Kapittel 3.3

Question 1

Hva er hydrokarboner og hva kan de brukes til

Answer 1

Hydrokarboner er organiske forbindelser som kun inneholder grunnstoffene karbon og hydrogen. Karbon har 4 elektroner i ytterste elektronskall og kan danne 4 elektronparbindinger med andre atomer. Hydrogen har ett elektron i ytterste skall og kan danne én enkel elektronparbinding med andre atomer. Den enkleste forbindelsen som kan lages av hydrogen og karbon, har formelen CH4. Hvert molekyl består av ett karbonatom og fire hydrogenatomer bundet sammen med enkle elektronparbindinger. Forbindelsen kalles metan. Metan er en fargeløs og brennbar gass. Vi finner store mengder metan i olje- og gassfeltene i Nordsjøen. Metan kalles gjerne sumpgass, naturgass eller biogass alt etter hvor vi finner den. Biogass er en blanding av metan og karbondioksid. Andelen av metan ligger ofte mellom femti og seksti prosent. Metan dannes når biologisk materiale, som plante- og dyrerester, matavfall og kompost, brytes ned uten at det er oksygen til stede. Metan kan også dannes i magen til drøvtyggere,

Question 2

Alkaner?

Answer 2

Karbonatomene kan lett danne kjeder med hverandre. Noen karbonkjeder er rette, andre har forgreininger. De enkleste hydrokarbonene kalles alkaner. Her er karbonatomene bundet sammen med enkle elektronparbindinger. Tabellen viser de fem første alkanene. Alkanene har navn som slutter på -an. Den generelle formelen til alkanene er CnH2n+2, der n er antall karbonatomer.
Her ser du at C5H12 har fått navnet pentan. Det kommer av at det har 5 karbonatomer (penta = 5). De to neste alkanene heter heksan (heksa = 6) og heptan (hepta = 7). Alkaner med 5 eller flere karbonatomer får navn etter hvor mange karbonatomer som fins i karbonkjeden.
Smelte- og kokepunktet til alkanene øker med antallet C-atomer i karbonkjeden. Metan, etan, propan og butan er gasser ved romtemperatur. Propan er mye brukt til gasskomfyrer og gassgriller. Butan brukes i gassbrennere, lightere og noen ganger som drivgass i gassbokser.

Alkaner med 5-10 karbonatomer er væsker ved romtemperatur. De har mange bruksområd

Question 3

Metan?

Question 4

Etan, propan, og butan?

Question 5

Fullstendig og ufullstendig forbrenning

Question 6

Organiske løsemidler

Question 7

Alkener

Question 8

Fra alken til plast

Answer 8

Råmateriale: Alkener, såsom ethen (C2H4) og propen (C3H6), fungerer som råmaterialer til plastproduktion. Disse molekyler indeholder dobbeltbindinger mellem kulstofatomer, hvilket gør dem reaktive og i stand til at gennemgå polymerisation.

Polymerisation: Alkenerne polymeriseres ved at bryde dobbeltbindingen og forbinde de resulterende enkeltbindinger med andre alkener for at danne en lang kæde af gentagne enheder. Dette resulterer i dannelsen af en polymer, hvor mange små enheder (monomerer) er forbundet for at danne en stor molekylær struktur.

Tilføjelse af katalysatorer: For at lette polymerisationsprocessen anvendes katalysatorer ofte. Disse stoffer hjælper med at initiere reaktionen og øge dens hastighed. For eksempel bruges Ziegler-Natta-katalysatorer i polyethylenproduktion.

Kontrol af polymerens egenskaber: Under polymerisationsprocessen kan forskellige betingelser og tilsætningsstoffer styre egenskaberne ved det endelige plastprodukt, såsom dens hårdhed, fleksibilitet, farve og kemiske modstandsdygtighed.

Formning og behandling: Når polymeren er skabt, kan den formes og behandles efter behov. Dette kan omfatte processer som sprøjtestøbning, ekstrudering og blæsestøbning for at skabe de ønskede plastgenstande eller materialer.

Question 9

Alkyner

Question 10

Navnsetting alkaner, alkener og alkyner