Diskursteori

Question 1

Diskurs: tre hovedretninger (i følge Jørgensen og Philips):

Answer 1

1. Diskursteori: Laclau og Mouffe
2. Kritisk Dirskursanalyse: Fairclough
3. Diskurspsykologi: potter og Wetherell
   Fellesnevner: fokus på språket og hvordan det brukes til å kategorisere, organisere og kontrollere forståelsen av oss selv og samfunnet vi lever i.

Question 2

Diskurs(Jørgen&Philips):

Answer 2

Diskurs er en bestemt måte å snakke om og forstå verden (eller et utsnitt av verden) på (s.9).

Diskurser er sosialt konstruerte betydningssystemer - som kunne vært annerledes(kontingente) (s.14).

Question 3

Diskurs(Burr):

Answer 3

Diskurs kan defineres som “situert språkbruk” (2003:63).

“A discourse refers to the set of meanings, metaphors, representations, images, stories, statements and so on that in some way together produce a particular version of events. It refers to a particular picture that is painted of an event, person or class of persons, a particular way of representing it in a certain light” (Burr 2003: 64).

Question 4

Diskurs(Foucault):

Answer 4

“Discourse is a group of statements which provide a language for talking about - a way of representing the knowledge about - a particular topic at a particular historical moment. Discourse is about the production of knowledge through language. But since all social practices entails meaning, and meaning shape and influence what we do - our conduct - all practices have a discoursive aspect”

Question 5

“Sannhet er…

Answer 5

…en bevegelig hær av metaforer og metonymer”

-Nietzsche.

Question 6

Utgangspunktet for diskursanalyse, sosialkonstruktivisme:

Answer 6

1. En kritisk innstilling til selvfølgelig viten
   
   2. Vår viten om verden er historisk og kulturelt skapt/innleiret (kontingent: kunne vært annerledes/kan forandres)
   3. Sammenhenger mellom viten og sosiale prosesser: Viten skapes i sosial interaksjon.
   4. Sammenheng mellom viten og sosial handling: sosiale konstruksjoner av viten og sannhet får konkrete sosiale konsekvenser

Question 7

Diskursteoretikere er enige med Saussure i at tegn ikke får sin betydning fra virkeligheten, men gjennom å være forskjellig fra andre tegn i et strukturelt nettverk.
MEN:

Answer 7

Diskursteoretikere oppløser Saussures skarpe grense mellom Langue og Parole.
Diskursteoretikere oppfatter ikke språket som en total og uforanderlig struktur, slik som Saussure gjorde.

Question 8

Diskurs, (Laclau&Mouffe):

Answer 8

Forstås som fastleggelse av betydning innenfor et bestemt domene.
○ Det foregår kontinuerlig kamp om definisjoner av samfunn/identitet –som får sosiale konsekvenser.
○ Vi kan ikke avdekke den objektive virkelighet. Men vi kan avdekke hvordan vi skaper virkelighet slik at den fremstår som en objektiv/selvfølgelig omverden.
○ Diskursteorien vil kartlegge de prosessene der vi kjemper om fastleggingen av tegnenes betydninger.

Question 9

Nodalpunkt, (Laclau&Mouffe):

Answer 9

Diskurs etableres ved at betydning utkrystalliseres omkring nodalpunkter.
Et nodalpunkt er et privilegert tegn, som andre tegn ordnes omkring og får betydning i forhold til.

Question 10

Elementer, momenter,(Laclau&Mouffe):

Answer 10

○ Elementer er flertydige tegn – tegn som ikke endelig har fått fiksert mening
○ Alle tegn i en diskurs er momenter. Deres betydning er holdt fast ved at de er forskjellige fra hverandre på bestemte måter.
○ En diskurs forsøker å gjøre elementer om til momenter ved å omgjøre deres flertydighet til entydighet(lukning).

Question 11

Lukning, diskursivt felt, (Laclau&Mouffe):

Answer 11

○ En diskurs er alltid en reduksjon av muligheter, et forsøk på å stanse tegnenes glidning i forhold til hverandre.
○ En diskurs konstituerer seg alltid i forhold til alt det den utelukker.
○ Det den utelukker kalles: det diskursive felt, eller
det konstitutive ytre.

Question 12

Flytende betegnere, (Laclau&Mouffe):

Answer 12

○ De elementer som i særlig høy grad er åpne for forskjellig betydningstilskrivning og som forskjellige diskurser kjemper om å innholdsutfylle på bestemte måter
○ Mens nodalpunkter er de privilegerte tegn som en enkelt diskurs er organisert omkring, henviser flytende betegnere til den kamp som foregår om viktige tegn mellom forskjellige diskurser
○ Mesterbetegnere = identitetens nodalpunkt

Question 13

Artikulasjon, (Laclau&Mouffe):

Answer 13

”Vi kaller enhver praksis artikulasjon, som etablerer en relasjon mellom elementer på en slik måte, at deres identitet omdannes som et resultat av den artikulatoriske praksis.” Laclau og Mouffe (1985: 105)

Question 14

Antagonisme og hegemoni, (Laclau&Mouffe):

Answer 14

Antagonisme er en åpen konflikt mellom forskjellige diskurser i en diskursorden, og hegemoni er oppløsningen av konflikten gjennom forskyving av grensene mellom diskursene.

Question 15

Diskursorden, (Fairchlough):

Answer 15

Et sosialt rom hvor forskjellige diskurser delvis dekker det samme terreng som de på hver sin måte konkurrerer om å fylle med innhold .

Question 16

Grovt kan man si at de tre knutetegnene (Nodalpunkter, mester-betegnere og myter) fungerer slik:

Answer 16

Nodalpunkter organiserer diskurser(for eksempel liberalt demokrati), mester-betegnere organiserer identitetet (for eksempel mann), mens myter organiserer et sosialt rom (for eksempel vesten, norge eller samfunnet).

Question 17

Diskurs, (Fairclough):

Answer 17

• En diskurs er en måte å snakke på, som gir betydning til opplevelser ut fra et bestemt perspektiv
• Diskurs omfatter lingvistiske elementer, men kan også omfatte bilder og lyder
• Diskurs bidrar til å forme/konstruere sosiale identiteter, sosiale relasjoner og kunnskaps- og betydningssystemer, men avspeiler dem også.

Question 18

Modellen for kritisk diskursanalyse har tre nivåer:

Answer 18

• Tekst (tale, skrift, bilder osv.)
• Diskursiv praksis (sjangre, tolkninger osv.)
• Sosial praksis (den store konteksten rundt, sosiologisk teori kan supplere.)

Question 19

Ideologi, (kun Fairclough):

Answer 19

“Representasjoner av verden som bidrar til å etablere og opprettholde maktrelasjoner, dominans og utnyttelse”
○ Betydning i maktens tjeneste
○ KDA er opptatt av å vise hvordan visse ideologier fremstår som selvsagte og naturaliserte, som det beste eller eneste alternativet vi har.

Question 20

Intertekstualitet (manifest/latent):

Answer 20

Det at alle kommunikative begivenheter trekker på tidligere begivenheter.
○ Manifest når eksplisitt refererer til andre tekster.
○ Latent når mindre tydelig, ligger implisitt, for eksempel subtile religiøse referanser innbakt i språket.

Question 21

Kommunikativ begivenhet, (Fairclough):

Answer 21

Ethvert tilfelle av språkbruk

Question 22

Interdiskursivitet, (Fairclough):

Answer 22

Artikuleringen av forskjellige diskurser innenfor og på tvers av grensene mellom forskjellige “diskursordener” (=to eller flere diskurser som kjemper i samme terreng)

Question 23

KDA: Fairclough:

1. Formål: Analysere diskurs som ett av flere aspekter ved sosial praksis. Vil bidra til å avdekke og endre den objektive virkelighet i retning av likere maktforhold. -Et normativt politisk standpunkt.
2. Analytisk fokus: Konkret lingvistisk/semiotisk tekstanalyse av språkbruk i sosial interaksjon. 
3. Diskursens status: Diskurs bidrar både til å konstituere og er konstituert av sosial praksis, men dette forutsetter at det finnes andre samfunnsmessige fenomener som ikke har en lingvistisk-diskursiv karakter. Skjelner mellom det diskursive og det ikke diskursive. 
4. Språk: Undersøker individers aktive språkbruk. Folk bruker diskurser som ressurser. Men de er også språkets ”slaver” (jf. Barthes 1982). Kan sog også være kreative..
5. Makt: Mest negativt. Tvetydig forhold til Foucaults maktbegrep.
6. Subjektet: Aktør i diskursiv og kulturell forandring, men diskurser begrenser rekkevidden av subjektets handlinger. (Subjektet er et sosialt konstrukt mens individet er et naturlig produkt). Ett individ kan befinne seg i flere subjektposisjoner kan stå i motsetninger til hverandre.
7. Sannhet: Forkaster ikke ideen om at man kan frigjøre seg fra det ideologiske og finne sannhet bak ideologienes dominans.
8. Ideologi: Politisk/kritisk utgangspunkt. Diskursene skaper/reproduserer ulikhet i maktforhold, noe som ses som ideologiske effekter.

Answer 23

Laclau og Mouffes: diskursteori:

1. Formål: kartlegge de prosesser der vi kjemper om fastleggingen av tegnenes betydning. Forstå det sosiale som diskursiv konstruksjon.
2. Analytisk fokus: teoriutvikling. Abstrakt, avpersonifisert.
3. Diskursens status: Diskurs er konstituerende, den former det sosiale. Skjelner ikke mellom diskursiv og ikke-diskursiv praksis.  All praksis er diskursiv. (De slår sammen basis og overbygning)
4. Språk: språket "snakker" gjennom personen, men språket er ikke uforanderlig.
5. Makt: begrensende og produktiv (Foucault)
6. Subjektet: interpelleres/posisjoneres i diskurser.
7. Sannhet: innleiret i og produsert av maktsystemer. Skaper sannhetseffekter.
8. Ideologi: ikke bruk for begrepet. Vi kan ikke avdekke den objektive virkelighet, bare hvordan vi skaper virkeligheten så den blir/fremstår som en objektiv og selvfølgelig omverden.