Kapittel 10 - Fysikk Og Teknologi Flashcards
Hva er energibånd?
Atomer i faste stoffer har energier ordnet i energibånd. Det kan være ulike energigap mellom disse båndene. Vi har to typer:
Valensbånd - øverste av energibåndene hvor elektronene er bundet til bestemte atomer(nærmere kjernen enn ledningsbånd)
Ledningsbånd - de nederste båndene hvor elektroner beveger seg fritt fra atom til atom. (Lengre unna kjernen enn valensbånd)
Det kan gå strøm igjennom det faste stoffet bare hvis det blir eksitert til ledningsbåndet.
Hva er en isolator?
En isolator er et stoff hvor energitapet mellom ledningsbåndet og valensbåndet er stort(>10 eV). Da er det få elektroner i ledningsbåndet og det må mye energi til for å eksitere de opp dit. Altså er det få elektroner som lett beveger seg fra atom til atom. Selv om man kobler til høy spenning blir strømmen lav, og resistansen dermed stor.
Eks plast, glass, porselen.
Hva er en halvleder?
En halvleder er et stoff som har et lite energigap mellom valensbåndet og ledningsbåndet (< 3eV). Altså er resistansen noe lavere enn i isolatorer. Eks silisium, karbon, germanium. Halvleder kan også dopes
Hva er en leder?
Det er stoffer hvor valensbåndet og ledningsbåndet til atomet overlapper hverandre. Altså er det alltid elektroner i ledningsbåndet, og deg trengs ikke termisk energi for å eksitere atomene til å lede bedre. Resistansen er lav, og strømmen blir høy selv om spenningen er relativt lav. Eks sølv kobber og aluminium
Hva er sammenhengen mellom temperatur og resistans i ledere og halvledere?
Hos isolatorer og halvledere vil resistansen synke dersom temperaturen øker. Det er fordi temperaturen tilfører termisk energi til isolatoren/halvlederen som den bruker til å eksitere atomene. Dermed får stoffet flere ledningselektroner, og resistansen synker.
Hos ledere vil resistansen øke dersom temperaturen øker. Det er fordi disse stoffene ikke trenger termisk energi for å eksitere flere ledningselektroner. Tvert imot vil den termiske energien få atomene til å vibrere, og gjøre det vanskeligere for elektronene å passere igjennom lederen. Dermed øker resistansen (eks hund i folkemengde)
Hva er en negativ ladningsbærer?(halvledere)
Et elektron. Når en spenningskilde kobles til en halvleder, begynner ledningselektronene å bevege seg. Man får en strøm igjennom halvlederen, og de har en negativ ladning i motsatt retning av strømretningen.
Hva er en positiv ladningsbærer? (Halvledere)
Det er positive hull. Når et valenselektron eksiteres til ledningsbåndet og begynner å bevege seg, blir atomet det forlot stående igjen med netto positiv ladning. Dette kaller vi positivt hull. Atomene kan stjele elektroner fra naboatomet, og på den måten «beveger» det positive hullet seg bortover.
Hva er doping av halvledere?
Man erstatter enkelte atomer i et rent stoff med fremmede atomer.
Hva er en n- halvleder?
Hvis man tilsetter et fremmed atom(fosfor) - som har et løst elektron - i et stoff med halvledere(silisium) vil elektronet overføres(doneres) til et av naboatomene(silisium). Det fremmede atomet(fosfor) vil stabilisere seg og ikke motta eller sende flere elektroner. Stoffet har nå mest negative ladningsbærere. De befinner seg i ledningsbåndet
Fosfor har 5 valenselektroner
Hva er en p-halvleder?
Man kan sette et fremmed atom(bor) - som har underskudd av ett elektron - inn i en halvleder(silisium). Da vil det fremmede atomet motta et elektron for å danne samme bindinger som halvlederen. Det vil ikke sende eller motta flere elektroner. Naboeletronet som «mistet» sitt elektron står igjen med et positivt hull som «beveger» seg bortover. Stoffet har da mest positive ladningsbærere. Her skjer ladningstransporten i valensbåndet ved at elektronet hopper fra hull til hull.
Bor har 3 valenselektroner
Hva er en diode?
En n-halvleder og p-halvleder satt sammen. Den leder strøm i bare én retning.
Diffusjon av elektroner fra p til n vil føre til en spenningsbarriere mellom halvlederne. Det hindrer flere elektroner fra å diffundere.
Hva er sperreretning?
Når man kobler n-halvlederen til plussiden av en spenningskilde, og p-halvlederen til minussiden, vil det nesten ikke gå noen strøm gjennom dioden. Det er fordi de negative elektronene i n-halvlederen blir trukket mot pluss, og de positive hullene i p-halvlederen blir trukket mot minus. Da øker forskyvningen av ladning i grenseområdet, og vi får en større spenningsbarriere. Grenseområdet blir nesten fritt for ladningsbærere, og da kan det ikke gå strøm. (Tegne)
Hva er lederetning?
Når man kobler n-halvlederen til minuspolen på en spenningskilde og p-halvlederen til pluss, vil det gå strøm igjennom dioden. Det fører til at ladningsbærere blir trukket mot grenseområdet(vekk fra polene). Da blir spenningsbarrieren mindre, og forsvinner helt dersom spenningskilden har høyere spenning enn det spenningsbarrieren hadde i utgangspunktet(terskelspenning). Dermed kan ladningsbærere bevege seg fritt og det går strøm igjennom dioden.
Hva er lysdiode?
En lysdiode er en diode som sender ut lys. (LED) Elektroner «faller» ned i positive hull når de går fr n-halvlederen til p-halvlederen i grenseområdet når det går strøm. Dersom denne overgangen/fallet skjer i ett sprang, mister elektronet en energi som er lik energigapet mellom valensbåndet og lederbåndet. Energien sendes ut som et foton med en energi lik
f= Eg / h
Hvor Eg er lik energigapet, og h er plancks konstant
Hvordan fungerer en solcelle?
Det er det motsatte av en lysdiode. Her bruker dioden lyset som en spenningskilde til å lage strøm.
Dersom fotoenergien i lyset E=hf er minst like stor Eg i halvlederen, kan dioden absorbere elektromagnetisk stråling. I grenseområdet mellom n og p i dioden er det en spenningsbarriere. Barrieren gjør at frie elektroner lan gå fra p til n men ikke tilbake. Det blir tomt for de få ledningselektronene i p-halvlederen. Når lysstrålingen treffer atomer i p-halvlederen eksiteres elektroner fra valensbåndet til ledningsbåndet. På grunn av spenningen vil disse ekskterte elektronene gå rett over til n, og det bygger da seg opp negativ ladning i n og positiv i p.
Hvis man kobler til en ytre krets vil elektronene returnere til p-halvlederen via denne kretsen. Dermed virker solcellen som en spenningskilde.
F større/lik Eg/h