Kategorisering, grenser og mat Flashcards
Symbolske grenser:
“’Symbolic Boundaries’ are the lines that include and define some people, groups and things while excluding others.” (Michele Lamont)
Begrepet “symbolske grenser” refererer også til de interne skillene i klassifikasjonssystemer og til tidsmessige, romlige og visuelle kognitive forskjeller.
Spiller en viktig rolle i gruppedannelse, utøvelse av makt og opprettholdelse av ulikhet.
Ikke så ulikt Bourdieus “Distinksjon”
Durkheim og Weber spilte en sentral rolle i utviklingen av litteratur om symbolske grenser.
Weber: opptatt av det som splittet og gjorde oss ulike.
Durkheim: opptatt av det som holdt folk sammen, hvordan vi skapte kollektive identiteter osv.
Hva er en kategori?
En klassisk essensialistisk forståelse :
1)Har klare grenser 2)Har klare kriterier
Blir utfordret av anomalier og som Døving viser med Elanor Roschs eksempel med fuglene er det vanlig å tenke på noe som mer typisk for sin kategori.
Konstruktivisme: kategorier er kompliserte og inngår i sosiale prosesser. Hvilken fugl er mest fugl? Viser at det ikke er klare grenser for våre kategorier og nebbdyret viser at det finnes eksempler som overskrider våre kategorisystemer, en anomali.
Wittgenstein: for å forstå et ord holder det ikke å finne de nødvendige og tilstrekkelige betingelsene.
Poenget med Døvings “Oppdrett er som svenskekongen som skyter halvtamme fasaner i parken: en analyse av norske kognitive intervallkategorier for spiselighet”:
Forstå nordmenns forhold til oppdrettslaks og spiselighet samt systematisere Norges spiselige og uspiselige fauna i et kognitivt intervallkart med utgangspunkt i kategorisystemet skissert av Leach.
Døving peker på utbredt skepsis mot oppdrettslaks i tre av fire diskurser:
○ Helse og ernæring - kropp - risiko
○ Sportsfiske - lek/sport - “Uekte” fisk
○ Gourmetopplevelse - smak - feil smak
○ Næringsliv - økonomi - (x)
Symbolske grenser kan uttrykkes gjennom:
Normative forbud (tabuer, kulturelle holdninger og praksiser, og mønstre av preferanser, hva en liker og ikke liker.
Fürst: Mat et språk for overskridelse.
- Strukturalistisk forståelse: bruker ofte lingvistiske forståelser for å forstå andre ting.
- Er opptatt av mat som ikke passer inn i kategorier. Mat som overskrider kategoriene kan være en kilde til vemmelse, men også til nytelse.
Furst: Babettes gjestebud og Jenta på internat:
○ Babettes gjestebud: En illustrasjon på at ting som ikke passer inn kan gå begge veier: være godt eller ekkelt.
○ Dame på kollektiv møter mann som lager rar mat: vemmelse går til nytelse både på mat og erotisk.
Den tvetydige maten: Går inn i psykoanalytisk teori
○ Å spise er å innkorporere noe fremmed inn i kroppen. En kilde til angst, men også en kilde til nytelse. Delikatesser er ofte litt ekle. (Minner om Batailles grenseopplevelser i L’Expérience intérieure: Ekstrem smerte ligger ikke så langt fra ekstase og henrykkelse)
○ Den største nytelsen ligger veldig nær det avskyelige.
○ Mat er kilde til det sosiale, det første viktige sosiale møte. Jesus og nattverden.
Hvilke metaforer bruker vi når vi snakker om andre mennesker, og hvilke konsekvenser har dette?
Bevisst grep å omtale andre som skadedyr osv: Umenneskeliggjør individene og fører vemmelse gjennom assosiasjon.
En form for forsvar mot det fremmede?