Kapittel 5 - Ressurser, bosetning og næringsliv i Norge

Question 1

Hva menes med begrepet ressurs?

Answer 1

Kilde til forsyninger som kan skape goder eller nytte. Energi, krefter eller fysisk materiale.

Question 2

Hva menes med kulturressurser?

Answer 2

Det som menneskene har skapt gjennom intellektuelt og fysisk arbeid.

Question 3

Hvilke forutsetninger må være til stede for at en naturforekomst kan være en aktuell ressurs?

Answer 3

Man må vite om den, det må være lønnsomt å utnytte den, og teknologi for å utnytte den må være på plass.

Question 4

Hva er materialressurser?

Answer 4

Ressurser som kan brukes til å lage nyttegjenstander eller byggverk.

Question 5

Hva er energiressurser?

Answer 5

Ressurser brukt som mat og oppvarming, og til å drive maskiner og transportmidler. Energiressurser trengs også til utvinning og bearbeiding med materialressurser.

Question 6

Hva er fornybare ressurser?

Answer 6

Ressurser som tar det tar kort tid å fornye eller danne. Ressursen blir dermed ikke oppbrukt.

Question 7

Hva er ikke-fornybare ressurser?

Answer 7

De dannes langsomt, over millioner av år, og tømmes fort med dagens forbruk. Olje, kull, gass.

Question 8

Hva er gjenvinnbare ressurser?

Answer 8

Ressurser som kan resirkuleres og brukes om igjen, slik som jern, glass eller aluminium.

Question 9

Hva er den viktigste fornybare ressursen?

Answer 9

Solinnstråling, fordi den danner varme og energi til kretsløp på jorden.

Question 10

Hva er betinget fornybare ressurser?

Answer 10

Ressurser hvor kvalitet og mengde avhenger av vår utnytting, slik som med fiske/overfiske, og jordbruk/bebyggelse. Også frisk luft, naturlandskaper og ren jord.

Question 11

Hva er grønne ressurser?

Answer 11

Plante- og dyrebestander, gjennom fotosyntesen produseres det i næringskjedene ressurser.

Question 12

Hva menes med bærekraftig utvikling?

Answer 12

Å dekke dagens behov uten å ødelegge for kommende generasjoners behov. Overlevere det samme ressursgrunnlaget til kommende generasjoner.

Question 13

Eksempler på bærekraftig utvikling?

Answer 13

Mer gjenvinning, redusert energiforbruk, vern om biologisk mangfold og miljø.

Question 14

Eksempler på ikke-bærekraftig utvikling?

Answer 14

Miljøforurensning, økt CO2 utslipp, overforbruk av betinget fornybare ressurser slik som fiske.

Question 15

Hva er et postindustrielt samfunn?

Answer 15

Samfunn hvor sysselsettingen vokser i tertiær- og kvartærnæringene, mens den avtar i industrien. Kunnskap og høyteknologi er her minst like viktig som naturressurser.

Question 16

Hvilke sektorer er det vanlig å dele næringslivet inn i?

Answer 16

Primærnæringer, sekundærnæringer, tertiærnæringer, og kvartærnæringer under tertiærnæringer.

Question 17

Hva er primærnæringer?

Answer 17

Fremstiller og utvinner råvarer, slik som jordbruk og fiske. Spredtbygde strøk.

Question 18

Hva er sekundærnæringer?

Answer 18

Bearbeider og produserer ferdigvarer, slik som olje- og gassvirksomhet, industri og håndverk. Industribedrifter ofte anlagt nær råvare- og energikilder. Men også nær forbindelse til markedet.

Question 19

Hva er tertiærnæringer?

Answer 19

Formidler og selger varer eller tjenester til forbrukere, slik som handel og forretning, transport, offentlig forvaltning, rettsvesen og forsvar. Ofte lokalisert i tettbygde strøk.

Question 20

Hva er kvartærnæringer?

Answer 20

Forskning, medier og teknologiutvikling. Kunnskapsbasert form for næring.

Question 21

Hva menes med lokaliseringfaktorer for industri?

Answer 21

Industrivirksomhet i nærheten av råvarer og energi, og industrivirksomhet i nærheten av markeder eller transportmidler.

Question 22

Hvordan har næringsstrukturen endret seg i Norge fra 1900 til i dag?

Answer 22

Fra 1950 til i dag har sekundær og primærnæringene som besto av over halvpartene av befolkningen, gått kraftig ned, mens tertiærnæringer har gått kraftig opp. Dette er grunnet rasjonalisering, automatisering og billigere arbeidskraft i utlandet.

Question 23

Hvor stort jordbruksareal har Norge?

Answer 23

Bare rundt 3 %, mot Danmarks over 50 %.

Question 24

Nevn noen viktige grunner til å opprettholde jordbruksnæringen i Norge?

Answer 24

Trygg mat, kulturlandskap, bevare bosetning i distrikter og bygder.

Question 25

Hvilke faktorer danner naturgrunnlaget for jordbruket?

Answer 25

Klima, terreng, jordsmonnets dybde og fruktbarhet.

Question 26

Hvilke andre forhold enn naturgrunnlaget har betydning for hva den enkelte bonden produserer?

Answer 26

Markedsforhold og «Regional spesialisering», som går ut på at norske bønder blir subsidiert for å drive den type jordbruk som er best egnet.

Question 27

Hva slags jord i norge er best å dyrke i?

Answer 27

Dyrkingsjord med marin leire eller næringsrike bergarter.

Question 28

Hva er typiske trekk ved jordbruket på Jæren?

Answer 28

Flatt landskap på dyp morenejord, egnet til husdyrhold og grønnsak- og potet dyrking. Fuktig og vindfylt klima.

Question 29

Hva er typiske trekk ved jordbruket i Trøndelag og på Østlandet?

Answer 29

Marin leire og morenejord. De største gårdsbrukene, økonomisk støtte til korndyrking. Gunstig klima og flatt terreng. Grønnsaksdyrking på sørlandet.

Question 30

Hva er typiske trekk ved jordbruket i dal- og fjellbygdene?

Answer 30

Mindre gårder, oppstykket areal, klimatisk grense, mest kjøtt og melk men også korn og poteter i lavereliggende dalfører i sør. Gårder på elvesletter og i bunnen av daler i sandholdige elveavsettninger. Sauehold. Enkelte fjorder som Hardanger dyrker frukt. I Nord-Norge husdyrhold og gress.

Question 31

Nevn noen karakteristiske kjennetegn ved det moderne jordbruket i Norge?

Answer 31

Handelsjordbruk, produsering for marked. Rasjonell drift og mekanisering, større gårder med mer område per gårdsbruk.

Question 32

Hva er næringsmiddelindustrien?

Answer 32

Bearbeiding av ressurser fra gårdsbruk og fiske. Møllere, bakerier, ysterier, slakterier, kjøtt- og fiskeforedlingsbedrifter, hermetikkindustri, bryggerier og mineralvannfabrikker.

Question 33

Hva betyr det at næringsmiddelindustrien kan ha både et råvareorientert og et markedsorientert lokaliseringsmønster?

Answer 33

Råvareorientert for å transportere råvarene kortest mulig til foredling, og markedsorientert med rasjonalisering og større bedrifter i sentrale strøk.

Question 34

Hvor mye av Norge er dekket med skog?

Answer 34

Norge er dekket med 37 % skog, men mye er ikke produktiv skog på grunn av terreng og framkomst.

Question 35

Hvilket treslag er viktigst i Norge og hvordan er utbredelsen av dette slaget i landet?

Answer 35

Gran er det viktigste treslaget i Norge, det har størst utbredelse på Østlandet og i Trøndelag der det er høy temperatur i vekstsesongen.

Question 36

Hvor er det mest produktiv skog?

Answer 36

Mesteparten av den produktive skogen finner vi på Østlandet og i Trøndelag.

Question 37

Hvilket fylke har mest skog?

Answer 37

Hedmark har desidert mest skog, både furu og gran.

Question 38

Nevn noen kjennetegn ved moderne skogbruk?

Answer 38

Betydelig mekanisering, rasjonalisering, effektivt bruk, nedgang i antall sysselsatte.

Question 39

Nevn noen grunner til at det kan oppstå konflikter mellom skogbrukinteresser og andre interesser om skogressursene?

Answer 39

Det blir økonomiske interesser mot rekreasjon og naturvern interesser. Skogeiere vil ha mest mulig inntjening av skogen, mens biologer og naturvernere vil verne om økosystem og biologisk mangfold, samt rekreasjonsmulighetene.

Question 40

Hva er skogindustri?

Answer 40

Der tømmeret bearbeides, innbefatter både trevareindustri og treforedlingsindustri.

Question 41

Hva er trevareindustri?

Answer 41

Der tømmeret blir skåret opp, høvlet, og bearbeidet byggematerialer, møbler og andre varer.

Question 42

Hva er treforedlingsindustri?

Answer 42

Tømmeret foredles til trefiber- og sponplater, og cellulose som kan brukes til å lage papir og papp. ved, flis og pellets til oppvarming. Også nylig bioenergi.

Question 43

Fortell litt om lokaliseringsmønsteret til skogindustrien i Norge?

Answer 43

Råvareorientert, ved elvene og skogområder. Sagbruk og treforedling ved fosser som energikilde. Eksportbedrifter nederst i elvene, slik som i Drammen og Larvik.

Question 44

Nevn noen grunner til at Norge er blant de største fiskerinasjonene i verden?

Answer 44

Lang kystlinje, relativt grunt hav langs kontinentalsokkelen (300m), varme strømmer sørfra som møter kalde strømmer nordfra, oppveiling eller oppvirvling av næringsrikt bunnvann langs kysten, lange tradisjoner for fiske, og teknologi.

Question 45

Hvilke arter er de viktigste i den norske fiskerinæringen?

Answer 45

Sild, torsk, makrell, sei og lodde.

Question 46

Nevn et par grunner til at det er så mye fisk langs norskekysten?

Answer 46

Varme strømmer fra sør møter kystvann utvannet av elver, det dannes strømvirvler, og næringsrikt bunnvann flyter oppover og forsyner planteplanktonet som er næringsgrunnlaget for fisken. Det samme skjer også lenger ute Norskehavet der kaldt vann fra nord møter varmt vann fra sør.

Question 47

Hva var bakgrunnen for innføringen av fangstkvoter i fiskeriene?

Answer 47

På grunn av 1950-tallets overfiske. Sildestammen var i ferd med å bli utryddet og tok seg ikke opp igjen før på 1980-tallet. Effektive trålere kan fiske opp for mye, og derfor er det regulert.

Question 48

Hva er økonomiske soner?

Answer 48

En økonomisk sone går 200 nautiske mil (370 km), og her kan det enkelte land bestemme over fiskeressursene, og hvem som får fiske.

Question 49

Fortell litt om oppdrettsnæringen?

Answer 49

Høyere produksjonsverdi enn fangstverdi fra de tradisjonelle kystfiskeriene, mest laks og ørret, stor eksport, Norge verdens ledende innen laks og ørret. Kan føre til miljøproblemer med fiskesykdommer og oppblomstring av plankton pga utslipp.

Question 50

Hva er fiskeindustrien?

Answer 50

Fiskemottak, videreformidling, hermetikk, fryseri, og virksomheter som lager fiskemel, fiskeolje og tran.

Question 51

Beskriv endringene i fiskeindustrien?

Answer 51

Fabrikktrålere med fiskefiltrering og foredling gjør at fangsten ikke leveres til fiskeindustrien på land. Flytting av produksjon til lavkostland. Gått fra 100 til 10 anlegg fra 1970-2012.

Question 52

På hvilke måter står Norge i en særstilling med hensyn til energiproduksjon og energibruk?

Answer 52

Vi pumper opp olje og gass, som er verdens viktigste energikilde og eksporterer mye av det rundt i verden, og vi har vannkraft til å danne nok elektrisk strøm for vårt eget bruk.

Question 53

Hvilke naturgitte forhold legger grunnlaget for våre vannkraftressurser?

Answer 53

Høye fjell, polarfrontens lavtrykk, bratte daler, iseroderte innsjøer.

Question 54

Hva skjer når det er for lite strøm ett sted i Norge?

Answer 54

Da blir det gjennom samkjøringsnettet transportert strøm dit det trengs fra et annet sted med for mye strøm. Hvis det er tørre perioder Norge kjøpe strøm fra naboland gjennom overføringsnett.

Question 55

Nevn noen miljøkonsekvenser i forbindelse med vassdragsutbygging?

Answer 55

Neddemte vann, ødeleggelse av særegen norsk natur, bygging i ellers øde områder, store stygge master for å levere strøm.

Question 56

Hva er argumentene for å bygge ut vannkraftverk?

Answer 56

Ren energi, energitilgang i distrikter, arbeidsplasser.

Question 57

Hva er kraftkrevende industri?

Answer 57

Industri som krever veldig mye energi i produksjonen. Går mye ut på å omdanne materiale, for eksempel ulike jerntyper eller nikkel.

Question 58

Hva betyr energiorientert lokalisering?

Answer 58

At industribedriftene er lokalisert like i nærheten av energiressursen, altså vannkraft i Norge. Flere steder i Norge er det kraftkrevende industri i blant annet daler og ved elveutløp.

Question 59

Hva slags produkt av kraftkrevende industri er viktigst i Norge?

Answer 59

Aluminium er det viktigste produktet og vi eksporterer mye av det til utlandet.

Question 60

Hvordan startet oljeeventyret i Norge?

Answer 60

I 1971 da Philips Petroleum, etter å nesten gi opp, plutselig støtte på et svært oljereservoar som fikk navnet Ekofisk.

Question 61

Hvor stor i verden er Norge på olje og gass?

Answer 61

Som Norges viktigste desidert største næring, er Norge den sjuende største oljeeksportøren, og den nest største gasseksportøren. Når der sagt sies eksporterer Norge nesten alt som pumpes opp, i motsetning til land som USA som har et stort forbruk innenlands.

Question 62

I hvilke 3 hovedområder er den norske kontinentalsokkelen delt inn i?

Answer 62

Nordsjøen (sør), Norskehavet (vest), og Barentshavet (nord).

Question 63

Forklar kort hvordan olje og gass blir dannet?

Answer 63

Dannet av rester av dyr og planter for millioner år siden, blanding av slam og organiske rester, trykk og økt temperatur, blir først faste bergarter, 70-100 grader organisk materiale til olje, gass under høyere varme.

Question 64

Hva er en kildebergart?

Answer 64

Bergart som inneholder mye petroleum. Leirskifer i Norge, porøs bergart som holder på olje og gass slik svamp holder vann.

Question 65

Hva er en reservoarbergart?

Answer 65

Olje og gass sivet opp i en porøs bergart, og samlet i små porer og hulrom. Sandstein og oppsprukket kalkstein i Norge.

Question 66

Hva menes med takbergart?

Answer 66

Bergart som ligger som lokk over reservoarbergarten. Kan være tett leirskifer. Omvendt kopp over kilde- og reservoarbergarten.

Question 67

Hva er en petroleumsfelle?

Answer 67

For at olje og gass samles opp, må være kildebergart, reservoarbergart og takbergart som et lokk over de to andre slik at oljen og gassen ikke siver ut. Kan også dannes ved forkastninger og saltplugger.

Question 68

Når ble eierretten over Nordsjøområdene utrettet?

Answer 68

Etter det i 1959 ble funnet olje og gass utenfor Nederland.

Question 69

Hva betyr olje- og gassvirksomheten for Norge?

Answer 69

Økte inntekter, muligheter til investeringer innenlands som i vei, telenett og helsevesen, velferdsgoder, 250 000 sysselsatte på en eller annen måte knyttet til aktivitetene på norsk sokkel, pensjonsfondet.

Question 70

Hvilken betydning har olje- og gassvirksomheten for andre næringer i Norge?

Answer 70

For leverandørindustrien, de som leverer varer og tjenester, norsk kompetanse og teknologi. Eksporterer kompetanse og teknologi til også utlandet. Også virkninger for samferdsel, varehandel, bygg og anlegg, bank og forsikring.

Question 71

Hva er petrokjemisk industri?

Answer 71

Bearbeiding av olje og gass ved store ilandføringsanlegg, blant annet produksjon av plast, diesel, bensin eller metanol.

Question 72

Beskriv den petrokjemiske industrien i Norge ved å bruke ett eller flere eksempler?

Answer 72

På Mongstad utenfor Bergen er et svært industriområde for omforming av olje og gass. Der er det råoljeterminal, oljeraffineri og et gassanlegg. Råolje håndteres, oljen raffineres og gassanlegget gir energi, damp og varme. På Tjeldbergodden på Nordmøre produseres metanol og flytende gass.

Question 73

Hvilke miljøkonsekvenser er nyttet til olje- og gassutvinning?

Answer 73

Utslipp ved boring og leting etter olje og gass, utbygging, produksjon, tankskipforlis, uhell på plattform eller ved transport feks i oljeledninger slik som skjedde utenfor Florida. Utslipp kan skade planter og dyreliv. CO2 utslipp er også mye fra olje og gass.

Question 74

Eksempler på oljeberedskap?

Answer 74

Oljelenser, kjemikalier og oljeopptakere.

Question 75

Hvordan fanges CO2 på olje- og gassfeltene?

Answer 75

CO2 fanges og pumpes ned igjen i reservoarer som er delvis tømt, slik at det kan presses ut enda mer olje og gass. Alt fra 800 til 2500 m under havbunnen.

Question 76

Hvilke miljøproblemer er det i Barentsregionen tilknyttet olje- og gassutvinning?

Answer 76

Blant annet fiskebestanden der og at det er oppvekstområde for nordarktisk torsk. Utslipp kan få store negative følger også for den etablerte fiskenæringen.

Question 77

Hva er bosetningsmønster?

Answer 77

Hvordan befolkningen er fordelt i et land.

Question 78

Hvor stor andel norske bor langs kysten?

Answer 78

Rundt tre firedeler.

Question 79

Hvilke næringer gir grunnlag for spredt bosetning?

Answer 79

Generelt primærnæringer, slikt som fiske og jord- og gårdsbruk.

Question 80

Hva har ført til fraflytting fra mange spredte bosteder i Norge?

Answer 80

På slutten av 1800-tallet utvandret mange til Amerika, på 1950 tallet trakk ny industri i byene til seg folk, og senere er en del fiskevær blitt fraflyttet fordi større båter trekker inn i større havner, slik som Tromsø og Ålesund.

Question 81

Hva utviklet den tidlige industrien seg i Norge?

Answer 81

På 15-1600 tallet ble det drevet gruvedrift på etc Røros og Kongsberg, sagbruk i nærhet til elver, og bysamfunn av kjøpesteder med havner eksporterte og importerte slik som i Drammen (Bragernes) og Halden (Fredrikshald).

Question 82

Hvilke næringer gir grunnlag for tett bosetning?

Answer 82

Sekundærnæringer og tertiærnæringer.

Question 83

Hva menes med ensidige industristeder og hva slags eksempler er der?

Answer 83

Steder som trekker til seg bosetning med grunnlag i én industribedrift, slik som blant annet energikrevende aluminiumsverk som ble plassert i avsidesliggende strøk for den korte forbindelsen til energikilden i vannkraften. Blant annet Høyanger og Årdal.

Question 84

Hvorfor kan ensidige industristeder være sårbare?

Answer 84

Fordi svingninger i økonomien til industribedriften vil påvirke befolkningen i stor grad særlig hvis det ikke er annet jobb å få på plassen. Nyere teknologi kan også være med på å legge slike steder øde, som med dagens strømledninger med mye bedre kapasitet til å frakte strøm over store avstander.

Question 85

Hva er hjørnesteinsbedrifter?

Answer 85

Bedrifter hvor beboelsen rundt eksisterer av den grunn at den ene bedriften driftes.

Question 86

Hva betyr begrepet sentrale funksjoner?

Answer 86

Det betyr byer og tettsteders tilbud av offentlige tjenester som skole, sykehus og forvaltning, samt private næringsdrivende varer og tjenester.

Question 87

Hva betyr begrepet sentralstedhierarki?

Answer 87

Jo fler sentrale funksjoner et sted har, jo høyere på sentralstedhierarkiet er det. Slik som Oslo som er øverst med hovedstadsfunksjon for hele landet og sentralkontorer for ulike næringsmiddelbedrifter.

Question 88

Eksempler på typiske sentrale funksjoner vi finner på mindre tettsteder større tettsteder og i store byer?

Answer 88

Mindre tettsteder blir regionsenter slik som Fagernes for Valdresregionen, større tettsteder får gjerne fylkesadministrasjon for hele fylket, og store byer blir gjerne landsdelssentre med sentrale funksjoner for hele landsdelen.

Question 89

Beskriv og forklar noen hovedtrekk i Norges bosetningsmønster?

Answer 89

Økt urbanisering etter 1800-tallet, mye bosetning langs kysten, og økt behov for transport.

Question 90

Nevn noen årsaker til bydannelse og byvekst?

Answer 90

Industrialisering, økt behov for servicenæringer, urbanisering, tertiær- og kvartærnæringer.

Question 91

Hva er urbanisering?

Answer 91

Når stadig flere mennesker bor i byer og tettsteder. Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og tettsteder.

Question 92

Hva menes med konurbasjon?

Answer 92

Der to byer i nærheten tidligere hadde landsby mellom seg, har blitt til ett sammenhengende tettbygd område. Eksempler er Stavanger-Sandes og Drammen-Hokksund.