KAPITTEL 6 – CONSCIOUSNESS Flashcards

1
Q

“alkohol myopia”

A

Det betyr at de bare tenker på den morsomme eller spennende følelsen de får, og ikke på de mulige farene ved handlingene sine.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Angstmedesiner: Valium

A

Hjelper folk å slappe av ved å roe ned hjernen. De gjør dette ved å øke et kjemisk stoff i hjernen som heter GABA.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Barbiturater og benzodiazepiner

A

To typer medisiner som kan brukes for å hjelpe folk med å sove eller føle seg roligere. Barbiturater er gamle medisiner som kan være veldig farlige og vanedannende. Benzodiazepiner, som Valium, kan også være vanedannende, og folk kan bli avhengige av dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Stimuleringer:

A

Gjør deg mer våken og gir deg mer energi ved å øke hjertefrekvensen, blodtrykket og pusten. De kan gjøre deg glad, men kan også gjøre deg mer irritabel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kokain

A

Kokain er et sterkt stimulerende stoff som påvirker hjernen og kroppen på flere måter:

Økt Energi og Våkenhet: Kokain gjør deg mer våken og energisk ved å øke aktiviteten i hjernen. Du føler deg ofte mer selvsikker og opplagt.
Økt Puls og Blodtrykk: Det får hjertet ditt til å slå raskere og blodtrykket til å stige, noe som kan være farlig.
Eufori: Mange opplever en intens følelse av glede og eufori når de bruker kokain.
Irritabilitet og Angst: Selv om kokain kan gi en følelse av velvære, kan det også føre til irritabilitet, angst, og paranoia.
Risiko for Avhengighet: Kokain kan være svært vanedannende, og folk som bruker det regelmessig kan bli avhengige.
Hjernepåvirkning: Kokain øker nivåene av dopamin, et kjemisk stoff i hjernen som er knyttet til belønning og glede, men det kan også skade hjernens struktur og funksjon ved langvarig bruk.
Bruk av kokain kan være veldig farlig og føre til alvorlige helseproblemer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Amfetamin

A

Amphetaminer er en type stimulerende stoff som påvirker hjernen og kroppen.
Økt Aktivitet: De gjør deg mer våken og energisk ved å øke aktiviteten i hjernen. Du blir mer fokusert og opplagt.
Høyere Puls og Blodtrykk: De får hjertet ditt til å slå raskere og blodtrykket til å stige.
Eufori: Mange føler seg veldig glade eller “oppe” når de bruker amphetaminer.
Irritabilitet og Angst: I tillegg til å føle seg euforisk, kan du også bli mer irritabel eller engstelig.
Økt Risiko for Avhengighet: Amphetaminer kan være svært vanedannende, og regelmessig bruk kan føre til avhengighet.
De påvirker hjernen ved å øke nivåene av visse kjemiske stoffer som dopamin, som er knyttet til belønning og glede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

MDMA

A

Ecstasy, eller MDMA, er et stoff som gir en følelse av eufori og økt empati. Når du bruker ecstasy:

Eufori: Du føler deg veldig glad og energisk.
Empati: Du kan føle deg mer knyttet til andre og ha en større forståelse for følelsene deres.
Økt Puls og Temperatur: Det kan øke hjertefrekvensen og kroppstemperaturen, noe som kan være farlig.
Forstyrrelser i Sinne: Det kan påvirke hukommelsen og evnen til å tenke klart.
MDMA påvirker hjernen ved å øke nivåene av kjemiske stoffer som serotonin, dopamin og noradrenalin. Bruk av ecstasy kan ha helsefarer og risiko for avhengighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Opiater

A

Opiater er en gruppe stoffer som kommer fra opiumsvalmuen eller er laget for å etterligne de naturlige stoffene. De brukes ofte som smertestillende medisiner. Her er hva opiater gjør:

Smertelindring: De lindrer smerte ved å påvirke hvordan hjernen og kroppen oppfatter smerte.
Eufori: De kan gi en følelse av velvære og glede.
Søvnighet: Opiater kan gjøre deg veldig trøtt og søvnig.
Redusert Respirasjon: De kan bremse pusten, noe som kan være farlig ved overdose.
Avhengighet: Langvarig bruk kan føre til avhengighet, hvor du føler et sterkt behov for stoffet og får abstinenssymptomer når du prøver å slutte.
Opiater påvirker hjernen ved å øke nivåene av kjemiske stoffer som endorfiner, som reduserer smerte og gir en følelse av belønning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hallusinogener

A

Hallusinasjoner er stoffer som endrer hvordan du oppfatter virkeligheten og kan få deg til å se eller høre ting som ikke er der. Eksempel: LSD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Marijuana

A

Marijuana, også kjent som cannabis, er et rusmiddel laget av plantene Cannabis sativa eller Cannabis indica.

Marijuana påvirker hjernen ved å feste seg til spesielle områder som kalles reseptorer. Dette endrer hvordan hjernen bruker kjemikalier som dopamin, som er knyttet til følelser av belønning og glede

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fra gener til kultur: Determinate av dop effekt:

A

Hvordan folk reagerer på rusmidler kan avhenge av flere faktorer:

  1. Gener
    2.Psykolgiske faktorer
    3.Miljø
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er hypnose?

A

Hypnose gjør deg rolig og veldig konsentrert. Det kan hjelpe deg med å håndtere problemer eller endre vaner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Bevissthet

A

Bevissthet er evnen til å være våken, oppmerksom og klar over seg selv og omgivelsene. Det betyr å kunne tenke, føle og oppfatte hva som skjer rundt deg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Selvrapporteringstiltak

A

Ber folk om å beskrive deres indre opplevelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Atferdstiltak

A

Atferdstiltak er handlinger eller strategier som brukes for å endre, forbedre eller kontrollere noens atferd. Dette kan være regler, belønninger eller konsekvenser som skal hjelpe en person å oppføre seg på en bestemt måte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Elefanten Happy

A

Elefanten Happy deltok i et kjent eksperiment for å teste selvbevissthet, kjent som speiltesten. I dette forsøket fikk hun en X markert på hodet uten at hun kunne se det bli gjort. Da hun så seg selv i et speil, gjenkjente hun markeringen og prøvde å ta på det området på sitt eget hode, noe som tyder på at hun forsto at speilbildet var en refleksjon av henne selv. Dette viser en form for selvbevissthet, en evne som bare noen få dyr har, som elefanter, delfiner, og store aper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Freuds synspunkter:

A

Han foreslo at menneskesinnet består av tre bevisstnivåer:

1.Det bevisste sinnet: inneholder oppfatninger som vi for øyeblikket er klar over

2.Førbevissthet: er utenfor gjeldende bevissthet, men kan lett gjenkalles under visse forhold

3.Ubevissthet: hendelser som ikke kan bringes inn i bevisst bevissthet under vanlige omstendigheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kognitive psykologer

A

Kognitive psykologer studerer hvordan hjernen behandler informasjon, som tanker, minner og problemløsning.

19
Q

Et nevralt bevissthetsgrunnlag

A

Beskriver ganske enkelt en nevrologisk tilstand som korrelerer med en bestemt bevissthetstilstand, eller en som direkte genererer bevissthet. Mange teoretikere foreslår at sinnet består av separate informasjonsbehandlingsmoduler.

20
Q

Globale arbedsrommodeller

A

Globale arbeidsrommodeller beskriver hvordan hjernen organiserer og håndterer informasjon på en helhetlig måte, slik at ulike mentale prosesser samarbeider effektivt.

21
Q

The Cocktail party effect

A

Cocktailparty-effekten er når du kan fokusere på én samtale på en travelt fest, selv om det er mye støy rundt deg. Hvis noen nevner navnet ditt, kan du straks høre det, selv om du ikke aktivt lyttet. Dette viser hvordan hjernen din kan oppdage viktige ting selv når du er opptatt med noe annet.

22
Q

Broadbent model (1958)

A

Broadbent’s filterteori forklarer hvordan vi fokuserer oppmerksomheten vår. Ifølge Broadbent bruker vi et tidlig filter for å bestemme hvilke lyder eller samtaler vi skal lytte til, mens resten blir ignorert. Problemet med denne teorien er at den ikke forklarer hvordan vi raskt kan skifte oppmerksomhet når vi for eksempel hører navnet vårt nevnt. Det antyder at det er en annen, mer fleksibel måte å håndtere oppmerksomhet på som ikke bare er et enkelt tidlig filter.

23
Q

Treisman´s attention model:

A

Treisman’s attention model sier at i stedet for å blokkere uønsket informasjon helt, dempes den. Dette betyr at all informasjon behandles, men bare den som ikke er dempet, når bevisst oppmerksomhet. Modellen forklarer hvordan vi kan legge merke til viktige stimuli og raskt bytte fokus ved å endre hvor mye vi demper forskjellige informasjonsstrømmer.

24
Q

Hvorfor trenger vi søvn?

A

Søvn hjelper kroppen med å reparere seg selv, regulere hormoner, håndtere stress, forbedre hukommelse og konsentrasjon, og styrke immunforsvaret. Det er viktig for både fysisk og psykisk helse.

25
Q

Hva er søvnforstyrrelser?

A

Søvnforstyrrelser er problemer som gjør det vanskelig å sove godt. De kan påvirke helsen og gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen.

26
Q

Hva er noen vanlige søvnforstyrrelser?

A

Insomnia: Vanskeligheter med å sove eller våkne for tidlig.
Narkolepsi: Overdreven søvnighet, søvnanfall, og hallusinasjoner.
REM-søvnforstyrrelse: Handlingen ut drømmer fysisk.
Søvngjengeri: Gå eller gjøre ting i søvne.
Søvnapne: Pusten stopper og starter gjentatte ganger under søvn.

27
Q

Hva er drømmer?

A

Drømmer er mentale opplevelser som skjer under REM-søvn og kan være både logiske og ulogiske. De kan reflektere tanker, følelser, eller bekymringer.

27
Q

Hva kritiseres ved Freuds teori?

A

Kritikken er at drømmer kan tolkes på mange måter og at teorien er subjektiv.

28
Q

Hva er Freuds teori om drømmer?

A

Freud mente at drømmer hjelper med å oppfylle ubevisste ønsker. Han delte drømmer i to typer:

Manifest innhold: Det man husker av drømmen.
Latent innhold: Den skjulte, psykologiske betydningen av drømmen.

29
Q

Hva er dagdrømmer?

A

Dagdrømmer er tanker og fantasier vi har når vi er våkne. De kan være minner, fantasier, eller fremtidsvisjoner.

30
Q

Hvordan påvirker stoffer hjernen?

A

Stoffer kan endre hjernens kjemi, påvirke humør og oppførsel, og kan føre til avhengighet og hjerneskader.

30
Q

Hva er narkotikainduserte tilstander?

A

De er endringer i bevisstheten som skjer når man tar stoffer. Stoffer kan påvirke tanker, følelser, og oppfatninger.

31
Q

Hva er hypnose?

A

Hypnose er en tilstand av dyp avslapning hvor man kan være mer åpen for forslag. Det kan brukes terapeutisk for å endre atferdsmønstre og hjelpe med forskjellige problemer.

32
Q

Hva betyr det å ha delt oppmerksomhet?

A

Delt oppmerksomhet betyr at du prøver å gjøre flere oppgaver samtidig. For eksempel, å snakke i telefonen mens du ser på TV. Hvordan godt du klarer dette, avhenger av hvor like oppgavene er.

32
Q

Hva er endringsblindhet?

A

Endringsblindhet skjer når du ikke legger merke til at noe har blitt endret, selv om endringen er åpenbar. For eksempel, du kanskje ikke legger merke til at en person har byttet klær mellom to bilder.

32
Q

Hva gjør den suprachiasmatiske kjernen (SCN)?

A

SCN er en del av hjernen som fungerer som kroppens biologiske klokke. Den hjelper til med å regulere søvn- og våkenrytmer ved å reagere på lys.

32
Q

Hva skjer når døgnrytmen vår blir forstyrret?

A

Når døgnrytmen blir forstyrret, kan det føre til helseproblemer som depresjon, søvnproblemer og økt risiko for sykdommer som hjertesykdom og diabetes.

33
Q

Hva skjer i de ulike stadiene av søvn?

A

Trinn 1: Lett søvn hvor du lett kan våkne. Øynene beveger seg sakte og musklene begynner å slappe av.

Trinn 2: Lett søvn hvor kroppstemperaturen synker, og du er litt dypere i søvn enn i trinn 1.

Trinn 3: Dyp søvn hvor kroppen reparerer seg selv, og det er vanskelig å våkne. Hjertefrekvensen er lavest.

Trinn 4 (REM-søvn): Drømmestadiet hvor øynene beveger seg raskt, pust og hjertefrekvens blir variabelt, og musklene er midlertidig lammet.

34
Q

Hvordan regulerer hjernen søvn?

A

Hjernens ulike områder kontrollerer forskjellige aspekter av søvn. Noen deler hjernen hjelper deg å sovne, mens andre styrer REM-søvn, inkludert øyebevegelser og muskellammelse.

35
Q
A
36
Q
A
37
Q
A
38
Q
A