Kapittel 8 Arv Og Evolusjon Flashcards

1
Q

Hvordan vokser en organisme?

A

Cellene vokser og deler seg, slik at det blir stadig flere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor får veksten energi fra?

A

Fra næring tatt opp i fordøyelsen, da får vi byggesteiner og energi som kan brukes til alle livsprosesser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvem styrer byggeprosessen?

A

Genene nedarvet fra generasjon til generasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er celler?

A

Grunnleggende enheter i alle levende organismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva gjør cellekjernen?

A

Styrer aktiviteten ved å motta signaler utenfra, som hormoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er DNA en forkortelse for?

A

Doeksyribonukleinsyre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er et genom?

A

Totale mengden arvematerialet i en celle, altså hele DNA sekvensen i alle kromosomene til sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor mange kromosomer/ DNA-tråder har menneskecellen?

A

46 DNA-tråder / kromosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor mange kromosompar har vi?

A

23 par kromosomer, altså to og to kromosomer har anlegg for de samme egenskapene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan fordeles kromosomparene?

A

I hvert kromosompar er det ett kromosom fra mor og ett fra far.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan “pakkes” DNA-tråden?

A

DNA-tråden er veldig tynn, den kan snurres og pakkes lett. Rundt 2 meter DNA får plass i en cellekjerne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med at noen gener blir “slått av”?

A

Gener som ikke skal være aktive, blir blant annet dekket av metyl, slik at genet ikke blir lesbart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva gjorde Johan Gregor Mendel?

A

Fant fram grunnleggende regler for hvordan bestemte egenskaper går i arv. Strukturen til DNA-molekylet ble oppdaget i 1853 og regnes som en av biologiens viktigste oppdagelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan form har DNA-molekylet?

A

Som en vridd stige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva består stigebeina til DNA-molekylet av?

A

Annenhvert sukker og fosfat. Trinnene består av basene A,T,G og C. Basene i hvert trinn holdes sammen med hydrogenbindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan kopierer DNAet seg selv?

A

To DNA tråder blir brukt som mal. Resultatet er to nye DNA-molekyler som begge består av en gammel og en ny tråd. De nye DNA-molekylene er identiske med det opprinnelige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er et gen?

A

Avgrenset del av et DNA-molekyl og inneholder den informasjonen som behøves for å lage et protein. Rekkefølgen på tre og tre baser i genet svarer til rekkefølgen av aminosyrer proteinet skal bestå av. Dette kaller vi den genetiske koden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva utgjører et kromosom?

A

Et DNA-molekyl og proteinene det er viklet opp på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan er kromosomene fordelt?

A

46 fordelt på 23 par. Det ene kromosomer i et par kommer fra mor, og det andre fra far. Kjønnshormonene er XX hos jenter og XY hos gutter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan skjer ukjønnet formering (mitose)?

A

Dannes avkom som er genetisk like morindividet. Dette skjer når vi setter en potet i jorda og det vokser opp nye potteplanter med mange nye på. (Kloning). Skjer ved vanlig celledeling, en moreller gir opphav til to genetisk identiske datterceller. Da må den først lage en kopi av DNA før de skiller lag og fordeles i hver sin celle.

21
Q

Hvordan skjer kjønnet formering (meiose)(reduksjonsdeling)?

A

Skjer en befruktning ved at to kjønnsceller, en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. For at avkommet skal ha like mange kromosomer som foreldrene, inneholder kjønncellene halvparten så mange kromosomer som de andre cellene i kroppen. (Blir dannet fire genetiske ulike kjønnsceller der antallet kromosomer er halvert)

22
Q

Hva er en genutgave?

A

Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave (allel) fra hver sine foreldre (en fra mor og en fra far) f.eks Bb eller Ab osv. (En variant av et gen)

23
Q

Hva betyr homozygot?

A

Når genutgavene i et genpar er like. F. Eks BB eller bb

24
Q

Hva betyr homozygot?

A

Når genutgavene er ulike i et genpar. F.eks Bb eller AB

25
Q

Hva betyr et noe er dominant?

A

Genutgaver som alltids kommer til uttrykk og skuler recessive.

26
Q

Hva betyr at noe er recessiv?

A

Genutgave som blir skult av dominante.

27
Q

Hva viser genotypen?

A

Viser kombinasjonen av genutgavene i et genpar, f.eks Bb for øyefarge.

28
Q

Hva viser fenotypen?

A

Viser egenskapen slik den kommer til uttrykk. F. Eks brune øyne

29
Q

Hva kalles det når dominante gener overstyrer recessive?

A

Dominant arv

30
Q

Hva er ufullstendig dominant arv?

A

Noen gener arves ikke ved dominant/recessiv arv, resultatet blir mer midt imellom

31
Q

Hva er kodominant arv?

A

Når noen egenskaper blir arvet ved at begge genutgavene kommer til uttrykk hos individet. F.eks blodtypen

32
Q

Hva er kjønnsbundet arv?

A

Når noen egenskaper hos mennesket skyldes gener som ligger på x-kromosomet.

33
Q

Hva er epigenetikk?

A

Studiet av endringer i genene som skyldes miljø, og ikke endringer i baserekkefølgen i DNA-et.

34
Q

Hva er genetisk variasjon?

A

Skjer gjennom formering og mutasjoner. Kjønnet formering resulterer i nye kombinasjoner av gener. Mutasjoner gjør at vi kan få variasjoner i genene. Når mutasjoner dannes i kjønnscellene, føres de videre til neste generasjon ved arv.

35
Q

Hva betyr evolusjon?

A

Utvikling, evolusjonsteorien handler om hvordan arter utvikler seg, og om at alt liv på jorda i større eller mindre grad er i slekt med hverandre.

36
Q

Hva er naturlig utvalg?

A

Handler om at individene med de mest gunstige egenskapene vil overleve og formere seg, og dermed føre genene sine videre ved arv.

37
Q

Hva er kunstig utvalg?

A

Mennesker velger ut individer med ønskelige egenskaper og lar dem formere seg (avl). Dette gir en raskere evolusjon enn ved naturlig utvalg.

38
Q

Hvordan påvirker menneskeskapte klimaendringer arter?

A

Arter må tilpasse seg endringer i deres opprinnelige livsmiljø. For å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg må artene ha genetisk variasjon.

39
Q

Hva er en mutasjon?

A

En endring u nitrogenbasenes rekkefølge i en rekke av DNA/RNA

40
Q

Hvor bor DNA-et?

A

I kjernen av cellen

41
Q

Hvor bor aminosyrene?

A

I cytoplasmaet i cellene, sammens med ribosomet.

42
Q

Hva er RNA?

A

Ligner på DNA, bare kortere og mangler en av sidene. Disse passer i et partikkel kalt ribosom som leser koden og bygger proteiner.

43
Q

Hva består “stigebeina” og “trinnene” av?

A

“Stigebeina” består av sukker og fosfat. “Trinnene” består av organiske molekyler som kalles nitrogenbaser

44
Q

Nevn nitrogenbasene

A

Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin

45
Q

Hvilke nitrogrnbaser binder seg sammen?

A

Adenin - Tymin
Guanin - Cytosin

46
Q

Hva er et gen?

A

Avgrenset del av et DNA-molekyl og inneholder den informasjonen som behøves for å lage et protein.

47
Q

Hva er en genetisk kode?

A

Rekkefølgen på tre og tre baser i genet svarer til rekkefølgen a aminosyrer proteinet skal bestå av.

48
Q

Forklar proteinsyntesen

A
  1. DNA-tråden åpner seg i det området der genet befinner seg.
  2. En kopi av genet lages i form av et molekyl som kalles mRNA.
  3. mRNA er enkelttrådet og inneholder basene A,U,C og G.
  4. mRNA molekylet er mye kortere enn DNA of kan derfor passere gjennom porer i kjernemembranen. 5. Det beveger seg ut i cytoplasmaet, der ribosomet er.
  5. Ribosomet begynner å lese baserekkefølgen.
  6. Hver tre baser (troplett) koder for en aminosyre.
  7. Ribosomet kobler aminosyrene i riktig rekkefølge og danner en lang kjede.
  8. Når hele mRNA-molekylet er lest av, er aminokjeden ferdig og formes til sin spesifikke struktur.
  9. Det ferdige proteinet kan nå utføre sin funksjon i cellene.