Kapittel 3

Question 1

Hva er mekanisk forvitring?

Answer 1

Når fast fjell eller stein blir brutt opp av fysiske krefter som gjør det om til mindre deler

Question 2

Hva er betegnelsen på forvitring?

Answer 2

At fast fjell eller stein smuldres opp

Question 3

Hva er frostforvitring?

Answer 3

At små sprekker i fjell eller stein blir fylt med piplende vann fra regn, og som fryser til når det blir under frysepunktet, og som da utvider seg med 10 % på grunn av vannet fryser. Da øker trykket og når dette skjer mange nok ganger vil steinen eller berget gi etter og det vil sprekke opp og løsne en del

Question 4

Hva er solsprengning?

Answer 4

Skjer gjerne i ørkener når temperaturforskjellene er så voldsomme at om dagen når det er veldig varmt, vil mineralene utvide seg, og når det er kaldt om natten, under frysepunktet, vil de trekke seg sammen. De ytterste berglagene kan da langsomt sprenges i stykker

Question 5

Hva er trykkavlastning?

Answer 5

Når en dypbergart som granitt har størknet kilometer under overflaten, og lagene over vil utgjøre et stort trykk på granitten under. Etter hvert som berglagene på overflaten forvitrer og slites bort, vil tilslutt granitten ligge åpen i dagen. Da vil det ikke være trykk på granitten lenger og derfor vil den utvide, altså avlasting av trykket, og de øverste lagene vil sprekke opp slik som lag i en løk

Question 6

Hva er kjemisk forvitring?

Answer 6

Når berggrunn utsettes for vann med oppløste gasser, surt vann, da kan vannet løse opp mineralene i bergarten

Question 7

Hva er surt vann?

Answer 7

Blant annet Karbondioksid som i luften er løst opp i regnvann

Question 8

Hva skjer når kalkstein forvitrer?

Answer 8

Det foregår kjemisk forvitring og kalksteinen blir sakte løst opp av surt vann, eller enda mye saktere hvis det er rent vann

Question 9

Hvordan dannes en kalksteinshule?

Answer 9

Ved at der det er en viss tykkelse på kalkberget, vil vannet etter hvert forsvinne fra overflaten og danne underjordiske løp, som etter lang tid videre kan danne grotter og huler

Question 10

Hva er erosjon?

Answer 10

Når ytre krefter sliter i stykker fjell og berg, og transporterer partikler og avsetter de et annet sted. Både løsmasser og berggrunn kan eroderes, for eksempel i en elv

Question 11

Hva er eroderende krefter?

Answer 11

Blant annet vann, vind, bølger, isbreer og tyngdekraften

Question 12

Hva er en landform?

Answer 12

Et avgrenset område på jordoverflaten, med form avhengig av påvirkende krefter, materiale, og hvor lang tid prosessene har tatt

Question 13

Hva er forskjellen på gammel og ung landform?

Answer 13

En gammel landform er landformer som er blitt dannet før paleogen og som har rolige og langstrakte linjer, slik som vidder. En ung landform er dannet i kvartær og neog-tiden, etter dinosaurene. De er dannet ved elve og bre-erosjon, og er alpine og har bratte fjell og dype daler, altså erodert ut fra gamle landformer

Question 14

Når er kvartærtiden?

Answer 14

De siste 2 og en halv millioner år til siste istid. Relativt kort periode

Question 15

Når er neogentiden?

Answer 15

Fra rundt 25 millioner år siden til 2 og en halv millioner år siden

Question 16

Hva er gamle landformer?

Answer 16

En gammel landform er landformer som er blitt dannet før paleogen/tertiærtiden. De er ofte langstrakte, som vidder, og har tatt lang tid til å eroderes og forvitre. De kjennetegnes av rolige linjer og moderate høydeforskjeller

Question 17

Hva er en vidde?

Answer 17

Fjellvidder og skogvidder har små høydeforskjeller og er en form for et gammelt landskap. De er ofte veldig flate og langstrakte, men kan også ha høyder

Question 18

Hva kjennetegner fjell fra gammelt landskap?

Answer 18

De er ofte mykt avrundet og erodert, og glir ned i flater

Question 19

Hva er heilandskap?

Answer 19

Bart fjell, små høydeforskjeller på titalls meter, bratte sider mot forsenkninger og småkupert. Agder og Rogaland

Question 20

Hva er skjærgårdslandskap?

Answer 20

Kyst med småkupert landflate, der høyder blir til øyer og skjær, og forsenkninger til viker og sund. Sørlandet og Sverige

Question 21

Hva er strandflatekyst?

Answer 21

Blanding av gammel og ung landform. Småkupert med høydeforskjeller på opptil 50 meter opp ned. Skarp overgang til høyere fjell inne på landet. Kan strekke seg 60 km utover, som på Helgelandskysten

Question 22

Hva er forskjellen på elvenes erosjonsformer og avsetningsformer?

Answer 22

Erosjonsformer kan være slik som elvegjel eller V-daler og er der elven eroderer, mens avsetningsformer kan være deltaer eller elvevifter og er der elven avsetter løsmasser

Question 23

Hvordan eroderer elven?

Answer 23

De eroderer løsmasser ved at steiner blir slått mot hverandre til mindre korn, ved at hoppende stein kan slå løs stykker i berget i elveleiet, eller ved at steiner skurer over berget og dermed lager slipeformer

Question 24

Hva er elvens slamtransport?

Answer 24

Grumsete vann som er små jordpartikler, de svever øverst på strømvirvlene. Slamtransport kommer gjerne av isbreer eller leirjord, og kan sees langt utover elvens utmunning

Question 25

Hva er elvens bunntransport?

Answer 25

På bunnen av elven der stein og grus ruller, glir og hopper nedover elveleiet

Question 26

Hvordan kan elven transportere ioner?

Answer 26

Ved at det kan foregå kjemisk forvitring i elven som løser opp enkelte mineraler, og de vil da følge strømmen usynlig nedover

Question 27

Hvordan blir en V-dal dannet?

Answer 27

Ved at elven har med høy hastighet strømmet nedover, og erodert seg nedover ved at stein og jord har rast ned i elven etter hvert som elven har blitt dypere og dypere, og elven har dratt med seg løsmaterialet. Dalen blir stadig dypere ved at elven graver seg lenger ned og sidene raser da ut i mer løsmasser. V-dalens bunn er kun like bred som elven selv

Question 28

Hva er en Canyon eller elvegjel?

Answer 28

Der elven strømmer over hardt og fast berg. Det fører til at med tidens løp vil elven kun erodere seg nedover ved at steiner og grus sliper ned berget i elvebunnen. Sidene i en canyon raser ikke ned fordi de består av så hardt berg

Question 29

Hva er en elvevifte?

Answer 29

En avsetningsform i en elv, gjerne der stigningen går fra bratt til slak så elven avsetter mer materiale. Den er smal øverst og bred nederst. Det blir vifteform fordi elven fører med seg avsetninger og etterhvert som løpene fylles igjen, lager elven nye løp og dermed blir det en vifteform til slutt.

Question 30

Hva er et meanderløp?

Answer 30

Svingete og buktende elveløp som både eroderer og avsetter. Det lager svinger som på en slange, elven eroderer i ytterkanten der det er høyest fart, og avsetter i innersvingen der det er lavest fart. Derfor blir det fort dypere i ytterkanten.

Question 31

Hva er en elveslette?

Answer 31

En flat slette hvor elven sorterer og avsetter løsmasser.

Question 32

Hva er kroksjø?

Answer 32

Når det er storflo i en elv med meandersvinger, kan vannet på punkter hvor svingene er tett renne rett over og lage et nytt løp slik at den gamle svingen blir innestengt og etterhvert kan gro igjen til myr.

Question 33

Hva er et delta?

Answer 33

Der elven munner ut i stillestående sjø eller vann og avsetter løsmasser. Det groveste materiale havner innerst mens det finkornete blir ført utover av de døende strømmene. Elven skifter fra side til side ettersom det kommer mer løsmasser og danner dermed deltaformen.

Question 34

Hva er en isbre?

Answer 34

Masse av is og snø som er i bevegelse, danner både erosjonsformer og løsmasseformer i landskapet.

Question 35

For hvor lenge siden hadde siste istid størst utbredelse?

Answer 35

For 22 000 år siden.

Question 36

Når var slutten av siste istid?

Answer 36

11 500 år siden.

Question 37

Hva er mellomistid?

Answer 37

Varme eller milde perioder hvor isbreene kan smelte helt vekk.

Question 38

Hvor mye av Norge er dekt av isbre?

Answer 38

Omtrent 1 % bare

Question 39

Hva er plastisk stoff?

Answer 39

Fast stoff som ikke knuses når det endres, is under trykk.

Question 40

Hvordan dannes en isbre?

Answer 40

En snøfonn som ikke smelter bort om sommeren og som får tilført mer snø om vinteren igjen, vil etter noen år bli trykket sammen til is. De underste lagene kan etter økt trykk bli plastiske, som ikke knuses når formen endres.

Question 41

Hva er breens massebalanse?

Answer 41

Forskjellen mellom hvor mye det smelter om sommeren i forhold til hvor mye ny snø som kommer om vinteren.

Question 42

Hva er breens tæringsområde?

Answer 42

Nedre delen av breen hvor all snø som falt her, pluss litt av bre-isen, vil smelte bort neste sommer.

Question 43

Hva er breens næringsområde?

Answer 43

Den øvre delen av breen, hvor det faller mer snø om vinteren en det smelter bort om sommeren.

Question 44

Hva er breens likevektslinje?

Answer 44

Grensen mellom næringsområdet og tæringsområdet, der det vil være balanse mellom snøfall om vinteren og smelting om sommeren.

Question 45

Hva er bunnmorene, sidemorene, midtmorene og endemorene?

Answer 45

Morene som ligger i forhold til isbreen, midtmorene i midten, endemorene i enden osv.

Question 46

Hva er botnbre?

Answer 46

Snøflekker som ikke smelter bort om sommeren blir til små isbreer når de får tilført mer ny snø enn det som smelter vekk igjen. Dette utvikler seg til en botnbre, som selv eroderer ut en skålform med bratte sider. Vanligste typen i fjellet.

Question 47

Hva er platåbre?

Answer 47

Jostedalsbreen er en platåbre, bre vokst sammen av flere små breer og dekker et større område. Innlandsis kan bli dannet når flere store platåbreer vokser seg sammen.

Question 48

Hva er dalbre?

Answer 48

Briksdalsbreen og bødalsbreen er dalbreer som vokser ut fra platåbreen.

Question 49

Hva menes med skuring i breerosjon?

Answer 49

Det er steiner i forskjellige størrelser som er fastfrosset i brebunnen som skurer, skraper og sliper mot underlaget under breen. Jo større tykkelse på isbreen, jo høyere trykk blir det fra steinene som skurer, som i Sognefjorden hvor isbreene var flere tusen meter tykke og bevegelsen rask, har de skurt og slipt seg 2000 meter ned i grunnen under. Større steiner skaper skuringsstriper.

Question 50

Hva menes med plukking i breerosjon?

Answer 50

Under isbreen kan det finnes vann rundt frysepunktet som kan legge seg i sprekker og fryse til is, frostforvitre i berget, og dermed løsne steiner som frosser fast i breen og med videre.

Question 51

Hvordan får man rundsva?

Answer 51

Det oppstår ved at siden av en fjellknatt som vender mot isbevegelsen blir skurt ned til langstrakte former, mens det i enden av knatten, som ender i samme retning som isbreen, kan bli frostforvitring og plukking, fordi breen ikke får skurt her. Da vil den ende rett nedover her.

Question 52

Hva er alpine landformer?

Answer 52

Større deler av et landskapsområde som er preget av erosjonskrefter fra botnbreer, som har laget alpine former, de ser ut som de i alpene. De er unge landformer.

Question 53

Hvordan danner botnbreer alpine landformer?

Answer 53

Botnbreer eroderer og danner bratte skålformer i fjellet. Frostforvitring i skråningene fører til ras fra fjellet, og stein og løsmasse blir transportert bort med breen. Det både skures og plukkes.

Question 54

Hva skal til for at en tind blir til i alpine landformer?

Answer 54

Ved at tre eller flere botnbreer har erodert fram tinden fra hver sine sider og dannet bratte botndaler.

Question 55

Hvorfor får vi daltrinn som berg og dalbane?

Answer 55

Fordi isbreen eroderer mest der berggrunnen allerede er oppsprukket fra før, og gjør dermed at dalen går i bølger ettersom hvor det er erodert vekk mest.

Question 56

Hvordan ble de lange og dype U-dalene til?

Answer 56

Før istidene hadde elvene erodert ut lange V-daler som endte ut i sjøen, men i et flatere landskap. Det er i disse dalene at de store isbreene har gravd seg ned i og glidd langs. Dalene får U-dal formen fordi det er nederst at breen lager størst trykk og får erodert med seg mest stein og løsmasser. Breen fylte hele dalen og eroderte i hele dalen. Vekslingen mellom elveerosjon og breerosjon mellom istidene og de varmere periodene førte til at dalene ble enda dypere.

Question 57

Hva er hengende daler?

Answer 57

Sidedaler med tynnere breis og derfor mindre trykk til å slipe, skrape og skure undergrunnen enn breen i hoveddalen.

Question 58

Hva er en fjord?

Answer 58

En U-dal som er ekstra dypt gravd ned slik at når isen smeltet og havet steg, kom det inn sjøvann i dalen og ble til fjord. Fjorder er kun der landskapet har vært utsatt for iserosjon.

Question 59

Hva er et isfrontdelta?

Answer 59

Der isbreen ble stående i ro en stund under avsmeltning mot havet, og løsmasser dannet en deltaavsetning.

Question 60

Hva er en fjordsjø?

Answer 60

Vann som ligger like innenfor fjorden bak en bergterskel, er dannet av isfrontdelta som har demmet opp dalen der slik at fjordsjøen ikke kommer inn til vannet. En fjordsjø kan bli veldig dyp, 500 meter.

Question 61

Hva er definisjonen på jord?

Answer 61

Jord er et samlebegrep geologer bruker om løsmasser.

Question 62

Har Østlandet blitt erodert av isbreer?

Answer 62

Ja, men det er langstrakte fjordsjøer som Mjøsa, og en del daler med U-form.

Question 63

Hvorfor er det lite løssmasser i Norge?

Answer 63

Fordi isbreene har ført løsmassene ut i havet.

Question 64

Hva er bunnmorene?

Answer 64

Det er løsmasser som har vært frosset fast inne i eller under isbreen, og som har blitt spredt rundt når isbreene smeltet etter istidene. Bunnmorene kan inneholde alt fra små korn til store steiner og er ikke sortert. Det kan være både dypt og tynt lag.

Question 65

Hvilken type jord er mest vanlig i Norge?

Answer 65

Bunnmorene er den mest utbredte jordtypen i Norge.

Question 66

Hva er israndsavsetning?

Answer 66

Fellesbetegnelse for løsmasseavsetninger med ryggform som er lagt opp foran eller langs sidene av en isbre.

Question 67

Hva er endemorene?

Answer 67

Løsmasser skjøvet framfor seg av isbreen. Kan se ut som buldoserjobb og har en langstrakt rygg. Endemorene er som navnet tilsier enden av isbreens utbredelse.

Question 68

Hva mener vi med hovedtrinnet og Raet?

Answer 68

Den største morenelinjen fra siste istiden. Altså den største endemorenen og vi finner den flere steder i Norge og andre land.

Question 69

Hvordan ble hovedtrinnet til?

Answer 69

I en periode mellom 12 800 år siden til 11 500 år siden der isbreene vokste i en siste framrykning under en kald periode. Landet var presset ned av istyngden, over 100 meter, og brefronten sto mot havet og dannet der isranddeltaer av løsmasser.

Question 70

Hva mener man med marin grense?

Answer 70

Det er der havnivået har vært på sitt høyeste etter siste istid. Innlandsisen presset landet ned og når den smeltet vekk kom sjøen innover landet. Siden det har landet hevet seg igjen. Der det var høyest is var presset størst og derfor er det rundt 200 meter høy marin grense i osloområdet mens det på Jæren er rundt 6 meter.

Question 71

Hva er marin leire?

Answer 71

Finkornet havbunnsjord som vi finner under den marine grensen. Det er materiale som er enten avsatt av elver eller vasket ut av bunnmorene og avsatt lenger nede under landhevingen. Veldig nyttig for korndyrking som i Trøndelag og på Østlandet.

Question 72

Hva er raviner?

Answer 72

Tidligere flat havbunn som etter landheving har blitt gravd ut av elver og bekker, og dermed fått dype V-daler i leirjorden.

Question 73

Hva er skred og ras?

Answer 73

Tyngdekraften som trekker nedover jord, stein eller snømasser.

Question 74

Hva er leire?

Answer 74

De miste partiklene som dannes under forvitring av stein og løsmasser. Leire er under 0,002 mm i diameter. I Norge er det som oftest isbreer som har knust stein til leirepartikler, og det kan bli atskilt annen masse når vann og bølger sorterer leiren for seg selv.

Question 75

Hvorfor bindes marin leire til salt?

Answer 75

Fordi leiren har blitt avsatt i havet og fordi leirpartiklene har form som avklipte flattrykte papirbiter. En korthuslignende struktur blir dannet når saltkrystaller binder leirflakene sammen.

Question 76

Hva er kvikkleire?

Answer 76

Marin leire bindet sammen med saltkrystaller som har fått vasket bort saltet slik at kreftene som binder leiren sammen er svekket, noe som gjør at leiren blir suppelignende og ustabil.

Question 77

Hva skjer ved kvikkleireskred?

Answer 77

Ustabil kvikkleire kollapser plutselig som kort i et korthus, og kan være forårsaket av blant annet graving og flytting av jordmasser. Kvikkleireskred kan skje uten forvarsel og det er noe som flere titusen mennesker i Norge er utsatt for der de bor.

Question 78

Hvordan følger forskere med på rasfareutsatte steder?

Answer 78

NGU (norsk geologiske undersøkelse) må finne sprekkene i berget som kan føre til at steinmasser raser ut, og deretter sette inn instrumenter de kan måle bevegelsene med.

Question 79

Hvor høy kan en flodbølge i Åkneset bli hvis hele den utsatte fjellblokken raser ut?

Answer 79

Opptil 80 meter høy.

Question 80

Hva skjedde i Loen-vannet i 1905 og 1936?

Answer 80

I 1905 falt en enorm steinblokk ut og dro med seg uren nedenfor før den brakte ned i vannet. Dette dannet en 40 meter høy flodbølge som drepte 61 mennesker og totalsmadret bygninger. Geologer sa at fjellet ikke ville rase ut mer så gjenlevende bygde opp igjen sine boplasser. I 1936 skjedde det samme på nytt, bare at denne gangen var det enda kraftigere flodbølge og 73 mennesker ble drept.