning, da vil kreditor ha interesse av å begjære konkurs. Dvs pga omstøtelsesreglene.

For det andre kan skyldneres økonomiske stilling utvikle seg negativt, mens skyldneren er naiv og fortsetter driften, da kan kreditorene ha behov for å stanse virksomheten og dermed minimere tapet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er unntak fra kreditors adgang til å begjære konkurs?

A

Dette følger av kkl. § 64:
1) kreditor har ikke behov for at det åpnes konkurs
2) konkursbegjæringen er i strid med forutsetningene fo rsikkerhetsstillelse
3) gi debitor en viss beskyttelse mot at det åpnes urettmessig konkurs

Bakgrunnen er vilkåret “betryggende panterett” - det innebærer at dersom kreditor får full dekning av sin panterett (overveidende sannsynlig), og panteretten er uomtvistelig, har rettsvern og er gyldig stiftet så har han ikke noe interesse av å begjære konkurs. I tillegg vil kreditor ikke ha rett på dividende før pantet er tatt ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva menes med insolvens?

A

Insolvens innebærer at debitor ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Dersom debitor er suffisient, vil kreditorene imidlertid få dekning, og da er det ikke behov for å begjære åpnet konkurs.

dette kan imidlertid inntre uten at debitor har misligholdt en oppfyllelsesforpliktelse. Avgjørende er at det konkluderes med at han er ute av stand til å innfri krav som forfaller i fremtiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan gjøres realisjonstesten?

A

Realisjonstesten går ut på å vurdere hvilket beløp en realisasjon av aktiva vil utbringe, men supplert med tilskudd fra driften i den tenkte avviklingsperioden. Samlet eller enkeltvis realisjon, avhengig av hva som er mest realistisk i det enkelte tilfellet. I forhold til insolvensvilkåret er det avgjørende om skyldnerens inntekter og realiserte eiendeler til sammen gir dekning for skyldnerens forpliktelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor har vi insolvenspresumsjoner?

A

Vi har insolvenspresumsjoner for å lette på bevisbyrden. Det er vanskelig for kreditorene å bevise at debitor er insolvent. Ved insolvenspresumsjonene så snus bevisbyrden slik at det heller blir skyldneren som må bevise at hen ikke er insolvent, Det kreves overveiende sannsynlighet, jf. Rt. 1988 s. 1142.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er noen sentrale rettsvirkninger av konkursåpning?

A
  1. Beslag av skyldnerens eiendeler
  2. Skyldneren taper rådigheten over beslaglagte eiendeler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er hovedregelen for beslagsrett?

A

Hovedregelen følger av deknl. § 2-2. Vilkårene er: 1) formuesgoder - altså avgrensning mot personlige goder/rettigheter 2) “tilhører” - skyldnerens legitimasjon uten betydning. Kreditorene får ikke bedre rett enn skyldneren selv har. Det skylderen ikke er materielt berettiget til kan kreditorene ikke ta beslag i, altså må skyldneren være reell eier, 3) “på beslagstiden” - tidspunktet for boåpningen, men med utvidelse i § 2-11 flg 4) “omgjøres i penger” - avgrensning mot eiendeler som skyldneren etter lov eller avtale ikke har rett til å avhende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva går stansingsrett ut på?

A

Det går ut på å hindre at ytelsen blir overgitt til skyldneren eller hans bo.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er hovedspørsmålet ved stansingsretten?

A

Det er når ytelsene ble “overgitt”. Der ytelsen er “overgitt” er stansingsretten avskåret. Ved løsøre er hovedregelen trolig at tingen er overgitt når skyldneren har fått eksklusiv rådighet over ytelsen. Ved fast eiendom er det ved tinglysing eller overgivelse av skjøte til kjøper, eller overlatelse av bruken til kjøper.

ved bruk av transportør er det avgjørende om denne er selgerens eller kjøperens mann. Se HR-2019-231

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er omstøtelse?

A

Omstøtelse er omgjøring av skyldnerens eller tredjemanns disposisjon foretatt i en viss tidsmessig nærhet til konkursen. Begrunnelsen er at disposisjonen i større eller mindre grad skader de resterende kreditorenes stilling.

Omstøtelsesreglene får selvstendig betydning når disposisjonen er gyldig og har rettsvern.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er forskjellen på boforringelse og kreditorbegunstigelse?

A

Boforringelse er enten at eiendeler reduseres uten samtidig reduksjon av gjeld, konvertering av beslagsbare eiendeler til beslagafrie eiendeler, og økning av gjeld.

Kreditorbegunstigelse er omstøtelse av kvalifiserte krenkelser av likhetsprinsippet i konkursretten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er forskjellen på subjektiv og objektiv omstøtelse?

A

Subjektiv omstøtelse krever subjektiv skyld hos adressaten, dette kreves ikke ved objektiv omstøtelse.

Videre er det relativt korte tidsfrister ved objektive regler, men lange ved subjektive regler.

De objektive reglene har en generell utforming med hensikt å være praktikable, den subjektive er mye mer konkret.

Ved subjektiv omstøtelse er det et vilkår at disposisjonen har påført kreditorfellesskapet et tap, dette er ikke et vilkår ved objektiv omstøtelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva skjer med etterfølgende rettighetshavere dersom foranstående rettigheter omstøtes?

A

Ettersom omstøtelse skjer til fordel for kreditorfellesskapet er det IKKE opptrinnsrett for rettighetshavere med lavere prioritet enn den omstøtte rettighet. Situasjonen ved omstøtelse blir som at boet hadde trådt inn i den omstøtte panterettens prioritet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva menes med “gave”?

A

Gave forutsetter formuesoverføring og berikelseshensikt.

omstøtelse av gave er regulert i deknl. § 5-2. Dette er den klassiske formen for boforringelse.

23
Q

Hva menes med omstøtelse av ekstraordinær betaling?

A

Dette er hjemlet i deknl. § 5-5. Det kreves at det er skyldnerens egen gjeld som betales.

24
Q

Hvorfor rammer kun ekstraordinære betalinger av deknl. § 5-5?

A

Det er fordi § 5-5 er ment å ramme disposisjoner som forrykker kreditorene. Dersom betalingen uansett ville ha skjedd om skyldneren var solvent, ligger den derfor utenfor anvendelsesområdet til § 5-5.

25
Q

Hvorfor omstøtes ikke en betaling for gjeld som er betryggende sikret etter deknl. § 5-5?

A

Det er fordi det ville bli som å omstøte noe som uansett ville måtte ha skjedd. Boet ville ikke hatt krav på beløpet dersom det forelå betryggende sikkerhet for den enkelte kreditoren.

26
Q

Hva er forskjellen mellom §§ 5-5 og 5-7?

A

§ 5-5 regulerer overføring til eie, mens § 5-7 regulerer sikkerhetsstillelse (nb! unntak i § 5-5 fjerde ledd)

27
Q

Hva er de tre alternative omstøtelsesvilkårene i § 5-5?

A

1) betaling med usedvanlig betalingsmiddel
2) betaling før normalt betalingstid
2) betaling med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne.

28
Q

Hvordan vurdere om noe er “usedvanlig” betalingsmiddel?

A

Det må foretas en konkret vurdering, med utgangspunkt i stiftelsesgrunnlaget. Sentrale momenter i vurderingen er bransjepraksis, partenes egen praksis, betalingsmottakerens behov for den aktuelle ytelsen, forholdene rundt betalingen, skyldnerens økonomiske stilling, og tilknytningsforholdet mellom betaler og betalingsmottaker.

29
Q

Hva menes med betaling “før normal betalingstid”?

A

Betaling ved forfall rammes ikke, unntak bare der forfall fremskytes i tid pga skyldnerens mislighold.

det er uten betydning om skyldneren normalt misligholder eller at det er vanlig i bransjen at gjeld ikke betales ved ordinært pengekravsrettslig forfall.

Ved vurderingen av om betalingen er ordinær er det av betydning om betalingen har en rasjonell begrunnelse for skyldneren.

30
Q

Hvordan vurdere om betalingen har ført til en betydelig forringet betalingsevne?

A

Dette omfatter betaling av relativt store beløp. Betalingsevnen beror på faktisk likviditet, jf. HR-2017-370-A avsnitt 88-91.

I teorien er det antatt at beløp i intervallet 10-25 % av skyldneren betalingsevne normalt tilfredsstiller vilkåret, men det må foretas en helhetsvurdering, jf. HR-2017-370 avsn 97.

Flere betalinger til en kreditor vurderes under ett .

Ved ordinær-vurderingen står løpende betalinger ved forfall seg normalt. Se Rt. 1997 s. 1623.

31
Q

Hvorfor er det mulig å omstøte sikkerhetsstillelse for eldre gjeld etter deknl. § 5-7?

A

Det er fordi, dersom den faktiske situasjonen er at det er stilt gjeld tidligere og sikkerhetsstillelse senere, så er lovgivers synspunkt at når kravet er stiftet uten sikkerhetsstillelse til å begynne med, så slår ikke begrunnelsen for å gjøre unntak fra likebehandling av kreditorene til.

32
Q

Hva er bakgrunnen for at vi har regelen i § 5-7 bokstav b?

A

Det er begrunnet i behovet for notoritet, og å motvirke tilbakedatering.

33
Q

Hva ligger i vilkåret “uten unødig opphold” i § 5-7?

A

Med dette menes at det kun er nødvendig ekspedisjonstid som godtas. Dette pga hensynet til notoritet.

34
Q

Hvorfor er deknl. § 5-9 en generalklausul?

A

§ 5-9 gjelder enhver kreditorskadelig disposisjon. Man vil altså ikke si at en disposisjon etter sin art ikke kan omstøtes etter § 5-9. Dermed er det en regel med stort og bredt virkeområde. Videre innebærer vilkåret “utilbørlig” en sterk skjønnsmessig vurdering som gjør at dette er en generalklausul.

§ 5-9 er uttømmende, slik at den ulovfestede regelen actio pauliana ikke lenger gjelder.

35
Q

Hvorfor er § 5-9 en erstatningsregel?

A

§ 5-9 er en erstatningsregel fordi dette fremkommer av § 5-12. Det er da suksessoren som kreditorfellesskapet kan søke erstatning fra. Ansvarsgrunnlaget er § 5-9. Videre må det foreligge et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng.

36
Q

Hvilke disposisjoner avgrenser § 5-9 mot?

A

Det avgrenses mot disposisjoner som bare krenker enkeltkreditors særlige dekningsrett, og ikke kreditorfellesskapet. Det er sammenheng med at de usikrede kreditorer som danner kreditorfellesskapet, uansett ikke hadde oppnådd betaling fordi de sikrede kreditorene går foran dem.

37
Q

Hva er fellesvilkåret etter deknl. § 5-9? Og hva går det ut på?

A

Fellesvilkåret om disposisjonen er at den er utilbørlig overfor kreditorfellesskapet. Det er derfor ikke slik at enhver kreditorbegunstigelse eller boforringelse som fører til tap for kreditorfellesskapet uten videre er utilbørlig. DETTE ER VIKTIG PÅ EKSAMEN.

Vilkåret er objektivt. Man skal altså foreta en objektiv vurdering av disposisjonen, men subjektive forhold på partenes hånd kan få betydning som moment. Dermed kan en disposisjon være utilbørlig uten at skadevolderen kan klandres for disposisjonen. Noen relevante momenter i vurderingen er:
1. de involvertes opptreden
2. måten kravet oppstod på
3. kreditorenes holdning til disposisjonen da den ble foretatt
4. motivasjon
5. beløpets størrelse (setralt ved boforringelse)
6. hvor nær opp til forhandlingen om rekonstruksjon eller konkursen den ble foretatt
7. tilknytningsforhold mellom skyldner og den begunstigede
8. graden av oppfyllelse av øvrige omstøtelsesvilkår i § 5-9

NB! utilbørlig-vilkåret vil lettere være oppfylt ved boforringelse enn ved kreditorbegunstigelse

38
Q

Hva innebærer vilkåret “svak eller ble alvorlig svekket” i § 5-9?

A

Det kreves at skyldneren var nær å bli insolvent. Sammenheng med strl. kap 31. Det er antakelig et vilkår at den svake økonomiske stillingen vedvarer eller forverrer seg frem til åpningen av bobehandlingen.

39
Q

Hva er det subjektive omstøtelsesvilkåret i § 5-9?

A

Det er vilkåret “kjente eller burde kjent til”. Det knytter seg til om suksessoren kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig.

Noen momenter er:
1. partenes tilknytning
2. omfanget av partenes forretningsforbindelse
3. partenes geografiske eller kommunikasjonsmessige nærhet
4. offentlighet omkring skyldnerens problemer

40
Q

Hva er omstøtelsens rettsvirkninger?

A

Boet får rett til berikelsen den annen part har fått. Dette fordi den annen part ikke skal ha noen fordel av den aktuelle disposisjonen, men han skal heller ikke bli stilt dårligere enn han ville vært uten disposisjonen. Dog unntak for utbyttet vunnet i god tro før omstøtelseskravet ble gjort gjeldende ved søksmål, jf. § 5-11 første ledd annet okt.

boet kan også på nærmere vilkår kreve restitusjon.

41
Q

Hva er forholdet mellom deknl. kap 2 og kap 7?

A

Kap 7 kommer inn i forlengelsen av § 2-2. Det har aldri vært meningen å begrense rekkevidden av § 2-2. Ordet “tilhører” sier ingenting om rettighetens innhold, men hvem som har rettigheten. Kontraktsbaserte rettigheter kan beslaglegges allerede etter § 2-2, forutsatt at de er avhendelsesbare. Kap 7 åpner imidlertid for å utnytte skyldnerens kontraktsposisjoner uten at de er avhendelsesbare. begrunnelsen er hensynet til rasjonell avvikling av boet, og beslagssynspunktet.

42
Q

Kan skyldneren inngå avtale om at boet ikke skal ha inntredelsesrett?

A

En slik avtale vil uansett ikke være bindende for boet. Dette fordi verken motparten eller skyldneren på kontraktstiden vil ivareta et evt bo´s rettigheter. Boet kan imidlertid selv gi avkall på sin rett til inntreden.

43
Q

Hva forutsetter inntredelsesrett?

A

At avtalen er gyldig og at den består ved boåpningen. (nb! særregel for husleieavtaler etter deknl. § 7-10 tredje ledd)

Medkontrahenten kan påberope seg evt hevingsrett han måtte ha uavhengig av insolvensen, jf. deknl. § 7-7. Dette fordi boet i realiteten ikke har noen kontrakt å tre inn i.

44
Q

Nevn noen typetilfeller hvor boet ikke har rett til inntreden.

A
  1. skyldnerens rett etter kredittavtaler, jf. finansavtalel. og pantel. § 1-9.
  2. garantiavtaler
  3. avtale om stiftelse av ANS, jf, selskapsloven § 2-36 første ledd a.
  4. kontraktsposisjoner hvor oppfyllelsen har et personlig preg.
45
Q

Når har boet rett til delvis inntreden?

A

Boet har rett til delvis inntreden såfremt avtalen ikke er udelelig eller at det pga sammenhengen mellom de enkelte ytelser må betraktes som en enhet, jf. § 7-4.

46
Q

Hva er rettsvirkningene av boets inntreden?

A

Boet blir masseforpliktet (så langt det har trådt inn), jf. § 7-4.

ved løpende ytelse er det en plikt for boet til å oppfylle eller stille sikkerhet etter § 7-5.

47
Q

Hva følger av § 7-6?

A

Dette er en ekstraoridinær oppsigelsesadgang basert på sedvanemessig varsel eller 3 mnd.

48
Q

Hva innebærer det å ha separatistrett ved konkurs?

A

Da får man dekning før alle andre.

49
Q

Hva er en dividendefordring?

A

En fordring som har krav på forholdsmessig dekning etter prioritet. Kravet må være oppstått før boåpningen. Det må videre være snakk om et krav fra en som har posisjon som fordringshaver. Kravet anses stiftet ved kontraktsinngåelsen.

50
Q

Når anses regressfordringer oppstått?

A

De anses oppstått samtidig med hovedfordringen.

51
Q

Hva skjer hvis fordringen er en naturalfordring?

A

Det innebærer at fordringen må omgjøres i penger, deknl. § 6-4. Dette skjer ut fra verdiforholdene på fristdagen.

52
Q

Hva er de vanligste separatistrettene?

A

Dette er panteretter, tilbakeholdsretter, vindikasjon, rettsvern, motregningsrett.

53
Q

Hva er et viktig utgangspunkt ved forhandling om rekonstruksjon og konkurs?

A

Det er at innehavere av panteretter og andre sikkerhetsretter (separatistretter) som gir betryggende dekning, i utgangspunktet er uberørt av fellesforfølgningen.

54
Q

Hva er et massekrav?

A

Dette er et krav påført/pådratt av boet. Disse dekkes etter evt krav som nevnt i § 9-2.

55
Q

Hvordan er prioritetsrekkefølgen ved massekrav og dividendekrav?

A

Massekrav:
1. deknl. § 9-2 (1)
2. deknl. § 9-2 (2)
3. deknl. § 9-2 (3)
Dividende:
4. § 9-3
5. § 9-4
6. § 9-6
7. § 9-7