Kapittel 4 - Vær og Klima Flashcards

1
Q

Hva er vær?

A

Det vi opplever på ett bestemt tidspunkt av vind, temperatur, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er klima?

A

Klima er gjennomsnitts-været over lang tid og sier noe om hvilke svingninger som skjer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er forskjellen mellom vær og klima?

A

Vær er ett gitt tidspunkt for det som skjer der og da, mens klima går over lang tid og viser svingninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en normal?

A

En 30 års periode som klimaet blir regnet ut for.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er drivkraften bak klima og vær på jorden?

A

Solen er drivkraften bak værsystemene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn tre fordeler ved at jorden har en atmosfære.

A

Den transporterer varme fra underskuddområder til overskuddområder ved at luftmasser settes i bevegelse, Den kan holde drivhusgasser slik at en del av solstrålene går tilbake på jorden og får atmosfæren varmere, og den holder på gassene vi er avhengige av som O2 oksygen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er drivhuseffekten?

A

I atmosfæren tar gasser som karbondioksid, metan og vanndamp opp varmestråling på vei tilbake til verdensrommet, og sender deler av varmen tilbake til jorden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan virker havet inn på klimaet?

A

Dekker 70 % av jordoverflaten, transporterer varme, frigjør varme, og lagrer varme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan virker en varmluftsballong?

A

Ved å varme opp luften inni ballongen slik at luften molekylene beveger seg raskere og trenger mer plass, derfor minker tettheten og øker volumet. Det fører til at luften inni ballongen blir lettere en luften utenfor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er lavtrykk?

A

Oppvarmet luftmasse er lettere en den kalde, og stiger oppover. Området der luften stiger blir det et «underskudd» av luft, da blir det lavtrykk. Lavtrykk er altså varm luft som stiger, og underskudd av luft, noe som gir lavt trykk eller mindre trykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er høytrykk?

A

Et område med kald luft er tyngre fordi molekylene er tettere sammen, og vil derfor synke. Da blir det et «overskudd» av luft i et høytrykk. Et høytrykk er altså kald luft som synker, og det er et høyt trykk eller mer trykk og tettere luft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor blir det lavtrykk og høytrykk?

A

På grunn av forskjeller i bakkens og vannets evne til å holde på varme, samt forskjeller på hvor solen varmer mest på jorden (ekvator).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er vind?

A

Utligning av trykk fra høytrykk til lavtrykk. Altså det «overskuddet» i høytrykket beveges mot det «underskuddet» i lavtrykket, for å utligne forskjellene. Vind er alltid luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er corioliseffekten?

A

Effekten av at jorden roterer, som gjør at bevegelse på et roterende legeme bøyes av til siden. Slik som at vindretningen ikke blir helt rett, men bøyes av til siden. Nord for ekvator mot høyre, sør for ekvator mot venstre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor blåser ikke vinden i rett linje fra høytrykk til lavtrykk?

A

Fordi corioliseffekten, altså at jorden roterer, gjør at vinden ikke blåser rett frem men bøyes av til siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan oppstår pålandsvind en varm sommerdag?

A

Når bakken oppvarmes av solen om dagen, blir luften over bakken også varmet opp og dermed blir den lettere og stiger til værs. Da blir det et lavtrykk langs bakken. Sjøen derimot blir ikke varmet opp like mye, og derfor synker luften ned her og det blir høytrykk i forhold til inne på land. For å utligne forskjellene beveger luften seg mot lavtrykket, og det blir da vind fra sjø mot land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvorfor dannes regnskyer ved lavtrykk?

A

Fordi der det er lavtrykk vil varm luft stige, og når varm luft stiger vil det fordampe til små vanndråper som tilslutt danner regnskyer. Luft som stiger, avkjøles og gir nedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan oppstår sommermonsunen i sørøst-Asia?

A

De store landmassene blir varmet opp om sommeren og det gir et stabilt lavtrykk over innlandet. Luften over Det indiske hav vil være kjøligere enn den over innlandet, noe som fører til et høyere trykk her enn på land. Derfor vil den fuktige luften fra Det indiske hav bevege seg mot lavtrykket på land for å utligne forskjellene i trykket. Det er sammenhengen mellom den fuktige luften som kommer inn, pluss lavtrykket over land, som fører til de enorme mengdene med nedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan oppstår monsunvind?

A

Ved at landmassene blir avkjølt om vinteren, noe som fører til at luften blir tettere og kaldere, det blir altså høytrykk. Luften beveger seg da mot lavtrykkene, varmere luft, sør for ekvator, og det blir da vintermonsun og monsunvind. Luften er da tørr og lite fuktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvorfor får vi subtropiske høytrykksoner?

A

Det er en prosess som starter ved at den varme luften over ekvator stiger til værs, avkjøles og danner nedbør. Deretter vil den avkjølte luften blåse nord og sør til ca 30 breddegrader. Her synker luften og danner relativt stabile høytrykk med mye sol og varme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er passatvind, og hvorfor blåser den fra nordøst på nordlige halvkulen?

A

Passatvind er vinden som blåser langs land fra de subtropiske høytrykksonene til lavtrykksonene ved ekvator. Den fullfører vindsirkulasjonen som danner de subtropiske sonene. Passatvind blåser fra nordøst på den nordlige halvkule fordi corioliseffekten gjør at vinden bøyes av mot høyre nord for ekvator.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvorfor får vi vestavinder?

A

Luft fra de subtropiske høytrykkene strømmer også nordover, og denne vinden blir bøyd av mot øst på grunn av corioliseffekten, altså jordrotasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er polarfronten?

A

Møtet mellom polare kalde vinder fra arktis og antarktis, og varm og fuktig luft fra vestavindsbeltet og subtropisk sone. Rundt 60 graders bredde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Forklar hvorfor New York og Roma har så forskjellig klima, selv om de ligger på nesten samme breddegrad.

A

Kald polarluft kan blåse helt sør til New York fordi det er relativt flatt terreng mot nord, mens Roma ligger beskyttet bak alpene som stopper opp for polarvinder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er jetstrømmen?

A

En kraftig vestavind som bukter seg i høyden rundt jorden på våre breddegrader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er fordampning og kondensasjon?

A

I luft er det mikroskopiske små vanndråper. Kondensasjon og fordampning skjer samtidig men i ulik grad. Fordampning er når vannmolekyler går fra de ørsmå vanndråpene. Kondensasjon er når vannmolekylene setter seg på mikroskopiske vanndråper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan vokser små vanndråper?

A

Vanndråper vokser når når de blir sendt til værs, fordi da blir de avkjølt, noe som øker kondensasjonen og minker fordampningen. Altså fler vannmolekyer fester seg sammen fordi de blir tettere under avkjøling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er doggpunktet?

A

Den høyden der kondensasjonen blir større en fordampningen. Her vokser de mikroskopiske vanndråpene veldig raskt til synlige dråper, og man kan se en flat skybunn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvorfor blir nedbør dannet?

A

Fordi varm luft stiger og avkjøles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvordan blir det haggel?

A

Når rester av kluper med snø og is som er dannet under sterk oppdrift, ikke rekker å smelte på veien ned. For eksempel i en kumulussky med sterke fallvinder i ytterkanten.

31
Q

Hva er konvektiv nedbør?

A

Nedbør fra skyer som er bygget opp ved at solen har varmet opp jordoverflaten og dermed luften over bakken, som gjør at luften stiger til værs og kondenserer under avkjøling.

32
Q

Hva er kumulusskyer?

A

Ofte høye bygeskyer som er dannet ved konveksjon, oppvarmet luft som stiger til værs med vannpartikler som kondenserer. Skyen stiger oppover så lenge luftmassen er varmere en luften rundt. Inni skyen er det sterk vind oppover og det blir dannet ispartikler som kan stige opptil 10 km i kraftige bygeskyer.

33
Q

Hvorfor blir det lyn og torden i en kumulussky?

A

Fordi når store partikler faller nedover og koliderer med partikler som stiger oppover, kan skape elektriske ladninger. Mellom de ulike delene av skyen kan det oppstå forskjellige elektriske ladninger, og de kan utlades ved at det slår gnister og lyn.

34
Q

Hvorfor kommer det tordensmell?

A

Fordi det lyner blir luften rundt utvidet plutselig på grunn av varmen. Utvidelsen høres som et smell.

35
Q

Hva slags nedbør er det i tropiske regnskoger?

A

Konvektiv nedbør, varm luft stiger og gir jevnt store nedbørsmengder hele året.

36
Q

Hva er en front?

A

Det markerte skillet mellom varme og kalde luftmasser som møtes.

37
Q

Hvorfor blir det et markert skille (en front) når varme og kalde luftmasser møtes?

A

Fordi luftmassene har forskjellig tetthet, varm lett luft blir løftet over kald tung luft.

38
Q

Hva er en varmfront?

A

Når varmluft, lavtrykk, kommer inn over kaldluft, høytrykk, og er på offensiven. Varmfronten løftes oppover over langs kaldluften, og blir avkjølt, noe som fører til skyer og nedbør. Fordi en kaldfront kan være flere hundre km lang, kan en varmfronten gi nedbør over lenger tid.

39
Q

Hva er en kaldfront?

A

Kaldluft som kommer innover mot varmluft, og presser varmluften opp foran seg. Det gjør at varmluften stiger raskere og brattere en i en varmfront, noe som gir nedbør i form av kraftige byger.

40
Q

Hva er frontnedbør?

A

Nedbør dannet når varmfront og kaldfront møtes. Varmluft avkjøles i høyden og gir nedbør.

41
Q

Hva er okklusjon?

A

Når en kaldfront tar igjen en varmfront og avsnører varm luft i høyden. Det gir ekstra kraftig nedbør fordi varmluften blir både løftet raskt opp og avkjølt, og presset sammen.

42
Q

Hva er forskjellen på en varmfront og en kaldfront?

A

Varmfront, lavtrykk, er lett varm luft som danner en front med varm luft over fronten. Kaldfront, høytrykk, er kald tung luft som danner en front med kald luft under fronten.

43
Q

Hva er orografisk nedbør?

A

Når varm og fuktig luft kommer innover land og blir presset opp av møtende åser eller fjell, blir den varme luften avkjølt og ender opp med skydannelse og nedbør. Dette skjer ofte på vestlandet med dets fjell rett i mot sjøen og polarfrontens lavtrykk.

44
Q

Hva er fønvind?

A

Vinden som kommer etter varmluft har passert fjell og åser, og luften synker igjen og blir varmere. Det blir en tørr og varm vind på lesiden.

45
Q

Skriv navnet på fem havstrømmer.

A

Labradorstrømmen, Golfstrømmen, Den ekvatorielle motstrømmen, Den nordatlantiske strømmen, og Den nordlige ekvatorialstrømmen.

46
Q

Hva er overflatestrømmer?

A

Relativt stabile havstrømmer som blir dratt med av vinden. De blir påvirket av både landmasser og corioliseffekten.

47
Q

Hvilken betydning har golfstrømmen for klimaet i Norge?

A

Uten golfstrømmen hadde det vært gjennomsnittlig 10 – 5 grader kaldere i landet, og opptil 20 grader kaldere om vinteren.

48
Q

Hva er oppvelling?

A

overflatestrømmene trekker viktige næringssalter opp fra dypet, til næring for plankton, som igjen blir næring for fisk. Dette er viktig for fiskerinæring i både Norge, Peru og California.

49
Q

Hva er en ekvatoriell motstrøm?

A

Strømmer som snur og går tilbake mot øst langs ekvator. Den ekvatorielle motstrømmen blir med jevne mellomrom svært sterk i Stillehavet, noe som endrer kysttrømmene langs sør-amerika, og reduserer oppveiling. Det kalles ofte El Niño.

50
Q

Hvilken måleenhet brukes for å angi havstrømmenes styrke?

A

Styrken angis i 1 sverdrup/Sv, etter den norske oseanografen Harald Ulrik Sverdrup. 1 Sv er lik en havstrøm på 1 million kubikkmeter per sekund, golfstrømmen på sitt sterkeste tilsvarer 40 Sv.

51
Q

Hva er dyphavsstrømmer?

A

Dype havstrømmer langt under havflaten, men som henger sammen med overflatestrømmene. Saltinnhold og temperatur bestemmer tettheten i dyphavstrømmene, og det er tetthetsforskjellene som er drivkraften. Med mye salt og kulde synker strømmen dypere.

52
Q

Hva menes med dyphavstrømmens «motor» øst for Grønnland?

A

At den varme golfstrømmen på vei nordøstover, vil vil fordampe vekk mye av oerflatevannet, noe som gjør det saltere. Lenger nord fryser en del av vannet til is, som får restvannet enda saltere og kaldere. Da blir strømmen tettere og synker til bunns før den blir dyphavstrøm sørover igjen.

53
Q

Hvor lang tid bruker dyphavstrømmene på én rundreise?

A

Dyphavstrømmene er langsomme og bruker rundt 1000 år på å fullføre en rundreise.

54
Q

Hvordan kan global oppvarming endre dyphavsstrømmene?

A

Ved at deler av grønnlandsisen kan smelte raskere og dermed påvirke «motoren» i golfstrømmen.

55
Q

Hva er klimasoner?

A

Områder på jorden med noen lunde samme forhold i temperatur og nedbør.

56
Q

Hvilke ulike klimasoner er på jorden?

A

Polart klima, temperert klima, tørt klima, tropisk klima, middelhavsklima, og fjell- og tundraklima.

57
Q

Beskriv kort temperert klima og middelhavsklima.

A

Middelhavsklima har milde vintre og tørre, men varme somrer. Temperert klima har kjølige vintrer og milde somrer.

58
Q

Nevn minst to faktorer som gjør at klimaet i Norge er mildt i forhold til beliggenheten.

A

Golfstrømmens varme som spres utover Norskekysten, det at Rocky Mountains presser vestavinden sørover så den tar opp varme før den når Norge, og at luften får god tid til å ta opp varme på sin vei over Atlanterhavet.

59
Q

Hva er kystklima?

A

Klima langs kysten med relativt kjølige somrer og milde vintrer. Norskekysten har en døgnmiddeltemperatur på rundt 0 grader, og havet er den viktigste faktoren, som holder på varme med omtrent 5 grader forskjell mellom sommer og vinter.

60
Q

Hva er innlandsklima?

A

Klima i innlandet som er beskyttet mot vestavind. Varme somrer og kalde vintrer, på grunn av bakkens evne til å bli oppvarmet og å avgi varme.

61
Q

Hva slags nedbørstype får kysten av Norge og fjellene innenfor?

A

Kysten får frontnedbør fra vestavinden som ha blåst over Atlanterhavet, og når luften presses opp av fjellene får vi orografisk nedbør.

62
Q

Hvor er det mest nedbør i Norge, og hvor er det minst nedbør?

A

Brekke i Sogn og Fjordane har mest nedbør gjennom året, med ca 3500 mm. Sjåk i Gudbrandsdalen har minst årlig nedbør med bare 280 mm.

63
Q

Hvorfor er det mer nedbør og storm om høsten og vinteren?

A

Fordi da er temperaturforskjellen mellom polarluften og vestavinden størst, slik lavtrykkene langs polarfronten blir sterkere.

64
Q

Hvordan bestemmes vindretningen av kraftige lavtrykk?

A

I høyden med lavtrykket hele tiden til venstre for vindretningen, mens mot bakken dreies på skrå inn mot lavtrykket på grunn av friksjon mot terrenget.

65
Q

Hvor blåser vinden langs terrenget?

A

Bøyer av for fjell og åser, men følger fjorder og daler.

66
Q

Hvem var Vilhelm Bjerknes?

A

Bjerknes var en professor i Bergen som kom med begrepene kaldfront, varmfront og polarfront, og å definere møtet mellom lavt og høyt trykk som en front. Han utviklet en teori som gikk ut på at om man kjente atmosfærens tilstand ved ett tidspunkt, kunne man beregne seg fram til tilstanden på et senere tidspunkt.

67
Q

Hvorfor er det vanskelig å varsle været mer en 5 dager frem i tid?

A

Kompliserte værprosesser, dårlig datagrunnlag, og det at små endringer i utgangsbetingelsene kan gi omfattende endringer i hele systemet etter tid.

68
Q

Hvordan var klimaet i Norge for 5000 år siden?

A

Så varmt at selv fjellviddene var skogkledde.

69
Q

Hva er «den lille istiden»?

A

En periode mellom 1500 til 1850 da isbreene gjorde framsteg og avlingene slo feil med hungersnød.

70
Q

Hva er beregningene til FNs klimapanel?

A

2 – 4 grader temperaturøkning over neste 100 år, og svært raske endringer i forhold til vanlige klimaendringer.

71
Q

Hvordan kan den forventede klimaendringen virke ugunstig på jordbruket i Norge?

A

Mye, blant annet mer sopp, sykdommer og skadedyr pga varmeøking, og vanskelig innhøstning med våtere jorder og større fare for erosjon på grunn av nedbørsøkning.

72
Q

Hvorfor vil faren for ras og skred øke i framtidens klima?

A

Fordi økt nedbør kan føre til blant annet at jorden blir mettet for vann, økt vannføring i områder med marin leire kan vaske ut saltet, og flere steinskred på grunn av økt økt frostforvitring i varmere klima der vinteren i dag er stabilt kald.

73
Q

Hva slags menneskeskapte forhold kan bidra til skadeomfang ved flom?

A

Drenering av jord og myrer, nedhogging, bebyggelse på utsatte steder, og feildimensjonert avløpsnett.