Kjemiske bindinger

Question 1

Hva er Coulombs lov?

Answer 1

Coulombs lov tar for seg de elektrostatiske kreftene som virker mellom to partikler, som f.eks. atomer, molekyler eller ioner.
Kreftene mellom ladde partikler øker med ladningens størrelse og med kortere avstand mellom partiklene.
Det som er med på å bestemme dette her er da:
Avstand fra kjernen til ytterelektronene
antall protoner i kjernen
antall elektroner i ytterste skall
avstand mellom to atomer/ione

Question 2

Hva bruker vi Coulombs lov til?

Answer 2

Vi bruker coulombs lov når vi skal si noe egenskapene til noe, f eks bindingsstyrke, smelte og kokepunkt, vannløselighet
reaktivitet.

Question 3

Kom med eksempel på Coulombs lov.

Answer 3

Eksempel på bindingsstyrke:
Vi har to ulike salter:
Salt nr.1: I det ene saltet har vi et positivt ion med ladning 1+. Og et negativt ion med ladning 1-
Salt nr 2: I det andre saltet har vi et positivt ion med ladning 2+, og et negativt ion med ladning 2-
Her ser vi at tiltreknings-kreftene vil være sterkere i salt nr 2. Det gjør at det vi kaller for ionebindinger er mye sterkere i det her saltet. Det gir det egenskaper som at nr.2 saltet er mindre vannløselig enn tilsvarende salt nr 1.

Question 4

Hva er atomradius?

Answer 4

avstand fra kjære til ytterste elektron i atomet.
Variasjon av atomradius i periodesystemet: det vi ser er at dersom vi beveger oss nedover i en gruppe, vil atomradius øke ovenfra og ned. det skyldes av at når en beveger seg nedover i en gruppe, får en flere elektronskall rundt kjernen, og da vil det automatisk bli større avstand fra kjernen og de ytterste elektronene

Question 5

Hva er ioniseringsenergi?

Answer 5

Kort sagt er dette et mål på et atom sin evne til å avgi ett elektron. Det er den minste mengden energi som kreves for å avgi ett elektron.
Det er bestemt av atomradius, antall protoner i kjernen, og antall elektroner i det ytterste skallet

Question 6

Forklar hva som menes med elektronegative grunnstoff, og elektropositive grunnstoff.

Answer 6

Grunnstoff med høy elektronaffinitet kalles elektronegative grunnstoff, og vil lett danne negative ioner. (som f eks fluor)
Grunnstoff med lav elektronaffinitet kalles elektropositive grunnstoff, og danner lett positive ioner. (som f eks Francium)

Question 7

Hva er elektronegativitet? Og hva kan elektronegativitetsverdien brukes til?

Answer 7

Det er et mål på et atoms evne til å trekke på egne elektroner og elektroner i en kjemisk binding.
Det bestemmes av antall protoner i kjernen, og avstanden fra kjerna ut til de ytterste valenselektronene.

Hva bruker vi elektronegativitetsverdier til?
Jo, ofte så ser vi på forskjell i elektro negativitets verdier mellom to grunnstoffer, når vi skal avgjøre ulike egenskaper, og bindingstype til stoffer.

Question 8

Hva er elektronaffinitet?

Answer 8

Det er et mål på et atoms evne til å ta opp ett elektron. Et mål på den minste mengde energi som avgis når et atom omdannes til et negativt ion. altså når den tar opp e-.
Det er bestemt av atomradius, antall protoner i kjernen, og antall elektroner i ytterste skall.
Elektronaffiniteten synker nedover i en gruppe, og øker fra venstre mot høyre i en periode.

Grunnstoff med høy elektronaffinitet kalles elektronegative grunnstoff, og vil lett danne negative ioner. (som f eks fluor)
Grunnstoff med lav elektronaffinitet kalles elektropositive grunnstoff, og danner lett positive ioner. (som f eks Francium)

Question 9

Hvilke type sterke bindinger har vi?

Answer 9

Tre typer sterke bindinger:

Ionebinding: finner vi i det vi kaller for salter eller ioneforbindelser

Elektronparbinding: finner vi i molekyler. Her har vi upolar eller polar kovalent binding.

Metallbinding: som vi finner i metaller.

Question 10

Hvilke svake bindinger har vi?

Answer 10

Svake bindinger er noe vi finner mellom molekyler. Og da er det kun molekylære forbindelser vi har som utgangspunkt. Ikke ioneforbindelser og heller ikke metaller.

Van der Waalske krefter: 
Innenfor van der Waalske krefter er det tre ulike varianter. Vi har:
-Dipol Krefter
-Induserte dipolkrefter
-Dipol-induserte dipolkrefter

Hydrogenbinding:
Her er hydrogen bundet til enten nitrogen, oksygen eller fluor.

Ion-dipol-binding:
Dette er også en type svak binding, men den er da faktisk ikke mellom molekyler, men mellom ioner og polare molekyler.

Question 11

Hvilke faktorer kan bestemme bindingstyrken?

Answer 11

• Det er coulombs lov som kan hjelpe oss til å si noe om bindingsstyrke.
• Det er forskjell i ladning som kan være med på å bestemme noe om bindingsstyrken. altså elektrostatiske krefter er jo da tiltrekning mellom ladde partikler.
• Jo større forskjell desto sterkere blir tiltrekningen.
• Vi må se på atomradius
• Vi må se på forskjell i elektronegativitet.

Question 12

Hvordan lages ionebinding?

Answer 12

For å lage en ionebinding må vi ha stor forskjell i elektronegativitet mellom de atomene som til sammen skal til sammen skal gå sammen i ioneforbindelsen og da ved hjelp av ionebinding.
Elektronegativitet (1,7 - 3,3) - vi får ionebinding.

Dannelse av ionebinding kan deles inn i ulike trinn:

1. dannelse av enkeltatomer
2. dannelse av ioner
3. saltkrystall - krystall-gitter. Positive og negative ioner lager til sammen et stort gitter system av annenhver pos annenhver neg.

Question 13

Upolar kovalent binding

Answer 13

Upolare (også kalt upolar kovalent binding) dette ser vi oftere hos like atomer. Det som kjennetegner upolar kovalente bindinger er at det er mellom atomer som har lik elektronegativitet. Altså atomer som har samme evne til å trekke på elektronene.
Eksempel: Grunnstoff-molekyler: Lik tiltrekning samme styrkeforhold mellom de som skal trekke på elektronene. elektronene ligger i midten av de to atomene. (deler likt).