Kapittel 5 - Bølger, Lyd Og Lys Flashcards

1
Q

Hva er en svingning?

A

En svingning er en periodisk bevegelse mellom to ytterpunkter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er svingetid?

A

Svingetid, eller periode (T) er den tiden det tar for en hel svingning. Altså fra en ytterstilling og tilbake til samme ytterstilling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er enheten til periode? Hva er symbolet?

A

Symbol: T
Enhet: sekunder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en formel vi kan skrive for periode?

A

T = t/n hvor n er antall svingninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er likevektstilling?

A

Likevektstilling er den stillingen/ posisjonen et svingesystem har når den er i ro.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er utslag?

A

Avstanden fra likevektstillingen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er en amplitude?

A

En amplitude er det største positive utslaget. Altså den største positive avstanden fra likevektstillingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er frekvens?

A

Frekvens (f) er antall svingninger per tid

F= n/t
hvor n er antall svingninger

Enhets hertz (Hz)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er enheten til frekvens, og hva er denne enheten det samme som?

A

Enheten er hertz (Hz)

1Hz = 1/s som er lik s^-1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er sammenhengen mellom frekvens og periode?

A

f = 1/T

Når svingningene er raske er frekvensen høy/stor og perioden liten/kort.
Høy frekvens = kort periode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken formel kan man bruke når man skal lage en graf for svingninger?

A

Y(x) = Asin(kx)

Hvor x = tid
Y(x) = posisjonen ved tiden x
A blir større = større amplitude
K blir større = kortere periode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er egenfrekvens?

A

Den frekvensen et svingesystem får når det svinger fritt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er resonans?

A

Når et svingesystem blir påvirket av en periodisk kraft med samme frekvens som systemets egenfrekvens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er en bølge?

A

En bølge er svingninger som brer seg. Det er transport av energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva mener man med tversbølger?

A

I en tversbølge skjer svingebevegelsen på tvers av fartsretningen. Fartsretningen er for eksempel mot høyre, men svingebevegelsen går opp og ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er langsbølge?

A

I en langsbølge skjer svingebevegelsen langs fartsretningen. En fjær som dyttes frem og tilbake får fortetninger og fortynninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er en fase?

A

Punkter som har samme utslag og svingeretning til samme tid, er i fase med hverandre. For eksempel to bølgetopper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er bølgelengde? Hva er symbolet?

A

Bølgelengde: λ
Det er avstanden fra ett punkt i en bølge til det neste punktet som svinger i samme fase.

Avstanden mellom to bølgetopper er en bølgelengde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er enheten for bølgelengde?

A

Meter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er bølgefart? Hva er symbolet?

A

Bølgefart (v) er frekvensen ganger bølgelengden

v = f * λ

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er enheten til bølgefart?

A

Meter/sekund

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

For hvilke typer bølger gjelder formelen for bølgefart?

A

Både langsbølger og tversbølger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er mekaniske bølger? Kom med eksempler også

A

Mekaniske bølger er bølger som bare kan bre seg igjennom faste stoffer, væsker og gass.

Lydbølger, seismiske bølger(jordskjelv)

24
Q

Hva er elektromagnetiske bølger?

A

Elektriske og magnetiske svingninger som brer seg. Kan gå igjennom vakuum, i motsetning til mekaniske bølger.

Lysbølger, radiobølger

25
Q

Hvor kommer energien til en bølge ifra?

A

En bølgekilde

26
Q

Hva vil det si at en bølge blir reflektert?

A

Bølger som treffer en vegg, blir sendt tilbake.

27
Q

Hva mener man med innfallslodd?

A

Et innfallslodd er en rett linje som går vinkelrett ut fra veggen

28
Q

Hva er innfallsvinkel?

A

Innfallsvinkel er vinkelen mellom innfallslodd og fartsretningen for de innfallene bølgene

29
Q

Hva er refleksjonsvinkel?

A

Refleksjonsvinkel er vinkelen mellom innfallsloddet og fartsretningen for de reflekterte bølgene

30
Q

Hva sier refleksjonsloven?

A

Innfallsvinkelen er lik refleksjonsvinkelen

αi = αr

31
Q

Hvorfor skjer det brytning av bølger?

A

Brytning kommer av at bølgefarten forandrer seg. For eksempel når bølgene går fra et stoff til et annet, eller når vannbølger går fra dypt til grunt vann

32
Q

Hva skjer når det oppstår brenninger?(i vannbølger)

A

Vannbølgene havner over på grunt vann, går langsommere, og bølgetoppene ender opp med å ha høyere hastighet enn bølgedalene

33
Q

Hvordan oppstår brytning av lys?

A

Lyset går fra et stoff til et annet, og får endret hastigheten sin, fordi molekylene og lyset påvirker hverandre mer i et tettere stoff enn et tynnere stoff. Lyset blir dermed forsinket og får lavere fart når det går fra luft til vann.

34
Q

Nevn noen eksempler på brytning av lysbølger

A

Brilleglass, regnbue, når du ser på noe som ligger nedi vannet

35
Q

Hva vil det si at en bølge blir bøyd?

A

Når bølgene passerer en smal åpning og brer seg til sidene, blir de bøyd. (Tegne)

36
Q

Hva vil det si at to bølger interfererer?

A

De to bølgene er på samme sted til samme tid, og interfererer med hverandre når de virker sammen og lager et felles bølgemønster.

Utslaget i hvert punkt er summen av utslagene til hver bølge

37
Q

Hvilken formel kan vi bruke for samlet utslag?

A

y(t) = y1(t) + y2(t) hvor y(t) er samlet utslag, og de to andre er utslag for bølge 1 eller 2 ved tiden t

38
Q

Hva er konstruktiv interferens?

A

Når to bølger interfererer og møtes i samme fase(bølgetopp møter bølgetopp) får man konstruktiv interferens. Da blir amplituden større

39
Q

Hva er destruktiv interferens?

A

Når to bølger interfererer og møtes i ulike faser(bølgetopp møter bølgedal) vil deg oppstå destruktiv interferens. Da blir amplituden lik 0

40
Q

Hva er forskjellen mellom støy og toner?

A

Periodiske lydsvingninger gir toner, mens lydsvingninger som ikke er periodiske gir støy

41
Q

Hva slags type bølger er lydbølger?

A

Langsbølger. De har trykkvariasjoner som treffer øret og får trommehinnen til å bevege seg med samme frekvens.

42
Q

Hva skjer med lydfarten når temperaturen øker? Hvorfor?

A

Den øker. Fordi trykkvariasjonene i lydbølgene forplanter seg når molekylene i gassen kolliderer, og det skjer oftere i en varm gass. Dermed går det raskere

43
Q

Ranger de tre tilstandsformene ut ifra hvor lydhastigheten er lavest, til høyest.

A

Lavest i gass, raskere i væske, raskest i fast stoff

44
Q

Hva må til for at lys skal bli bøyd i en spalte?

A

Spalten må være svært smal, mindre enn 1mm.

45
Q

Hva mener vi med at to lyskilder er koherente?

A

De svinger i takt, med samme frekvens.

46
Q

Hvordan skaffer vi oss koherente kilder til interferensforsøk?

A

Man kan bruke laser, som har stor grad av koherente bølgekilder. Vanlig lys fra en lyspære har lite koherente bølgekilder

47
Q

Hvordan kan lysbølger gi mørke i et dobbeltspalteforsøk

A

Ser vi på lys i bølgemodellen, så vil det bli mørke der bølgene møtes i ulik fase, altså der det er destruktiv interferens.

dsinθ = (n-1/2)λ hvor n = (1,2,3…)

48
Q

Hvordan viser et gitterforsøk at rødt lys har større bølgelengde enn grønt lys?

A

Når vi sender laser med rødt og grønt lys mot et gitter:
Grønt lys har kortere λ enn rødt lys, altså er sinθ mindre.
I nulte ordens maksimum vil det være både rødt og grønt lys
Deretter på hver side vil første ordens maksimum for grønt være (siden θ grønt er mindre enn for rødt)
Ytterst vil vi få første ordens maksimum for rødt.
Dermed ser man at den med størst λ havner ytterst for den har større sinθ

49
Q

Hva er lysmaksimum?

A

Der man kan se synlig lys når man sender lys igjennom to spalteåpninger. Det er der lysbølgene møtes i samme fase og gir konstruktiv interferens

50
Q

Hvilken formel kan vi bruke om lysmaksimum i dobbelspalteforsøk?

A

dsinθ = nλ

51
Q

Hvilken formel kan vi bruke om lysminimum i dobbeltspalteforsøk?

A

dsinθ = (n-1/2)λ

d = avstand mellom spalteåpningene
θ = avbøyongsvinkelen (tegne)
n = ordenstallet for lysminimumet
λ = bølgelengden
52
Q

Hva er lysets hastighet i lufttomt rom?

A

300 000 km/s altså 300 000 000 m/s

53
Q

Hva er nulte ordens maksimum?

A

I midten mellom spalte 1 og 2 er det like mange bølgelengder fra s1 og s2.
Tegne og forklare videre:
Forskjell i avstand fra s1 og s2 til A er a1 - a2 = 0

54
Q

Hva er første ordens lysmaksimum?

A

Der det blir lysmaksimum, symmetrisk på hver side av nulte ordens lysmaksimum.
Tegne og forklare videre:
B1 - B2 = 5λ - 4λ = 1λ
Altså én bølgelengde

55
Q

Hva er θ?

A

Avbøyingsvinkelen

56
Q

Hva er dsinθ det samme som?

A

Δs, altså veiforskjellen mellom spalteåpningene

57
Q

Hva er Δs det samme som?

A

n*λ eller også dsinθ