Grunnleggende hensyn

Question 1

Rettssikkerhet

Answer 1

Brukes ofte som samlebetegnelse for å kunne beskyttes mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetene og at man skal kunne forutberegne sin rettsstilling.
Blir satt på spissen i saker mellom stat og borger. Hvis et tilfelle må gripe inn i borgernes liv må man avveie hensyn mot den enkeltes rettssikkerhet og hensyn til f.eks. effektivitet.

God saksbehandling er et punkt under dette temaet. Ikke inhabile behandlere og adgang til prøving i ettertid.

Question 2

Effektivitet

Answer 2

Selv om forvaltningen skal sikre rettssikkerheten til borgerne er det klart at forvaltningen også må fremme en effektiv saksbehandling.
Begrunnes i god bruk av samfunnets ressurser og at man skal nå mål. Oppnå mest mulig med minst mulig innsats. Også et hensyn som kan fremme borgernes interesser med kjapp saksbehandling som ikke er unødvendig grundig.

Question 3

Likhet og rettferdighet

Answer 3

Fordeling av goder og onder er sentralt for forvaltningen. Visse krav til likhet må følges. Det skal ikke skje urettferdig forskjellsbehandling.

Question 4

Demokratisk styring

Answer 4

Forvaltningen skal være underlagt demokratisk styring. Stortinget, fylkestinget og kommunestyret er overordnede organer i stat, fylke og kommune, og er alle folkevalgte. De har instruksjons og organisasjons myndighet for underordnede organer og har ansvaret for disse.
Demokratisk sikring skjer via lovgivning først og fremst og forvaltningen må derfor innrette seg etter disse.

Question 5

Fremme tillit til forvaltningen

Answer 5

Tillitt er viktig for effektiv forvaltning. Det skaper aksept for beslutninger og mindre konflikter i samfunnet. Åpenhet og gjennomsiktighet er viktig for å sikre tillitten. Lettere at folk henvender seg til forvaltningen, gjennomsiktighet avdekker og retter opp i feil.
Innsynsrett, mulighet for kontradiksjon, gjennomsiktighet, utredning, veiledning og habilitetsreglene er viktige.