Kompetansebegrepet Flashcards
Begrepet kort sagt
Det handler om evnen til å binde seg selv eller andre rettslig. I forvaltningsretten er kjernen å treffe vedtak. For å etablere det må man ha kompetanse til å gjøre det.
Det avgrenses mot faktiske handlinger fordi det der er kun spørsmål om lovlig/ulovlig, ikke om man har kompetanse til å gjøre det.
Kompetanse vs. plikt
Brudd på kompetanseregler knytter seg til ugyldighet.
Pliktregler er uavhengige av dette spørsmålet, og brudd på en ren pliktregel fører ikke til ugyldighet.
Innvirkningskravet § 41
“kan ha virket bestemmende”, og ikke faktisk har virket. Setter en terskel.
* Etter Rt. 2009 s. 661 må det være en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen har virket inn.
* Hensyn: Borgerne er vernet mot feil som kan ha virket inn, og slik ivaretar fvl. § 41 hensynet til
borgernes rettssikkerhet. Samtidig sørger regelen for at enhver feil ikke fører til ugyldighet og
ivaretar dermed hensynet til effektiviteten i forvaltningen.
- Merk også at fvl. § 41 bare kommer direkte til anvendelse ved brudd på forvaltningslovens regler om
enkeltvedtak, jf. lovtekstens ordlyd. Sikker rett at § 41 kan benyttes analogisk, ulovfestet grunnlag
kan gjelde innvirkningskrav også når det gjelder kompetansesvikt utover dette.
Innvirkning ved materiell kompetanse
En innholdsmangel vil alltid ha virket inn på vedtakets resultat. Dette er det klare utgangspunkt og det er lite rom for innvirkningsvurdering ved innholdsmangler
Innvirkning ved prosessuell kompetanse
Måten et vedtak blir til på er prosessen.
Det er rom for en vesentlig vurdering her.
Hvis det for eksempel er vektlagt usaklige hensyn så har det kanskje virket inn.
Hvis en feil er veldig grov så taler det sterkere for at vesentlighetskravet er oppfylt. Trenger ikke gå særskilt inn på det i så tilfelle.
Innvirkning ved personell kompetanse
Generelt vanskelig å si om det ville virket inn, men tar gjerne en vurdering om behov. har noe med tillitt til forvaltningen. Om det er grovt, feks ikke delegasjonsadgang, er det ikke nødvendig med noe grundig vurdering.
Innvirkningskravet oppsummert
krav om at feilen kan ha virket inn for at feilen skal gjøre vedtaket ugyldig. Materielle
feil, trenger ikke gjøre noe særskilt vurdering. Det må vi derimot gjøre ved personelle og prosessuelle feil -
men hvis de er grove, tendens i rettspraksis legge til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt. Hensyn til tillit i systemet som slår inn.
Rimelighetsspørsmålet
Dersom man finner ut at det har virket inn så kan det være aktuelt å vurdere om å gjøre vedtaket ugyldig vil være urimelig for den private part.
Relevant å vurdere mest om den private part er uten skyld, det har gått lang tid, de har innrettet seg og feilen er mindre grov.
Rimelighet ved materiell kompetansesvikt
Generelt en streng holdning, lite rom for rimelighetsvurdering. Kan ikke holde det gyldig dersom feks feil lovhjemmel av hensyn til lovgiverlojalitet. Kan være åpnet for vurdering etter nyere litteratur, men er egentlig veldig strengt. Tyrkia-dommen “det klare utgangspunkt”, skal mye til for å fravike.
Rimelighet ved prosessuell kompetansesvikt
Stort rom for en vurdering! momenter:
- private parts skyld i feilen
* E/S-boken vil normalt kreve grov uaktsomhet for at ugyldighet til skade som hovedregel skal bli utfallet. Krever skyld fra privat part.
* grad av innretning på den opprinnelige fattede avgjørelsen
* motpartsforhold?
* hvor sterke offentlige interesser gjør seg gjeldende
Rimelighetsspørsmålet ved personell kompetansesvikt
Tradisjonell skepsis til å binde det offentlige ved personell kompetansesvikt. Ved klare brudd så er ikke det offentlige bundet.
Men ved mer ordinære/mindre omfattende disposisjoner kan det gå.
Se rettspraksis.
Den private part kan kanskje kreve erstatning.
